Jorunn Ringstad (Sp): Eg skal få stille fylgjande spørsmål til kyrkje-, utdannings- og forskingsministeren:

I ein artikkel i tidsskriftet Forskningspolitikk nr. 1/95 blir det hevda at satsinga på forsking, spesielt samfunnsforsking, har vorte sterkt svekt gjennom dei to første åra til Norges forskningsråd.

Kva er statsråden si vurdering av dette?

Statsråd Gudmund Hernes: Den offentlige satsingen på forskning økte sterkt i perioden fra 1987 til 1993. De siste to årene har imidlertid nivået på de samlede offentlige FoU-bevilgningene holdt seg omtrent stabilt, og bevilgningene til Forskningsrådet er gått noe ned. Dette har sammenheng med den generelle budsjettpolitikk og ønsket om å redusere underskuddet på statsbudsjettene. Jeg minner i den forbindelse om at Stortinget for 1994 reduserte bevilgningene til forskning utover Regjeringens forslag.

Innenfor de reduserte rammer er det nødvendig å foreta visse prioriteringer. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har valgt å prioritere grunnforskningen og den humanistiske forskningen spesielt - prioriteringer som Stortinget har sluttet seg til. De to siste årene har det derfor vært nødvendig å skjære ned på andre områder. Dette har i første rekke rammet anvendt samfunnsvitenskapelig forskning.

De samlede driftsutgiftene innenfor samfunnsvitenskapelig forskning økte jevnt fra 1983 til 1993. Det samme gjelder forskningsrådsbevilgningene. I 1993 beløp de samlede utgiftene til norsk samfunnsvitenskapelig forsknings- og utviklingsarbeid seg til 1,29 milliarder kr, en nominell økning på ca 10 % sammenlignet med 1991. Norges innsats innen samfunnsforskning - i kroner pr. innbygger - ligger således høyest i Norden, og høyere enn i de fleste OECD-land.

Når det gjelder Norges forskningsråd, er det for 1995 samlet bevilget ca 2,3 milliarder kr, en nominell nedgang på ca 2,5 % sammenlignet med 1993. Korrigerer vi for en del budsjettekniske endringer, er reduksjonen reelt sett noe større.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets bevilgning til forskningsformål i Norges forskningsråd er reelt sett redusert med nærmere 10 % fra 1993 til 1995. Samfunnsforskningen i Norges forskningsråd finansieres dels over Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets bevilgninger til forskningsformål, dels gjennom øremerkede programbevilgninger fra en rekke departementer. Forskningsrådet kanaliserer bevilgningene i hovedsak gjennom områdestyret for Kultur og samfunn.

I Kultur og samfunns budsjett for 1994 ble det satt av 91 mill. kr av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets midler til samfunnsvitenskap, en nedgang på 25 mill. kr, eller 27 %, sammenliknet med 1993. Det er sannsynligvis denne nedgangen som ligger bak bekymringen for samfunnsforskningens stilling. Nedgangen er imidlertid delvis kompensert ved en økning i bevilgningene fra andre departementer i 1994 og 1995 og skjer på bakgrunn av en meget sterk vekst gjennom mange år.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har et spesielt ansvar når det gjelder finansieringen av grunnforskning. Når det gjelder den delen av bevilgningen som går til samfunnsvitenskap og humaniora, har vi derfor bedt Forskningsrådet prioritere grunnforskning. En slik prioritering er selvsagt ikke uproblematisk. Stortinget har sluttet seg til departementets forslag og har til dels forsterket ønsket om en prioritering av grunnforskningen, herunder spesielt bevilgningene til humanistisk forskning.

Nedgangen på Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets budsjett til anvendt samfunnsforskning vil neppe få alvorlige konsekvenser. Det er viktig å være klar over at det også via de andre områdene i Forskningsrådet, og ikke minst utenfor Forskningsrådet, kanaliseres betydelige beløp til samfunnsrettet forskning.

Jorunn Ringstad (Sp): Eg vil takke statsråden for svaret.

Eit effektivt forskningsråd kan og bør spele ei viktig rolle i forskinga her i landet. Men det er jo eit vilkår at Forskningsrådet både får rammevilkår, budsjett og handlefridom til ei utvikling i rett retning. For sterke politiske føringar, store variasjonar i løyvingar frå år til år saman med sterk øyremerking kan avgrense Forskningsrådet sine moglegheiter til meir sjølvstendig å styre utviklinga i sitt arbeid. Av mange blir det òg stilt spørsmål ved struktur og storleik med tanke på balanse mellom heilskap og oppdeling i område innafor forskinga.

Eg vil få stille statsråden eit tilleggsspørsmål: Meiner statsråden at Norges forskningsråd i dag har funne si form med tanke på organisering og også med tanke på dei områda som Forskningsrådet har gitt prioritet som satsingsområde?

Statsråd Gudmund Hernes: Når det gjelder Forskningsrådets struktur, tror jeg en har funnet en god form med inndelingen i de seks områdestyrene. Når det gjelder størrelse, har Forskningsrådet selv gått inn for å skjære ned på de administrative utgifter både i dette og det kommende år, og det er selvsagt for å skaffe større rom for bruk av en større andel av de samlede midler til forskning.

Når det gjelder prioriteringen mellom de ulike områder, kommer det føringer fra Stortinget, og de går i den retning som jeg sa, altså prioritering av grunnforskning med spesiell vekt på humanistisk forskning og også teknisk naturvitenskapelig forskning. Gitt at man prioriterer de områdene, er det ikke så mye igjen å ta av, og gitt at summen går ned, er det da noe annet som må gi etter, det er det som ikke er prioritert, og det har altså fra Stortingets side vært samfunnsforskningen.

Når det ellers gjelder prioriteringer, er det også klart at et visst skjønn må kunne utøves av Forskningsrådets styre hvis de skal ha den strategiske rolle som de er tillagt. Men det legges her selvsagt stor vekt på føringene fra Stortinget.