John Alvheim (Frp): Jeg skal få stille den ærede sosialminister følgende spørsmål:

Ifølge Aftenposten for 30. mars 1995 er saksbehandlingstiden for yrkesskadeerstatning hele 3 år, og naturlig nok - som følge av dette - kommer et stort antall yrkesskadde pasienter opp i et uholdbart økonomisk uføre.

Hva vil sosialministeren gjøre for å korte ned saksbehandlingstiden og bedre informasjonen til de yrkesskadde?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Fra 1990 ble det innført en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeforsikring som gir erstatning i tillegg til folketrygdens vanlige ytelser og særfordeler ved yrkesskade. Jeg antar det spesielt er denne forsikringen spørsmålet gjelder.

Det er riktig at gjennomsnittlig saksbehandlingstid i yrkesskadesaker er ca 3 år. Dette kan virke som svært lang tid. Det er imidlertid i disse sakene ikke alltid en målsetting med kortest mulig saksbehandlingstid. Hensynet til en forsvarlig medisinsk behandling og attføring av den skadelidte må ivaretas. Vi ønsker jo at skadelidte i størst mulig grad skal bli rehabilitert. Spørsmål om varig uførhet og invaliditet kan derfor ta tid.

Dessuten er det viktig å være klar over at en yrkesskadd, som andre, hele tiden har rett til vanlige trygdeytelser, som f.eks. sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon.

Jeg kan for øvrig opplyse at departementet er i ferd med å avslutte en evaluering av yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for trygdens utgifter. Av rapporten fra et teknisk beregningsutvalg som består av representanter fra Norges Forsikringsforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen, Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet, går det fram at saksbehandlingstiden i en del av disse sakene er uforholdsmessig lang. Det er i rapporten foreslått diverse tiltak for å framskynde utbetalingene.

Når det gjelder spørsmålet om informasjon til de yrkesskadde, går det fram av en evaluering som SINTEF har foretatt om yrkesskadeforsikringsordningen, at informasjonen om ordningen ikke er god nok. Også her har Det tekniske beregningsutvalget for yrkesskade kommet med forslag til tiltak med sikte på bedre informasjon og raskere melding av skader.

Jeg kan kort nevne noen av forslagene. Sykmeldingsblanketten foreslås endret slik at det innføres en egen forsikringsrubrikk på arbeidstakerens egen sykmeldingsblankett. Slik vil den syke arbeidstakeren bli klar over at det er tegnet yrkesskadeforsikring og hvilket selskap som har polisen. I tillegg foreslås at forsikringsselskapet automatisk orienteres ved en kopi av skademeldingsskjemaet. Dessuten foreslår Det tekniske beregningsutvalget at forsikringsselskapene på selvstendig grunnlag bør innføre en praksis der selskapet fastsetter en minste invaliditetsgrad og betaler ut a konto til skadelidte fra det. Dette forslaget vil også kunne føre til besparelser for selskapet, idet rentekostnadene vil bli mindre.

Departementet vil i samråd med forsikringsbransjen følge opp forslagene fra Det tekniske beregningsutvalget både når det gjelder å redusere saksbehandlingstiden, få raskere melding av skader og raskere utbetaling.

Det er ellers arbeidsgiverne som er pålagt å tegne yrkesskadeforsikring, og jeg regner med at de fleste arbeidsgivere informerer sine arbeidstakere om ordningen. Arbeidsgivere plikter også å melde fra når yrkesskade inntreffer.

John Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret og er selvfølgelig glad for de tiltak som er satt i gang for å bedre dette systemet.

Men ifølge Aftenposten for 30. mars uttaler Aase Rokvam i Sosial- og helsedepartementet at en undersøkelse fra Trondheim viste at halvparten av de syke/skadde som hadde krav på yrkesskadeerstatning, ikke engang hadde hørt om ordningen, og at konsekvensene kunne være at flere av våre syke/yrkesskadde hadde tapt store pengebeløp. For mange - særlig mindre - bedrifter er yrkesskadeforsikringen en betydelig belastning på de årlige driftsbudsjetter, og det er da både et paradoks og ganske betenkelig at til tross for disse store innbetalingene til forsikringsselskapene får ikke de yrkesskadde den skadeerstatning de tilkommer, og de som får, må vente i årevis.

Har sosialministeren inntrykk av at det er forsikringsselskapene som profitterer på yrkesskadeforsikringen, og ikke arbeidstakerne?

Statsråd Hill-Marta Solberg: I forbindelse med den evalueringen av yrkesskadeforsikringsordningen som jeg omtalte i mitt første svar, ser vi også på den siden av saken som gjelder både refusjonssystemet og - ikke minst - forholdet for de små risikovirksomhetene, som også har store belastninger når det gjelder forsikringspremien.

Men jeg har ikke grunnlag for å si at forsikringsbransjen profitterer på ordningen, selv om det kan se slik ut om man bare ser på innbetalte premier og utbetaling til yrkesskadde. Når ikke det alene forteller hele bildet, skyldes det at dette systemet bygger opp til erstatningssummer for framtidige yrkesskader, og derfor synes det som om det de første årene er store innbetalinger i forhold til utbetalinger.

John Alvheim (Frp): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg vil nok måtte tro at forsikringsselskapene, i hvert fall når det gjelder renteavkastning, profitterer på denne ordningen i og med at det går så lang saksbehandlingstid for å få utbetalt erstatningsbeløpene.

Så tilbake til statsrådens første svar. På hvilken måte vil evalueringsrapporten som departementet nå holder på å utarbeide, bli bekjentgjort for Stortinget?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Jeg må først få si at i virkeligheten er det slik at dersom saken tar lang tid, må jo forsikringsselskapet bære en stor rentekostnad for den etterbetaling som skal skje til den skadelidte når erstatningen endelig kommer til utbetaling.

Til det siste: Evalueringsrapporten om yrkesskadeforsikringsordningen vil bli framlagt for Stortinget i revidert nasjonalbudsjett.