Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

De estetiske fagene forming, musikk og drama er redusert i omfang og vekttall i den nye Rammeplan for førskolelærerutdanning. Dette vil svekke førskolelærernes kunnskaper og ferdigheter knyttet til de estetiske fags plass i barns utvikling og læring gjennom lek og skapende aktiviteter.

Hva er begrunnelsen for å redusere bare de estetiske fag i den nye rammeplanen?

Statsråd Gudmund Hernes: Det lå klare politiske forutsetninger til grunn da arbeidet med revisjon av Rammeplan for førskolelærerutdanning ble satt i gang. St.meld.nr.40 (1990-1991), Fra visjon til virke, la følgende føringer for revisjonsarbeidet: Styrking av førskolelærerutdanningen i forhold til leder- og veilederfunksjonen, norsk og naturfag med miljølære. Videre var det forutsatt en omlegging til bruk av vekttall for de ulike utdanningsenhetene, som i allmennlærerutdanningen. Det heter også at det skal foretas en gjennomgang av de faglig-pedagogiske studiene, der en både trekker inn styrking av norsk og vurderer det samlede omfang og den faglige integreringen av oppleggene.

I den forrige Rammeplan for førskolelærerutdanning var de ulike komponentene i utdanningen ikke vekttallsfestet, men det het i planen at de skal være likeverdige og ha om lag samme omfang. Som nevnt var det bestemt at tre fag skulle opprioriteres etter den nye planen. For å lette påbyggingsmulighetene i studiet var det naturlig å gi disse fagene 5 vekttall hver. Følgelig måtte andre fag gis færre vekttall enn et tidligere tenkt gjennomsnitt.

I løpet av revisjonsarbeidet ble det reist forslag om å ta inn matematikk som nytt fag i førskolelærerutdanningen. Hensynet til førskolelærernes viktige oppgave i forbindelse med 6-årig skolestart gjorde at jeg støttet dette forslaget og tok inn 2 vekttall forberedende matematikk i planen. Jeg valgte videre ikke å svekke kroppsøvingsfaget. 6-åringer har stort behov både for fysisk utfoldelse og for tilegning av kunnskaper. Jeg ønsket heller ikke å redusere undervisningen i religion/etikk i førskolelærerutdanningen, noe som også var foreslått.

Jeg vil understreke at de faglig-pedagogiske studier fortsatt skal ses på som et tverrfaglig arbeidsområde, noe som har vært en grunnpilar i førskolelærerutdanningen. Dette gjelder i særlig grad de praktisk-estetiske fagene. Forming, musikk og drama ble derfor samlet gitt 10 vekttall. Dette innebærer en svært liten reduksjon i forhold til det tidligere tenkte gjennomsnitt. Samlet utgjør disse fagene fortsatt en stor og sentral del av førskolelærerutdanningen. Vi vil også oppmuntre høgskolene til tverrfaglig arbeid der flere fag trekkes inn.

Det er nå satt i gang arbeid med å utvikle rammeplaner for fordypningsenheter i førskolelærerutdanningen. Det er bestemt at det skal utvikles egne rammeplaner for fordypning i musikk, forming og drama. Erfaringsmessig velger mange studenter praktisk-estetiske fag som fordypning. Med 10 vekttall i bunnen og 10 vekttall fordypning innen ett av disse fagene i tillegg vil det fortsatt utdannes førskolelærere med et høyt kompetansenivå innen de praktisk-estetiske fagene.

De endringer som er gjort i ny Rammeplan for førskolelærerutdanning, forutsettes ikke å svekke de praktisk-estetiske fags plass i barns utvikling og læring. Det vil nå utdannes førskolelærere som i tillegg har bedre kompetanse også på andre områder som er sentrale for arbeidet i barnehagene.

