Stortinget - Møte onsdag den 3. mai 1995
Spørsmål 2
Morten Lund (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Fylkesmannen har pålagt Bjugn kommune å oppheve en årelang praksis som innebærer at pensjonister og uføre får redusert renovasjonsavgift dersom de reduserer sin avfallsmengde. Eldrerådet i kommunen mener dette pålegget er et angrep på det kommunale sjølstyre.
Er statsråden enig i at Fylkesmannen skal kunne kreve opphevelse av slike positive vedtak som det har vært full enighet om i kommunen og som ingen har klaget på?
Statsråd Gunnar Berge: I brevet fylkesmannen i Sør-Trøndelag har sendt Bjugn kommune, framgår det at kommunen har gått utenfor den rettslige rammen som loven setter for den kommunale handlefriheten på dette punktet.
I forbindelse med den obligatoriske lovlighetskontrollen av kommunens budsjett er det da Fylkesmannens plikt å underrette kommunen om at den har lagt seg på en praksis som ikke er i samsvar med loven, og pålegge at de nødvendige endringer blir gjort slik at kommunen får et lovlig budsjett.
Fylkesmannen har vurdert lovligheten i kommunens vedtak og kommet til at loven ikke gir adgang til å ha et gebyr med det innholdet Bjugn kommune har vedtatt. Jeg vil kort forklare hvorfor - sjøl om jeg her beveger meg et stykke inn på miljøvernministerens fagområde.
Forurensningsloven gir ikke adgang til å differensiere avfallsgebyret etter skatteevne, stilling som trygdet, eller andre kriterier som ikke er knyttet til gebyrets formål, nemlig betaling for kommunens avfallstjenester. Det er derfor ganske klart at Bjugn kommune sitt vedtak om å knytte differensieringen til om man er trygdet eller ei, ikke er i samsvar med loven. Dersom kommunen vil redusere kostnadene for de trygdede, må dette gjøres gjennom andre virkemidler enn avfallsgebyr. Forurensningsloven § 34 gir imidlertid anledning til bruk av differensierte satser for å bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Et tilbud om lavere satser ved reduksjon av avfallsmengden kan da gis til trygdede, men må samtidig eventuelt også gis til andre abonnenter med lite avfall.
Det kan avslutningsvis være grunn til å presisere at når statlige myndigheter gjennomfører lovlighetskontroll av kommunale vedtak, kan ikke det betraktes som et inngrep i den kommunale handlefriheten. Her er det faktisk kommunen som har gått utover den handlefriheten loven gir.
Morten Lund (Sp): Det ulovlige som kommunen her har gjort, er å fatte et positivt vedtak for å redusere søppelmengden for å bedre miljøet.
Det er en smidig ordning de ønsker for trinnvis å redusere søppelmengden i kommunen, og de har valgt ut de trygdede som et første trinn. For en tredjepart av mengden betaler de en tredjepart av prisen. Dette har fungert meget godt i sju år, de trygdede er fornøyd og ingen andre har klaget i kommunen. Det kaller jeg et klokt vedtak av en kommune som ønsker å være offensiv på miljøsiden. Dette er en kommune der 40 % av innbyggerne - det høyeste i Norge - er med på Miljøheimevernets dugnad. Så får de brev om at dette er ulovlig. De får brev om at de får seks uker på seg til å avholde møte i kommunestyret og vedta nye regler. De nye reglene er i praksis detaljfastsatt av Fylkesmannen. Dette er umulig å forstå.
Kommunens eneste praktiske mulighet er å innføre full sats for alle sammen. Det vil føre til økt søppelmengde og gi tre ganger så høyt gebyr for dem som nå er de mest miljøbevisste i kommunen. Dette kaller jeg for null kommunalt selvstyre, og det er politikerne, administrasjonen og eldrerådet enig om.
Jeg vil da stille følgende tilleggsspørsmål: Skjønner statsråden at sånn overkjøring og detaljstyring medvirker til at folkevalgte mister motet og lysten til å fortsette som folkevalgte?
Statsråd Gunnar Berge: Jeg vil ikke håpe at spørsmålet har en slik rekkevidde at en på grunn av dette vedtaket skulle miste motet og interessen for kommunalt arbeid. Men jeg kan godt forstå at det kan virke irriterende at en får et sånt pålegg fra Fylkesmannen. På en annen side har altså Fylkesmannen gjort det i denne saken som han plikter å gjøre, vurdere lovligheten av vedtaket, og har altså kommet til at dette ikke er i samsvar med gjeldende lov. Jeg tror ingen i og for seg kan anfekte at det blir gjort. Hvis en da er misfornøyd med loven, får en heller endre loven.
Hvis en ser rent praktisk på dette, kan jeg ikke forstå at det er noe problem for Bjugn kommune å operere med redusert gebyr for dem som har liten avfallsmengde, men da må det altså gjelde alle innbyggere som er abonnenter i kommunen. Man kan ikke basere seg på et slikt kriterium, hvorvidt man er pensjonist eller ikke.
Morten Lund (Sp): Lokalt opplever en mange sånne tilfeller som dette. Den nye kommunelovens « overskrifter » var at det skulle bli enda mer kommunalt selvstyre og mindre statlig detaljstyring. Men det fungerer ikke slik i dag. Det er masse statlige paragrafryttere ute og går. Det mangler mye på at kommunene får bestemme hvordan tjenestene skal tilbys, ut fra at staten har gitt beskjed om hva som skal tilbys.
Den videre gjennomgangen av lover og forskrifter for å få gjennomslag for kommunelovens idé, tar altfor lang tid, og imens vokser Fylkesmannens apparat. De skal bl.a. ha en lovlighetskontroll av budsjettene, men den er veldig detaljert. Fra Bjugn kommunes gjennomgang siste år kan jeg nevne som eksempel at de fikk pålegg om å opprette et fond på grunn av 20.000 kr i overskudd på vannforsyningen, og det på en budsjettpost der alle avvik under 100.000 kr er for sentrumsblink å kalle.
Jeg vil spørre statsråden om han vil foreta seg noe for å presisere kommunelovens intensjoner overfor det statlige apparatet regionalt, slik at embetsmannstidens holdninger ikke får enda sterkere fotfeste før fase 2 i kommunelovreformen er gjennomført.
Statsråd Gunnar Berge: Det er nok en kjensgjerning at den nye kommuneloven gir større frihet for kommunene til å innrette sin virksomhet som de sjøl synes er fornuftig. Men uansett lovens innhold må en opprettholde systemet med legalitetskontroll, og det er Fylkesmannen som representerer denne legalitetskontrollen i forhold til kommunene. Jeg tror det er bred enighet om å opprettholde det systemet.
Neste spørsmål er om kommuneloven fungerer etter hensikten. Vi har jo relativt kort tids erfaring. Den trådte i kraft den 1. januar 1993. Men det er selvfølgelig aktuelt etter en tid å evaluere loven og erfaringene så langt. Det kan være naturlig kanskje å se det litt i sammenheng med videreføring av det såkalte særlovprosjektet. Men jeg vil ikke trekke altfor vidtgående slutninger på grunn av denne ene konkrete saken.