Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til sosialministeren:

Sosialdepartementet har i sitt rundskriv 1-12/95 til landets kommuner med flere hevdet at alkoholinnholdet i den alkoholsterkeste bestanddelen avgjør hva produktet defineres som etter alkoholloven § 1-3. Av loven fremgår at « Likt med vin er etter loven også annen alkoholholdig drikk under 22 volumprosent som ikke er øl ».

Mener statsråden departementets forståelse av loven og pålegg er i tråd med bestemmelsene og stortingsvedtak i 1989?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Grensen mellom vin og brennevin har etter alkoholloven betydning i flere sammenhenger. Skjenkesteder som bare har vinbevilling, kan ikke servere brennevin. Skjenketidene er forskjellige. Brennevin kan ikke serveres på søn- og helligdager. Aldersgrensen for salg og skjenking er 18 år for vin og 20 år for brennevin.

I den senere tid er det blitt introdusert en rekke ferdigblandede brennevinsdrikker som i sin utblandede form inneholder mindre enn 22 volumprosent alkohol. Det er disse drikkene som tas opp i det rundskriv representanten Hedstrøm nevner. Det kan dreie seg om gin og tonic, vodka og saft, rom og cola eller ganske enkelt brennevin utspedd med vann. Brennevin som gin, vodka, rom og whisky drikkes gjerne utblandet her i landet. De drikkene som kommer ferdigblandet på flasker, er til forveksling lik det som blandes av skjenkestedene selv.

Spørsmålet om hva som skal regnes likt med vin, er avhengig av hvordan man skal forstå begrepet « alkoholholdig drikk » i § 1-3. Slik jeg forstår det, var det aldri Stortingets mening å la vinreglene gjelde for de typiske brenneviner som gin, vodka, rom osv. selv om de, som vanlig er, blir servert utblandet. I så fall ville det nesten bare bli cognac, akevitt og sterke likører som ikke kunne serveres på søndager, til 18-åringer og på skjenkesteder uten brennevinsbevilling. Jeg kan heller ikke se at det ut fra alkohollovens formål gjør noen forskjell at drikken blir blandet av produsent eller av skjenkestedet selv.

Dette standpunktet bekreftes etter min mening av sakens forhistorie. Etter den tidligere alkohollov ble grensen trukket opp etter produksjonstekniske kriterier. Vin var alkoholholdig drikk fremstilt ved gjæring av druesaft. Som brennevin ble regnet alle drikker laget av alkohol fremstilt ved en teknisk prosess, f.eks. destillasjon, med unntak av hetvin. Det var imidlertid oppstått visse grenseproblemer som ble søkt løst gjennom formuleringen i den nye alkoholloven. Om forholdet mellom den gamle og nye loven heter det i Ot.prp.nr.31 (1988-1989):

Definisjonene av de ulike typer alkoholdrikk er i store trekk i samsvar med någjeldende § 31. Skillet mellom vin på den ene siden, og fruktvin og andre drikker som inneholder under 22 volumprosent alkohol er imidlertid opphevet. Dette skyldes at det for enkelte drikkevarer er tilfeldig hvorvidt drikken er framstilt av druevin eller brennevin, særlig gjelder dette bitre apretifer. I tillegg er videre forbudet mot oppspriting av fruktvin opphevet, og alkoholgrensen mellom vin og brennevin er endret fra 21 til 22 volumprosent.

Sosialkomiteen sier i sine merknader:

Komiteen har merket seg at alkoholgrensen mellom vin og brennevin foreslås endret fra 21 til 22 volumprosent, noe som er i samsvar med internasjonale regler og praksis.

På denne bakgrunn kan det vanskelig hevdes at Stortinget har ment å vedta den omfattende endring av systemet som det å la vinreglene gjelde for ferdigblandede brennevinsdrikker, ville innebære.

La meg tilføye at det standpunkt som er gjengitt i rundskrivet av 1995, ikke er nytt fra departementets side. Allerede i april 1990 ble det meddelt en av skjenkenæringens organisasjoner, foranlediget av en pressemelding organisasjonen hadde sendt ut under overskriften « Ny alkohollov åpner for skjenking av brennevin på søndager ».

Til slutt: Spørsmålet om grensen mellom vin og brennevin har en viss betydning for den bevillingsordning for engrossalg og tilvirkning som Regjeringen vil legge fram for Stortinget om noen få dager. Jeg tar derfor sikte på å legge fram også dette spørsmålet, slik at Stortinget kan få anledning til å ta standpunkt til hvordan grensen bør trekkes.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for et grundig og omfattende svar.

Dette er kompliserte ting som må synke litt ned og tenkes igjennom.

Det har vært en del spørsmål fra de involverte bl.a. i næringen. Statsråden var i sitt svar inne på at skillet mellom vin og fruktvin er opphevet. Bare for å få oppklart dette, for jeg synes det ligger noe usikkerhet i luften her på bakgrunn av svaret: Innebærer dette at det er departementets syn at alt annet enn rødvin, hvitvin og musserende vin - altså f.eks. portvin, vermut og Campari - nå er å betrakte som brennevin, etter at alkoholloven har virket i fem år?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg vil få lov å presisere - som det for så vidt også fremgår av spørsmålsstillerens formulering i spørsmålet i henvisningen til rundskriv fra departementet - at vi fra Sosialdepartementets side har praktisert den forståelsen at det har vært den dominerende delen av drikken som har vært bestemmende for om den har vært tolket som vin eller brennevin. Men som jeg også gav uttrykk for til slutt i mitt svar, vil jeg bruke den anledningen som jeg om meget kort tid får i forbindelse med det framlegg som kommer om nye bevillingsordninger i forbindelse med engrossalg og import, til å be Stortinget være med og trekke disse grensene helt klart.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret.

I dag har vi ca 4.000 bedrifter som har bevilling for øl og vin. Hvis den praksis som det muligens etter hvert - hva vet jeg - vil bli lagt opp til, blir retningsgivende, vil det gi problemer for næringen hvis det bare kan selges øl og matvin. Det kan gi redusert lønnsomhet. Og det er større problemer for de små i denne næringen å nå fram og få nye bevillinger.

Hva vil statsråden gjøre for å avklare den usikkerhet som nå råder i landets kommuner og næringen på bakgrunn av ovennevnte rundskriv?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som allerede sagt: I løpet av meget kort tid vil Regjeringen presentere for Stortinget et nytt bevillingssystem, og i den anledning blir også dette temaet tatt opp. Jeg formoder at den avklaringen som da kommer i Stortinget, er klar og forståelig også for alle bevillingsinnehaverne.

Presidenten: Sak nr. 1 på dagens kart er dermed ferdigbehandlet.