Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Mener statsråden det er i samsvar med Regjeringens såkalte moderasjonslinje at administrerende direktør i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Tore Tønne, er gitt et lønnstillegg på nærmere hundre tusen kroner, dvs. en økning på 11,4 %?

Statsråd Nils Olav Totland: Først to saksopplysninger:

• Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND, er et statsselskap med hjemmel i særlov, på samme måte som Norsk tipping A/S, Statkorn, Vinmonopolet m.fl.
• Det betyr at det er styrets ansvar og plikt å fastsette lønn for direktørstillingen. Stillingen kommer altså ikke inn under statens lederlønnssystem. Styret er dermed ikke bundet av de regler, retningslinjer og rammer som finnes for øvrig i statens lederlønnssystem.

Så en liten repetisjon:

For mindre enn to måneder siden, nærmere bestemt 15. mars, stilte representanten Erik Solheim et nærmest analogt spørsmål til statsministeren om topplederlønn og tilleggsytelser. Jeg besvarte det spørsmålet på vegne av statsministeren og må be om forståelse for at jeg ikke har så mye å tilføye i dag. Verden har ikke på dette punktet endret seg så radikalt siden i mars at jeg ser særlige grunner til det. Men jeg vil uttrykke tilfredshet med at også representanten Nymo er bekymret for at moderasjonslinjen og solidaritetsalternativet blir utvannet.

Noen hovedpunkter fra svaret forrige gang var som følger:

• Urimelige lønnsforhøyelser og/eller fallskjermavtaler i en tid da vi nettopp av hensyn til de ledige må bruke forbedringen i økonomien til å få ned ledigheten, kan vanskelig forenes med kravet om moderasjon.
• Ledere på den ene siden får betydelige tillegg, mens de ansatte blir møtt med krav om moderasjon. Det setter hele solidaritetsalternativet i fare.

Så til det konkrete spørsmål: Når det gjelder direktør Tore Tønne, hører det med i bildet at han fikk betydelig dårligere lønnsbetingelser da han ble ansatt som ansvarlig leder i SND ved årsskiftet 1992-93. Selv etter det siste tillegget, som representanten Nymo refererer til i sitt spørsmål, ligger direktør Tønne fortsatt betydelig under sitt tidligere totale lønnsnivå fra to år tilbake. Men jeg vil holde fast ved at styrene både i statsselskaper og i det private næringsliv må ta på alvor den smitteeffekt høye tillegg til ledelsen kan ha på lønnsnivået ellers i bedriftene.

Vi er nå i sluttfasen av årets lønnsoppgjør. Et stort flertall av lønnstakerne har gjennom de store organisasjonene kommet fram til et anbefalt forhandlingsresultat på sentralt plan. Oppgjøret har så langt en slik ramme og en slik innretning at vi kan videreføre solidaritetsalternativet og moderasjonslinjen. Vi kan dermed også føre videre en politikk som har som fremste mål å få ned ledigheten. Jeg håper at de gjenstående delene av lønns- og inntektsoppgjørene - de lokale oppgjørene, de som nå er inne i en meglingsfase, og oppgjørene innenfor de næringer Stortinget senere skal fastsette rammene for - ikke vil svekke våre muligheter til å nå våre overordnede mål. Jeg tolker representanten Nymos spørsmål dit hen at han og Senterpartiet deler denne forhåpning.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg må nok gi uttrykk for at jeg syns hans svar på mitt konkrete spørsmål er som et lite ekko fra styreformenn i private bedrifter da de på slutten av 1980-tallet bortforklarte sin grenseløse generøsitet overfor sine direktører. SND-sjefen får 100.000 kr i lønnstillegg, staten bygger minipark til 40 mill. kr rundt Regjeringskvartalet, og landbruksministeren gir rundhåndet 360.000 kr til en arkitekt ansatt ved Landbrukshøgskolen som betaling for konsulentoppdrag ved den samme skolen.

Mange spør seg: Hva er galt? Jo, at de ansvarlige ikke finner betenkeligheter ved noe av det. Jeg kjenner flere yrkesgrupper som føler det som nå skjer, som et slag i ansiktet, bl.a. bønder som Regjeringen krever skal gå ned i lønn, eller kvinner med dobbel jobb, som får maks. 2,5 % lønnsøkning - SND-sjefen fikk 11,4 %. Ser ikke statsråden, som jeg formoder står på Arbeiderpartiets såkalte moderasjonslinje, den negative signaleffekten en slik raushet med offentlige midler gir?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg må bekjenne at jeg synes ikke representanten Tor Nymo har tatt innover seg det som lå i mitt svar. Han kan ikke ha oppdaget de nyansene jeg prøvde å gi uttrykk for, men jeg vil håpe at når representanten Tor Nymo får lest svaret, vil han komme på bedre tanker enn dem han nå la opp til i sitt tilleggsspørsmål. Jeg vil bare understreke at den insinuasjon han har i sitt spørsmål, om « Regjeringens såkalte moderasjonslinje », ikke er noe « såkalt », det er noe Regjeringen står på, og vi har også utvidet det til et solidaritetsalternativ. Jeg utfordrer Tor Nymo til i sterkere grad å profilere også sin holdning til disse to begrepene.

Tor Nymo (Sp): Jeg takker for svaret. Vi lever i trengselstider ifølge statsministeren, finansministeren og andre, som har gjort det til en livsoppgave å fortelle oss at vi alle må snu på hver krone, også staten. Vi må spare, slik at landet kan møte tiden vi har like foran oss, som betyr null oljeinntekter og ufattelig mange milliarder ut av Folketrygdfondet. Vi skal ikke kreve mer, men yte mer.

Men det finnes et nettverk av departementsråder, ekspedisjonssjefer, ledere for store statlige foretak, styremedlemmer i de samme foretakene og enkelte toppolitikere som lever etter George Orwells gamle ord om at alle dyr er like, men noen dyr er mer lik enn andre. De har skuffen full med forklaringer på hvorfor kravet om nøkternhet likevel ikke gjelder alle, for slik er det jo, det skal være forskjell på folk. Det er trist å konstatere at også statsråden tilhører dem som mener at slik må det være.

Statsråd Nils Olav Totland: Finansministeren legger i dag fram revidert nasjonalbudsjett. Når Tor Nymo får sett nærmere på det, vil òg han oppdage at det går rimelig bra for tiden. Men jeg kan love på vegne av Regjeringen og Det norske Arbeiderparti at vi ikke skal gjøre de feil som ble gjort i 1980-årene, da noen sa at det gikk så meget bedre.