Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren om situsjonen for arbeidslause sosialhjelpsmottakarar:

I et forslag til samarbeidsavtale mellom arbeidsmarkeds- og sosialetaten blir det stilt strenge krav til hvem som skal regnes som reell arbeidssøker og få bistand fra arbeidskontoret. Et av kravene er at en arbeidsløs som går på sosialhjelp, må ha ordnede boforhold med fast adresse.

Hva vil statsråden i samarbeid med sosialministeren gjøre for å forhindre at arbeidsløse sosialhjelpsmottakere blir kasteballer mellom offentlige etater?

Statsråd Gunnar Berge: Arbeidsledige sosialhjelpsmottakere utgjør en sammensatt gruppe. Mange vil ha behov for tjenester fra flere etater for å kunne oppnå en vellykket rehabilitering. Her vil en effektiv samordning av virkemidlene både fra sosialetat, trygdeetat og arbeidsmarkedsetat ofte være nødvendig for å få disse klientene over i en aktiv situasjon med ordinært arbeid eller utdanning. En effektiv samordning krever en klar og fastlagt ansvarsdeling mellom de involverte etater.

På denne bakgrunn har Arbeidsdirektoratet nylig sendt ut en skisse til samarbeidsmodell mellom arbeidsmarkedsetaten og sosialetaten. Viktige elementer i denne samarbeidsavtalen er klargjøring av ansvar og oppgaver, etablering av strukturerte samarbeidsrelasjoner og rutiner som sikrer at arbeidsledige sosialhjelpsmottakere i størst mulig grad får et hensiktsmessig tilbud. Formålet med klargjøring av ansvar er at søkerne skal få et tilbud ut fra den enkeltes behov og fra den instans som har ansvar og kompetanse for å gjøre dette. Ved at det inngås konkrete avtaler for den enkelte klient og saksbehandlere ved vedkommende arbeidskontor og sosialkontor kan en nettopp sikre at søkeren og samarbeidende etater får konkret fastlagt sine oppgaver og ansvar. Dermed unngår en nettopp det problemet at arbeidsledige sosialhjelpsmottakere blir kasteballer mellom etatene. Sosialtjenesten er forpliktet til å finne midlertidig husvære for den som ikke klarer dette sjøl. Slikt husvære skal være tilstrekkelig for å bli betraktet som reell arbeidssøker i forhold til bosted. Kravet om ordnede boforhold har sin bakgrunn i at arbeidskontoret må kunne nå arbeidssøkeren på en adresse. Kravet er medtatt i et vedlegg til det skisserte eksempel på avtale laget av Arbeidsdirektoratet, og jeg forutsetter at en under utarbeidelse av de konkrete avtaler med den enkelte klient finner hensiktsmessige løsninger på dette punktet. De skisserte krav er ikke stilt opp for å virke ekskluderende på service, men for å klargjøre ansvar og problemer.

Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet mellom sosialetaten, arbeidsmarkedsetaten og trygdeetaten i forhold til personer med sammensatte problemer. I velferdsmeldingen, som vil bli lagt fram i nær framtid, vil Regjeringen gi en drøfting av dette spørsmålet. Dette vil bli fulgt opp gjennom bl.a. revidering av fellesrundskrivet fra Kommunal- og arbeidsdepartementet og Sosialdepartementet fra 17. juli 1991 om samarbeidet mellom arbeidsmarkeds- og sosialetaten om unge arbeidsledige sosialhjelpsmottakere. Her vil en gi en nærmere presisering av ansvaret og oppgavefordelingen mellom etatene. Formålet med et slikt rundskriv er nettopp å forhindre at arbeidsløse sosialhjelpsmottakere blir kasteballer mellom offentlige etater. Målet for samarbeidet skal være å sikre at arbeidsledige kommer i arbeid eller utdanning, og at personer som trenger annen bistand, får dette fra de instanser som kan hjelpe.

Erling Folkvord (RV): Eg må takke for svaret, som iallfall fortel at den som skal revidere rundskrivet av 17. juli 1991, kjem til å få seg ein tilleggsjobb i løpet av året!

