Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Den tidligere igangsatte, tollfrie importen av matvarer fra u-land er nå nærmest stoppet opp på grunn av nye høye tollsatser. For eksempel belastes hermetisk skinke fra Zimbabwe i dag med en toll på 269,6 prosent.

Hva vil Regjeringen gjøre for å sikre at denne importen fra u-landene kan opprettholdes og økes, og mener Regjeringen at eventuell bruk av det såkalte auksjonsprinsippet er i tråd med Stortingets forutsetninger?

Statsråd Grete Knudsen: Premissene i Frafjord Johnsons spørsmål bygger på at vi har gjort det verre for u-landene. Det er ikke riktig.

Fra og med 1. januar i år gikk vi fra et kvantitativt importvern til et tollbasert vern. La meg derfor få minne om at vi i den midlertidige GSP-ordningen som trådte i kraft 1. januar, innførte full tollfrihet for MUL på alle varer med unntak av korn, mel og fôr. Disse produktene fikk 50 % tollnedsettelse. Tollfriheten vil bli videreført i den nye ordningen. Korn, mel og fôr vil nå få 30 % tollnedsettelse i forhold til de anvendte tollsatsene som vil gjelde fra 1. juli i år. Dette betyr økte importmuligheter.

Den tidligere tollfrie importen av hermetisk skinke som det vises til, kom inn under den såkalte prøveordningen for import av begrensete kvanta kjøtt- og grønnsakhermetikk. Denne prøveordningen, som primært var øremerket import fra SADCC-landene, Southern Africa Development Community, var ikke i samsvar med WTO-avtalen, og det var nødvendig å endre den for å tilpasse den til WTO-regelverket og revisjonen av GSP-ordningen. Regjeringen vil iverksette en revidert GSP-ordning fra 1. juli 1995. Denne ordningen vil avløse den midlertidige ordningen som har vært i kraft siden 1. januar.

Før iverksettelsen av en revidert ordning var det nødvendig å foreta en grundig vare-for-vare-gjennomgang, hvor også varene under prøveordningen inngikk. Denne prosessen er nå avsluttet. I den reviderte ordningen vil det bli lagt til rette for fortsatt import av varene under den tidligere prøveordningen for kjøtt og grønnsakhermetikk ved at varene vil bli inkludert i GSP-ordningen og gis full tollfrihet innenfor fastsatte kvoter. I tillegg vil enkelte nye grønnsakprodukter bli inkludert i GSP-ordningen og gis full tollfrihet uten kvoter.

Regjeringen vil videre trappe opp sin faglige og finansielle bistand overfor samarbeidsland som Zimbabwe, med sikte på å sette disse landene bedre i stand til å utnytte de nye markedsmuligheter som gis i den nye GSP-ordningen, herunder for kjøtt og grønnsakhermetikk. Vi vil legge vekt på å bruke de virkemidler som vi har innen bistanden, slik som landprogrammene, regionsbevilgningene og næringslivsordningene. Bistand vil bli gitt i form av støtte til opplæring av eksportører og myndigheter i disse landene, produktutvikling, markedsanalyser osv., for å tilpasse produktene til det norske markedet.

Når det gjelder bruk av auksjonsordninger for import innen bestemte tollkvoter, har vi fått en del erfaringer siden denne auksjonsordningen ble innført for prøveimporten av kjøtt- og grønnsakhermetikk i 1992. I lys av den kritikk som ble fremsatt mot ordningen, gikk man bl.a. over til åpne bud og flere budrunder. Med slike endringer og med bedre kjennskap til ordningen blant aktørene vil en auksjonsordning kunne fungere bedre i fremtiden.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Regjeringen har hatt en svært høy sigarføring i debatten om u-landsimport i forbindelse med ratifikasjonen av Uruguay-runden. Selv var vi fra Kristelig Folkepartis side også opptatt av å få brukt denne muligheten. Men det er et paradoks at de resultatene vi foreløpig har sett etter overgangen fra et kvotebasert til et tollbasert importvern, har vært at den svært beskjedne u-landsimporten til Norge nærmest er falt bort. Tollfrihet for MUL-land vil gjøre noe med dette, men GSP-vilkår for de eksisterende importlinjene vil egentlig innebære at de vil falle bort. Det er positivt med bistand, men det vil ikke være tilstrekkelig.

Selv om det nye WTO-regelverket legger til grunn tollpreferanseordninger for grupper av GSP- og MUL-land, så er det etter det jeg forstår, ikke umulig å finne løsninger som også tilgodeser enkeltland gjennom bilaterale preferanseordninger.

Hovedpoenget ved GATT-forhandlingene var jo å forhindre proteksjonisme ved høye tollsatser, ikke å forhindre det motsatte. Derfor tror jeg neppe Norge vil bli trukket for noe panel dersom vi tilgodeser enkeltland fra utviklingslandenes side. Vil statsråden derfor nå bidra til å finne ordninger for tollfri import, f.eks. fra Zimbabwe og Botswana?

Statsråd Grete Knudsen: Overfor denne regjering brukte kanskje ikke Frafjord Johnson det riktige uttrykket når hun sa « høy sigarføring », for vi ønsker faktisk å redusere akkurat den lasten.

Når det dreier seg om å øke u-landsimporten, som Regjeringen har lagt en strategi for og som jeg har gått inn for og også lagt fram forslag om i dag i forbindelse med jordbruksoppgjøret, så er det ikke noen lettvinte løsninger. Det er ingen lettvinte svar fordi vi er avhengig både av dem som importerer, og av dem som skal være mottakere.

Når det ellers gjelder benevnelsen u-land, er Frafjord Johnson kjent med at vi har tatt både Botswana og Namibia inn som MUL-land og beholder dem der, selv om FN allerede dette året har gått inn for å ha dem ut av ordningen. Zimbabwe og Brasil kommer i akkurat samme situasjonen ved at de ikke er under ordningen som MUL-land.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er enig med henne i at dette ikke er enkelt, men det er viktig. For Botswana er jeg kjent med det statsråden sa, og jeg regner med at de dermed vil komme inn under den tollfrie ordningen. Men dersom importordningene for øvrig globaliseres på varegrupper uten at enkeltland, som f.eks. Zimbabwe, tilgodeses med spesielle preferanseordninger, vil det være bedrestilte land som Argentina og Sør-Afrika som vil overta importen til Norge.

Bruk av auksjonsprinsippet for fordeling av tollfrie kvoter har vist seg å fungere svært dårlig for import av matvarer. Det er nesten umulig å bygge opp faste varelinjer for merkevarer under et slikt system. Det er kortsiktig, uforutsigbart og innebærer fordyrende mellomledd. Og statsrådens svar om at åpne bud og flere budrunder blir utprøvd, endrer ikke dette faktum.

Stortingsflertallet har tidligere sagt at de går imot bruk av auksjonsprinsippet i forbindelse med matvareimport. Og når Regjeringen nå skal praktisere de nye importforskriftene, forutsetter jeg at Regjeringen følger opp Stortingets flertall og ikke handler i strid med Stortingets forutsetninger.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti også medgir at det er en vanskelig og likevel nødvendig oppgave å gi åpninger for u-landene til å få selge sine varer også i Norge, og til det trengs det både faglig og finansiell bistand. Jeg håper derfor at det opplegget som Regjeringen kommer med, vil få stor støtte, ikke minst fra Kristelig Folkeparti.

Når det dreier seg om selve auksjonsprinsippet, vil jeg svare bekreftende på at hvis de fordelingsmåter som Regjeringen kommer med nå fra 1. juli, ikke skulle fungere tilfredsstillende, er vi også åpne for å endre på det.