Inger Lise Husøy (A): Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Fagorganiserte som får hjelp gjennom gjeldsordningsloven, opplever at de må si opp sitt medlemskap. Dagens regler gir tilsynelatende ikke rom for at fagforeningskontingenten er grunn til å utvide livsoppholdssatsen. NTL har tatt opp saken på vegne av sine medlemmer og mener at dette er en fagforeningsfiendtlig praksis av loven. Siste utgave av Tjenestemannsbladet viser til at praktiseringen av loven ved domstolene er vilkårlig.

Skal fagforeningskontingent gi rett til å få utvidet livsoppholdssatsen?

Statsråd Grete Berget: Personer som kommer inn under gjeldsordningsloven, skal sikres en nøktern, men anstendig levestandard. I lovens § 4-3 heter det bl.a. at « Skyldneren har rett til å beholde så meget av sin inntekt at det dekker det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og dennes husstand ».

Lovens system er slik at det er skyldneren, eventuelt med bistand av namsmann eller medhjelper, som legger fram forslag for kreditorene om hvor mye som skal avsettes av inntekten til livsopphold, og hvor mye som kan betales på gjelden i gjeldsordningsperioden. Dersom kreditorene godtar skyldnerens forslag, inngår en frivillig gjeldsordning. Om en eller flere av kreditorene har innvendinger mot forslaget, kan skyldneren bringe saken inn for domstolen, som skal stadfeste skyldnerens betalingsforslag dersom det ligger innenfor lovens rammer.

Det beløpet som avsettes til livsopphold, skal være basert på skyldnerens livssituasjon og behov. I forarbeidene til loven er det uttrykt at et utgangspunkt ved vurderingen bør være et beløp tilsvarende 85 % av satsen for minstepensjon. Boutgifter er da holdt utenom. 85 % av minstepensjon utgjør for tiden vel 4.350 kr for enslige og drøyt 7.350 kr for par. Dersom skyldneren forsørger barn, skal det også avsettes midler til dette.

Livsoppholdsbeløpet er ment å dekke utgifter til mat, husholdningsartikler, klær, lege/tannlege, transport, TV-lisens, telefon, kontingenter, forsikringer, fritidsaktiviteter osv., uten at det er stilt opp noe spesifisert budsjett for de enkelte postene. Skyldneren skal selv kunne prioritere innenfor den rammen som kreditorene godtar - eller eventuelt domstolen stadfester.

De nevnte beløpene må oppfattes kun som en veiledning når det gjelder hvilket nivå man har ansett som rimelig for å dekke alminnelige utgifter utover boutgiftene. Det er samtidig forutsatt at særlige behov kan gi grunnlag for et høyere beløp. Slike særlige, individuelle utgifter kan f.eks. være utgifter til medisiner eller behandling i forbindelse med sykdom.

Livsoppholdsbeløpet skal være basert på en konkret vurdering av de samlede utgifter som anses nødvendige for skyldneren - og i dette regnestykket kan det gjerne tenkes at fagforeningskontingent inngår som ett element.

I første omgang vil det være kreditorene som tar stilling til skyldnerens forslag til hvordan inntekten skal disponeres. Dersom frivillig avtale ikke oppnås, og skyldner begjærer tvungen ordning, er det domstolens skjønn som avgjør om forslaget fra skyldneren - og herunder livsoppholdsbeløpet - ligger innenfor lovens rammer.

Inger Lise Husøy (A): Jeg takker statsråden for svaret. Dette er jo en sak som ved første øyekast kan virke ubetydelig, men for folk som skal leve av om lag 4.000 kr i måneden, er 200 kr av betydning. Og siden det gjelder fagforeningskontingent, har det jo også med demokratiske rettigheter å gjøre og er en prinsipielt viktig sak. En annen side av saken er jo at praksisen varierer f.eks. i namsretten i Oslo.

Og jeg må også få si at f.eks. medlemskap i LO også innebærer en kollektiv hjemforsikring som gjør at en har en ganske rimelig forsikring. Ved å måtte si opp fagforeningsmedlemskapet må en betale atskillig mer for en kostbar individuell forsikring. Dette gjelder jo folk som er i en veldig presset livssituasjon.

Jeg oppfatter for så vidt at statsråden var positiv til at en skulle ha ens praktisering av lovverket i denne saken.

Statsråd Grete Berget: Praktiseringen av gjeldsordningsloven vil basere seg på skjønn ut fra den enkeltes situasjon, og det vil også gjelde det spørsmålet som representanten tar opp. Men når representanten bl.a. peker på kollektiv hjemforsikring, er jo det et moment som bør fram i forhandlingene om en gjeldsordning. Jeg tror at det kan gjøres en jobb for å få gitt informasjon i denne type situasjoner om at kollektiv hjemforsikring er en rimelig forsikring. Det bør kanskje vurderes å ta dette inn, slik at en vurderer det opp mot andre kostnader i forhold til forsikring.