Eg oppfattar det elles som at det manglar konkrete tiltak mot det kasteballsyndromet som har balla veldig på seg dei siste åra, og som er eit tilleggsproblem for den gruppa som det er snakk om her.

Eg skal nøye meg med eit konkret spørsmål til statsråden: Trur statsråden på si side at bemanningsreduksjonane i arbeidsmarknadsetaten - som har mista fleire hundre stillingar sidan nyttår på grunn av budsjettkutt - har gjort arbeidskontora betre eller dårlegare eigna til å unngå at arbeidslause sosialhjelpsmottakarar blir kasteballar?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg tror nok at en uten videre må kunne innrømme at det fortsatt er et problem å finne gode samarbeidsrutiner mellom de ulike etatene, i dette tilfellet altså arbeidskontorene og sosialkontorene. Det har sammenheng med at sosialkontorene er kommunale og arbeidskontorene statlige kontorer. Disse problemstillingene vil bli tatt opp i større bredde i velferdsmeldingen, som etter mine opplysninger vil passere statsråd den 9. juni og dermed gi Stortinget et godt grunnlag også for å vurdere det spørsmålet videre, hvordan vi kan få til en bedre koordinering.

Så til neste spørsmål, om jeg var av den oppfatning at arbeidsmarkedsetaten var satt godt i stand til å ta seg av denne oppgaven. Ja, det må en se i det perspektiv at arbeidsmarkedsetaten i 1990 - nå tar jeg det fra hukommelsen, så jeg tar et lite forbehold - hadde godt og vel 2.000 ansatte. I dag har de over 4.000 (presidenten klubber). Det har vært en formidabel oppbygging av arbeidsmarkedsetaten, og følgelig bør den også være bedre i stand til å ta denne type oppgaver.

Erling Folkvord (RV): Eg synest nesten det var synd at klubba vart brukt her, for da presidenten gjorde det, var det enda fire år igjen frå det tidspunktet som statsråden omtalte, og fram til det som eg spurde om. Eg spurde jo om reduksjonen i talet på tilsette frå 1. januar i år og fram til nå i slutten av mai har gjort arbeidskontora betre eller dårlegare eigna til å unngå at folk blir kasteballar.

Etter mitt syn handlar dette om m.a. to forhold. Det eine er: Kva slags grunnleggande menneskesyn er det som pregar leiinga i dei etatane som arbeider i forhold til arbeidslause sosialhjelpsmottakarar? Det andre er: Kor mange tilsette er det som får moglegheit til å arbeide med slike saker? Eg meiner at talet på tilsette i dei respektive etatane innverkar på om dei behandlar folk som kasteballar eller ikkje. Og da må eg i tillegg til det førre spørsmålet, som eg gjentok, spørje: Meiner statsråden at talet på tilsette i dei to etatane det gjeld, har noko å seie for om folk blir behandla som kasteballar eller ikkje?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg tror ikke det er antall ansatte i sosialetaten eller på arbeidskontorene som er avgjørende for hvordan de behandler sine klienter. De skal behandles med respekt og selvfølgelig få all den service som disse etatene kan yte, uansett bemanningssituasjon. Jeg er overbevist om at det også er utgangspunktet for dem som arbeider i disse etatene. Og jeg tror derfor ikke det er noen grunn til å stille spørsmålstegn ved det menneskesyn som preger dem som er ansatt i disse etatene. Og jeg oppfatter selvfølgelig heller ikke Erling Folkvord dit hen at han stiller spørsmålstegn ved det.

Når det gjelder antall ansatte, holder jeg fast ved at det må en se i et noe litt lenger tidsperspektiv. Det står ca 240 årsverkshjemler ubesatt i arbeidsmarkedsetaten, men det må en se i lys av det har vært en veldig sterk oppbemanning i løpet av de siste år - det er etablert flere arbeidskontorer, samtidig som situasjonen på arbeidsmarkedet er sterkt forbedret. Jeg mener derfor at arbeidsmarkedsetaten nå har rimelig brukbar kapasitet til å ta seg av også denne oppgaven.