Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren på vegne av miljøvernministeren:

Innen utløpet av 1995 skulle utslippet av nitrogen fra landbruket vært redusert med 44 % i henhold til Nordsjø-avtalen. I Østfold har Fylkesmannens miljøvernavdeling i stedet registrert en alarmerende økning i utslippene fra landbruket. I tillegg har Landbrukskontoret i fylket oppfordret bøndene til å øke nitrogentilførselen ved gjødsling i 1995.

Hva vil statsråden foreta seg i saken?

Statsråd Gunnar Berge: I henhold til Nordsjø-deklarasjonene skal Norge i likhet med de øvrige kyststatene rundt Nordsjøen redusere de menneskeskapte utslippene av nitrogen og fosfor til utsatte kystområder med i størrelsesorden 50 % i perioden 1985-1995. I tråd med prinsippene i St.meld.nr.64 (1991-1992) Om Norges oppfølging av Nordsjø-deklarasjonene er de nødvendige reduksjoner i utslipp fordelt mellom alle aktuelle kilder og sektorer ut fra beregninger av tiltakenes kostnadseffektivitet. Dette sikrer at målene nås på billigst måte totalt sett. Ett av resultatene av disse beregningene er at landbruket som et arbeidsmål bør redusere utslippene sine til kyststrekningen fra svenskegrensen til Lindesnes med ca 44 % for nitrogen og 40 % for fosfor. Fordelingen mellom de ulike sektorene vurderes imidlertid løpende ut fra foreløpige resultater og nye kunnskaper om renseeffekter og kostnader.

Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet etablerte i 1992 et felles resultatkontrollsystem for jordbruksforurensninger for å følge opp tiltaksgjennomføringen og måloppnåelsen på dette feltet. Nye kunnskaper om effekter og kostnader ved tiltak og virkemidler inkluderes løpende i beslutningsgrunnlaget. Fram til i dag er de sikreste og billigste tiltakene igangsatt, og disse har redusert fosfortilførslene i større grad enn nitrogentilførslene. I tråd med dette er det i den siste resultatkontrollrapporten beregnet at landbruket i perioden 1985-94 har oppnådd 18 % reduksjon for nitrogen og 26 % for fosfor i et gjennomsnittsår.

Oppslagene i media om at nitrogenutslippene fra landbruket har økt, synes å bygge på de nitrogenkonsentrasjoner som er målt i vassdragene i Østfold. Gjennomføring av tiltak i landbruket kan imidlertid ikke forventes å føre til umiddelbare, målbare effekter i vassdragene. Dette skyldes først og fremst at forholdene i vassdragene viser store variasjoner fra år til år avhengig av værforholdene, men også at utslippene fra andre sektorer og tilførsler med nedbøren vil spille inn, og at flere tiltak gir full effekt først etter noe tid. Dette har vi også sett i andre vassdrag hvor tiltakene har fått virke over lengre tid, f.eks. i Mjøsa. Spesialundersøkelser under kontrollerte betingelser viser også at landbrukstiltakene har god effekt. Det er sannsynlig at avrenningen ville vært enda større om tiltakene ikke var blitt satt i verk.

Et viktig miljøtiltak i landbruket er å tilpasse gjødslingen nøyaktig til det plantene trenger. En av aktivitetene som er satt i verk for å oppnå dette, er bruk av målinger og prognoser slik at man kan ta hensyn til hva som finnes av nitrogen i jorda om våren når man bestemmer gjødslingen. I år viser det seg at nivåene i Østfold er lavere enn normalt, og nitrogentilførslene er derfor anbefalt økt noe for å dekke plantenes behov. Så lenge tilførslene ikke overstiger plantenes behov, vil ikke økt gjødsling medføre større fare for avrenning.

Rapporteringen foran den nye Nordsjø-konferansen i juni i år viser at Norge i likhet med de fleste andre landene for alle sektorer samlet vil nå målet om i størrelsesorden en halvering av fosforutslippene, mens man for nitrogen oppnår en reduksjon i størrelsesorden 20-30 %.

Miljøvernministeren har i denne saken et nært og godt samarbeid med landbruksmyndighetene, som er ansvarlig for gjennomføringen av tiltak og virkemidler overfor landbruksforurensning. De vurderer framdriften i arbeidet løpende på grunnlag av bl.a. den årlige resultatkontrollen og det internasjonale samarbeidet under Nordsjø-konferansene.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er gledelig at Miljøverndepartementet nå har lagt på is pålegg om nitrogenrensing av avløpsvann i kommunene, selv om målet for nitrogentiltakene på avløpssektoren står fast. Det mange stiller spørsmål om, er nettopp hvorfor disse kommunale påleggene, som har lav nytte-kost-effekt, blir videreført når det er jordbruket, bakgrunns- og arealavrenning fra jordbruket, som er den største synderen.

Landbruket i Østfold står for halvparten av alt nitrogenutslipp i fylket. Mange mener landbruket får særbehandling. Mens kommuner og industri må bygge kostbare renseanlegg, får landbruket tilskudd for ikke å pløye. Til tross for dette og etableringen av et felles resultatkontrollsystem, som statsråden var inne på, har landbruket bare oppnådd 18 % reduksjon av nitrogen på ni år. Landbrukets forurensing er av en helt annen verden, mener mange, enn når det gjelder kommuner og industri.

Jeg vil spørre statsråden: Hvorfor skal landbruket slippe billig?

Statsråd Gunnar Berge: Spørsmålet om landbruket slipper billig eller ikke, tror jeg ikke jeg vil begi meg inn på en vurdering av. Men jeg skal love spørgeren å bringe dette spørsmålet videre til miljøvernministeren, og så håper jeg at det byr seg en anledning senere til et mer konkret og fyllestgjørende svar på tilleggsspørsmålet.