Ola T Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Inntektene gjennom statlige pengespill har økt kraftig de senere årene. De private organisasjonenes lotteriinntekter har på samme tid vist en drastisk nedgang.

Hva vil statsråden gjøre for å hindre at de private organisasjonene fortsetter å bli tapere i kampen om lotteriinntektene?

Statsråd Grete Faremo: Det har ikke vært noen vesentlig samlet vekst for de statlig kontrollerte spill og lotterier gjennom de senere år. Disse spillene, som skjer i regi av Norsk Tipping AS, Det norske Pengelotteri og Norsk Rikstoto, hadde i 1990 en samlet omsetning på 6,603 milliarder kr, mens omsetningen for 1994 var på 6,808 milliarder kr. Ser man perioden 1990-94 under ett, har den årlige veksten vært på 0,6 %.

Ut fra de opplysningene Justisdepartementet har, er det heller ikke riktig å si at det har funnet sted noen vesentlig nedgang i de private organisasjoners lotteriinntekter. Den nye lotteriloven trådte i kraft den 24. februar 1995, og denne vil sikre at de private samfunnsnyttige organisasjonene skal kunne opprettholde et vidt spekter av lotteriformer. De private organisasjonenes lotterivirksomhet omfatter ikke bare tradisjonelle lotterier, men også bingoarrangementer og drift av lotteriautomater, som utgjør en vesentlig del av virksomheten. Årlig utgjør dette en samlet omsetning på mer enn 1 3/4 milliarder kr. Etter iverksettelsen av ny lotterilov er også drift av de såkalte ferdighetsautomatene forbeholdt lotteriverdige organisasjoner. Dette er gjort nettopp for å øke deres inntektsgrunnlag fra lotterivirksomhet.

Når det blir hevdet at omsetningen i de private lotterier har gått ned, kan dette ha sin årsak i at det har blitt flere aktører innenfor det private lotterimarkedet. Dette har ført til en skarpere konkurranse, slik at omsetningen for det enkelte lotteri kan ha gått ned. Det skal heller ikke legges skjul på at enkelte organisasjoner har hatt overdrevent optimistiske forventninger til inntektene fra lotterivirksomhet.

Det er av vesentlig betydning at mest mulig av omsetningen i de enkelte lotterier kommer formålet til gode. Dette må sikres ved at driftsomkostningene holdes på et minimum. I den nye lotteriloven er det lagt stor vekt på kontrollordninger, også kontrollordninger som sikrer at lotteriets nettoinntekt kommer lotteriformålet til gode.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.

På en del punkter finner jeg at de opplysningene som jeg nå får, ikke stemmer helt med oppslag som har vært i pressen om de private lotterienes situasjon, hvor det heter at deres lotteriinntekter har gått drastisk ned. Vi vet jo at de statlige lotteriene nyter godt av utstrakt gratisreklame gjennom resultatservice i TV osv., og jeg mener helt klart at disse er favorisert sterkt i forhold til de private organisasjonenes lotterier. Den gang Lotto-spillet ble innført, ble det sagt at organisasjonene skulle tilgodeses med midler fra inntektene for å motvirke tap som Lotto påførte dem. Det såkalte Korvald-utvalget som i sin tid utredet de frivillige organisasjonenes stilling, påpekte også den uheldige utviklingen uten at det har ført til noen direkte oppfølging. (Presidenten klubber.) Jeg synes det er på tide at man nå ser på forholdet mellom de forutsetninger som lå til grunn da Lotto ble opprettet, og den utviklingen som jeg mener mange organisasjoner har opplevd.

Vil statsråden bidra til at det blir sett på dette på nytt?

Presidenten: Presidenten vil igjen minne om at taletiden er begrenset til 1 minutt.

Statsråd Grete Faremo: Jeg var opptatt av å få fram at de totale inntekter fra private organisasjoners lotterivirksomhet ikke må forveksles med det antall organisasjoner som opererer i lotterimarkedet - det har økt, og inntektene kan derfor for hver enkelt organisasjon ha gått noe ned - og at deres anslag over mulige inntekter i tilknytning til lotterivirksomhet faktisk også har vært anslått vel optimistisk.

Med den nye lotteriloven har vi åpnet for muligheten til å utvikle nye lotteriformer og har også i den forbindelse hatt søknader til behandling i Justisdepartementet. Jeg er også kjent med at Norsk Tipping tilbyr tjenester med sikte på å få en så effektiv lotterivirksomhet som mulig, nettopp med sikte på å sikre en større andel av inntektene til såkalte lotteriverdige formål.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Noe av det som skaper den uheldige utviklingen, er at mens de frivillige lotteriene er sterkt regulert i forhold til omsetningsmengde, premiestørrelse og salgstid, har de statlige lotteriene en helt annen frihet til å lokke med skyhøye premier. Dette bidrar naturligvis sterkt til å trekke omsetningen mot de statlige lotteriene. Det kan da heller ikke være en spesielt hederlig statlig geskjeft å skulle stimulere folks spillegalskap på denne måten, og særlig ikke når det bidrar til å fortrenge det svært viktige frivillige samfunnsarbeid som disse organisasjonene utfører.

Mener ikke statsråden at det nå er på tide at det blir satt et tak på de statlige lotterigevinstene? Kan hun tenke seg å gå inn for dette?

Statsråd Grete Faremo: Spørreren kunne gi inntrykk av at det ikke finnes regler for de statlige lotteriene. Jeg vil med en gang understreke at det gjør det, og de er sågar regulert gjennom lovgivning vedtatt i denne sal. Spørsmålet illustrerer også at lotterivirksomheten er mangfoldig. Det er heller ikke en kake som man hvert år selvsagt kan sette seg ned å fordele, men det er helt avhengig av spillelysten hos den norske befolkning.

Det spørsmålet som spørreren stilte helt konkret, vil være et spørsmål som først og fremst må rettes til finansministeren, og sånn sett et spørsmål som jeg tror trenger en langt bredere behandling enn i et tilleggssvar her.