Ola D Gløtvold (Sp): Jeg skal få stille sosialministeren følgende spørsmål:

Funksjonshemmede som trenger hjelpemidler blant annet i forhold til sin arbeidssituasjon, må søke trygdekontoret om støtte. Førstegangsbehandlingen for slike søknader tar ofte svært lang tid, og eventuell ankebehandling kan ta opp til et år.

Hva vil sosialministeren gjøre for å redusere denne behandlingstiden?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Ventetiden for klienter på søknader om tekniske hjelpemidler består av to komponenter. Dels må klientene vente på svar fra trygdekontoret om man får eller ikke får innvilget sin søknad. Disse ventetidene har vi tall for.

Hvis søknaden innvilges, er det ikke sikkert at hjelpemiddelet finnes lett tilgjengelig på søkerens bosted. Hvor lang tid det tar fra en søknad er innvilget og til søkeren har selve hjelpemiddelet, har vi ikke tall for.

Trygdekontorene behandlet i 1994 ca 1.600 saker om tekniske hjelpemidler som hadde sammenheng med arbeid. Samtidig behandlet de ca 160.000 søknader om ett eller flere hjelpemidler som ikke hadde sammenheng med arbeid.

Trygdekontorene hadde for 1994 som mål at ingen klienter skulle vente på behandling av sin sak lenger enn tre måneder, for 1995 er dette målet satt ned til to måneder.

Ved utgangen av 1994 hadde trygdekontorene i alt 322 ubehandlede søknader om hjelpemidler i forbindelse med arbeid. Med den produksjonskapasitet som trygdekontorene har på dette området, vil det i gjennomsnitt gå ca 2 1/2 måned før alle sakene er avgjort.

Ca 7.000 klienter ventet på svar på søknader om tekniske hjelpemidler som ikke hadde sammenheng med arbeid. I gjennomsnitt må disse klientene vente 1/2 måned på svar på sine søknader.

Trygdekontorene har som klar norm at ingen klienter skal vente lenger enn 12 måneder på svar på sine søknader. I 1995 måtte én søker vente lenger enn ett år på søknad om tekniske hjelpemidler i forbindelse med arbeid, og 221 på hjelpemidler som ikke hadde forbindelse med arbeid. Rikstrygdeverket er kjent med hvor dette er konsentrert, og vil følge det opp lokalt.

Rikstrygdeverket arbeider ved hjelp av fylkestrygdekontorene aktivt for å få sluttbehandlet etatens eldste saker. I løpet av de siste to årene er antall søkere som må vente mer enn 12 måneder, halvert. Det arbeides fortsatt aktivt med å få sluttbehandlet de eldste sakene, som i sum utgjør mindre enn 0,5 % av kontorenes samlede antall saker.

Fra 1994 har trygdeetaten overtatt ansvaret for hjelpemiddelsentralene, og det er blitt etablert eller er under etablering tre nye hjelpemiddelsentraler, slik at om kort tid vil alle fylker ha en slik sentral. De eksisterende sentralene er også blitt styrket. Rikstrygdeverket arbeider nå med å delegere vedtaksmyndighet i hjelpemiddelsaker til hjelpemiddelsentralene. Det pågår forsøk i to fylker. En slik delegering vil også bidra til å korte ned saksbehandlingstiden.

Når det gjelder tilrettelegging av arbeidsplasser ved hjelp av tekniske hjelpemidler, er det et problem at kompetansen ikke er god nok verken i trygdeetaten eller i arbeidsmarkedsetaten. Hjelpemiddelsentralene har også bare begrenset kompetanse på tilrettelegging av arbeidsplasser. Jeg ønsker derfor å styrke hjelpemiddelsentralenes kompetanse på dette området. Dette vil også kunne føre til en kortere saksbehandlingstid i vanskelige saker.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg takker sosialministeren for svaret.

Jeg er for så vidt fornøyd med den delen av svaret som gikk på at man skal styrke kompetansen, og at en skal se dette tettere opp mot hjelpemiddelsentralene og deres mulighet til å behandle det hele.

Men det er svært beklagelig at mange må vente veldig lenge. Jeg har flere eksempler, bl.a. et fra Hedmark, Eidskog kommune, hvor en person som er kjent både medisinsk og yrkesvalgmessig invalid, nå har ventet lenge for å få sin søknad førstegangsbehandlet - fikk brev om avslag 5. desember 1994, brev om ankemulighet i januar 1995 med beskjed om at man må regne med at dette tar tid. Anken vil imidlertid bli behandlet så snart som mulig, men det kan ta så lang tid som mellom ni og tolv måneder, og da blir den samlede behandlingstiden her svært lang. Dette gjelder en som har fått hospitering hos tidligere arbeidsgiver i tre måneder, for senere å gå over i ordinært arbeid.

Jeg er glad for at dette nå ses mer i sammenheng med hjelpemiddelsentralene, for alt tyder jo på at kapasiteten i trygdeetaten skal strammes inn enda mer i forhold til TRESS-90, at 350 stillinger skal bort. Hvordan harmonerer det med kortere behandlingstid?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må få lov å understreke at jeg er helt enig med spørreren i at en ventetid på fra ni til inntil tolv måneder er for lang og mange ganger overstiger det som er det mål og den norm som trygdeetaten arbeider etter når det gjelder behandlingstid. Her har vi altså nok et eksempel på et sted der de dessverre opererer med for lang ventetid, og det er vi ikke fornøyd med.

Til det siste vil jeg si at jeg ser ingen sammenheng mellom det som spørsmålet her omfatter, og TRESS-90. Derimot vil jeg si at det at trygdeetaten i framtiden lykkes med å få godt edb-verktøy, tror jeg faktisk vil ha en positiv betydning for utviklingen og framdriften i saksbehandlingen.

Ola D Gløtvold (Sp): Jeg er glad for at sosialministeren uttrykker at dette er for lang ventetid.

Når det gjelder kapasiteten ved trygdekontorene, mener jeg at den har klar sammenheng med behandlingstiden her. Hvorvidt en skal trekke TRESS-90 inn i dette, det er så - i hvert fall er det bebudet at man nå kanskje skal trekke inn 350 stillinger, og at det har med finansieringen av TRESS-90 å gjøre, en ytterligere reduksjon i antall stillinger i forhold til det som allerede er kommet i forbindelse med TRESS-90. Dette må gå ut over kapasiteten for behandling av slike saker som her er tatt opp.

Når det gjelder hjelpemiddelsentralene, var statsråden inne på at det i en del saker ikke kan skaffes hjelpemidler, og det er kanskje riktig. Men jeg har gode erfaringer med hjelpemiddelsentralen det her gjelder, og det som det var søkt om av hjelpemiddel, fantes, så det er altså behandlingen i trygdeetaten som først og fremst er flaskehalsen her. Vi har også eksempler fra andre fylker der enkle hjelpemidler blir avslått.

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg er nok for så vidt enig med spørreren i at flaskehalsene i de fleste tilfeller først og fremst ligger i selve behandlingen av søknadene. Men det vil også være eksempler på at akkurat det hjelpemiddelet man trenger, ikke er tilgjengelig på den hjelpemiddelsentralen man egentlig sokner til i eget fylke. Da kan også det ta tid, og for noen kan det dessverre oppleves som uforholdsmessig lang tid. Men jeg vil igjen understreke at det ikke er noen kobling mellom de planene som trygdeetaten og Rikstrygdeverket jobber med for omstilling, og TRESS-90 som sådan.

Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart ferdigbehandlet.