La meg legge dette til: Det er noen som mener at det er en motsetning mellom forming, musikk og drama og f.eks. norsk, matematikk og naturfag. Dette er selvsagt feil. Norskfaget kan ikke tenkes uten tonesetting, instrumenter er teknologi, og det er et nært slektskap mellom musikk og matematikk - ja, mellom matematikk og mystikk for den saks skyld. Allerede Normalplan for Landsfolkeskulen sa det slik:

Når ein fører diktarane sine ord fram i song, har dei gjerne ein verknad som går djupt i mannehugen

Og taler noen om barns lek, er det siste de må glemme, både ordlek og tallek.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg kan ikke være enig i at en reduksjon ikke betyr en svekkelse av fagenes stilling. Disse estetiske fagene har stått sterkt i førskolelærerutdanninga tidligere, og fagutviklinga er kommet langt. Det er sterke begrunnelser for at fagene har hatt en slik posisjon. Førskolelærerstudentene har dårlig bakgrunn i disse fagene når de starter sine studier. Dessuten har ledende pedagoger i Norden påpekt viktigheten av å styrke barnehagesektoren ved nettopp å styrke de estetiske fagene. Og sist, men ikke minst: Begrunnelsen for satsinga på disse fagene slås kraftig fast i både rammeplan for barnehagen og den nye Rammeplan for førskolelærerutdanning.

Det som skal stå i sentrum for førskolelærernes virksomhet, er det hele mennesket, barnets mulighet for å utvikle en egen identitet. Sentralt står å favne og utløse barnets skapende evne til erkjennelse, til innlevelse, til opplevelse og til deltakelse. Hvordan tror statsråden man kan klare å oppfylle slike mål ved å redusere de estetiske fagenes plass og vektlegging i utdanninga av førskolelærere?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg synes dette spørsmålet tyder på en veldig firkantet tenkning. Hvordan i all verden kan man på den ene siden snakke om et skapende menneske og det hele mennesket, men så forutsette at det ikke er noen skapende utfoldelse f.eks. i omgangen med tall, i omgangen med språk og i omgangen med naturfag?

Det som må være viktig for oss, er å styrke det estetiske innslaget i alle fag, og det er klart at det er et slikt innslag f.eks. også i omgangen med tall og med bokstaver. Og hvis nå representanten mener at man ikke skulle tatt noe fra disse fagene, må mitt spørsmål være: Hva ville man da kutte ned på for å ivareta de hensyn som Stortinget har sagt skal ivaretas, nemlig styrking av de fagene jeg nevnte?

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker igjen for svaret.

Det ville vært naturlig om departementet spurte fagmiljøene om dette, for det er nemlig departementet som har bestemt at de to vekttallene som nå skal tilføres matematikk i førskolelærerutdanninga, skal skje på bekostning av de estetiske fagene. Fagmiljøene på høyskolene har ikke fått være med i debatten om hvilke fag som måtte reduseres på grunn av innføringen av matematikk, og de samme fagmiljøene har reagert sterkt etter at innholdet på dette punkt i den nye Rammeplan for førskolelærerutdanning ble kjent.

Har departementet virkelig politisk og faglig dekning for en økt vektlegging av tradisjonelle skolefag og tilsvarende nedprioritering av kunstfagene i førskolelærerutdanninga?

Statsråd Gudmund Hernes: Svaret er ja. Det er faktisk slik at vi har både politisk og faglig dekning for å gjøre de endringer vi har foretatt. Grunnen er selvsagt at departementet alltid må foreta en samlet politisk vurdering til slutt. Og det er jo ikke slik at alle faglige miljøer enstonig har gått mot dette.

Samtidig synes jeg at de reaksjoner som er kommet, er uttrykk for en konvensjonell tenkning som går helt på tvers av det det legges opp til som hovedinnslaget i den nye læreplanen for all vår opplæring, nemlig det integrerte mennesket. Og da er det ikke slik at man driver med estetikk i én bås, mens man f.eks. driver med rene kognitive øvelser i en annen. Det er klart at her er det en nær sammenheng med fantasiutvikling på alle områder, og det skal - noe vi har forsøkt å legge vekt på - også være praktiske innslag i alle fag. Det er det læreplanarbeidet må ivareta. Derfor må også opplæringen i førskolen rettes inn mot dette, slik at tverrfaglighet ikke blir et honnørord. Vi må altså vokte oss for å la administrative skiller i de voksnes verden sperre for barns egne åpninger for å leke og lære på tvers av konvensjoner.