Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til sosialministeren:

På informasjonsmøter med stortingspolitikere i Hedmark er det fremkommet opplysninger om manglende koordinering og samarbeid mellom forskjellige tiltaksorganer.

Vil sosialministeren vurdere å innføre retningslinjer for obligatorisk samordning mellom arbeidskontor, sosialkontor og trygdekontor?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Ansvaret for å gi hjelp og støtte til personer som trenger det, er fordelt mellom flere etater. Ofte vil denne oppsplittingen oppleves som kunstig, ikke minst for dem som trenger hjelp fra flere etater samtidig. Selv om hver etat gir god hjelp, kan resultatet likevel for den enkelte bli dårlig. Noen opplever å bli såkalte kasteballer mellom ulike deler av hjelpeapparatet og får kanskje ikke hjelp i det hele tatt.

La meg likevel understreke at samarbeidet mange steder fungerer svært godt, og at vi de senere årene har innhentet mange positive erfaringer fra slikt samarbeid. Det er etablert formelt samarbeid mellom etatene på flere områder. Det er opprettet en oppfølgingstjeneste i fylkene for alle unge mellom 16 og 19 år som ikke er i opplæring eller i arbeid. Samarbeidet om den yrkesmessige attføringen mellom trygde- og arbeidsmarkedsetat er formalisert bl.a. gjennom tverretatlige basisgrupper der også helse- og sosialetat med flere kan være representert.

Samarbeidet mellom sosialkontoret og arbeidsmarkedsetat er ikke formalisert, men sosialministeren og arbeids- og administrasjonsministeren sendte alt i 1991 ut et eget rundskriv som oppfordret til samarbeid i forhold til tiltak for unge stønadsmottakere, og som gir retningslinjer for samarbeidet mellom disse etatene. Arbeidsdirektoratet har nylig sendt ut brev til fylkesarbeidskontorene som bygger videre på dette rundskriv. I tillegg har en innhentet positive erfaringer om tverretatlig samarbeid som det bør være mulig å bygge videre på.

Innenfor sosialkontorprogrammet som Sosialdepartementet driver, driver mange kommuner forsøksvirksomhet som nettopp retter seg mot å bedre det tverretatlige samarbeidet. Det er likevel liten tvil om at det er store lokale variasjoner i samarbeidsformen, og at det ikke fungerer like bra overalt. Det er derfor etter min oppfatning et klart behov for å få bedre samarbeidsopplegg med klar oppgave- og ansvarsfordeling mellom disse etatene. I velferdsmeldingen tar jeg sikte på en bred drøfting av dette spørsmålet. Et konkret forslag som vil bli drøftet, er opprettelse av et samarbeidsforum mellom sosial-, helse-, trygde- og arbeidsmarkedsetaten lokalt. Vi vurderer også å arrangere samarbeidskonferanser i fylkene for å drøfte iverksettelse av lokale samarbeidsmodeller.

Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne takke statsråden for svaret.

Slik jeg tolket det, er vi i all hovedsak enige om at dette er et problem, og vi er også langt på vei enig i at det er satt i gang en del tiltak. Allikevel vet jeg at noen steder har man kommet lenger. Jeg er kjent med at f.eks. i Grimstad har man et prosjekt på gang hvor man ikke bare har initiert et samarbeid, men som, så vidt jeg vet, også er lokalisert i samme hus rent fysisk, slik at de samme klientene - hvis vi skal bruke det ordet, kundene burde være et bedre ord - slipper å gå fra den ene etaten til den andre og hver gang må brette ut sin livshistorie for forskjellige saksbehandlere. Jeg hadde gjerne sett at statsråden hadde vært litt mer konkret. Til tross for mange av de gode tiltakene - er det slik at sosialministeren ikke ser behov for å gi dette en obligatorisk form, og burde det ikke være etterstrebelsesverdig å ha det lokalisert i samme hus?

Statsråd Hill-Marta Solberg: I likhet med representanten Hernæs er jeg meget tilfreds med de resultatene som Grimstad-prosjektet bl.a. kan dokumentere. Det er et godt eksempel på forsøksvirksomhet der vi får mer ut av mulighetene ved å jobbe sammen på tvers av etater.

Når så spørreren ber meg være mer konkret, vil jeg si at når jeg foreslår konkret å opprette et eget samarbeidsforum mellom de berørte etater, har jeg ikke tenkt at det skal være en løsning man har hvis man ønsker det, men en løsning som skal være på plass i alle lokalsamfunn. Det vil etter min oppfatning være meget viktig for å få til et bedre tverretatlig samarbeid. Men spørsmålet om samlokalisering reiser selvfølgelig en rekke praktiske spørsmål som det ikke er mulig for statsråden og departementet å gi ut direktiver om.

Bjørn Hernæs (H): Jeg føler at jeg på en måte misbruker Stortingets tid, for jeg er svært fornøyd med det svaret sosialministeren har gitt. Jeg går ut fra at når det er gått et år, bør vi kunne se resultatet av de samordningstiltakene som statsråden nå antyder. Jeg er også innforstått med at en samlokalisering skaper mange problemer som det er umulig å kommentere på kort varsel. Men jeg oppfatter det dit hen at statsråden også er positiv til den tanken, slik at også det kanskje bør utredes, og at man i hvert fall uttrykker ønske om at det er etterstrebelsesverdig.