Lisbeth Holand (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til justisministeren:

Hva vil statsråden gjøre for å få fortgang i å få etablert et sentralt våpenregister?

Statsråd Grete Faremo: Sivile skytevåpen blir i dag registrert i lokale våpenregistre ved landets 54 politikamre. I 1994 gjennomførte Justisdepartementet en omfattende kartlegging og evaluering av gjeldende registreringsordning. Siktemålet er å få bedre oversikt over skytevåpen og etablere ordninger som sikrer muligheter for bedre kontroll.

Innhentede uttalelser fra landets politimestre tyder på at det er svakheter ved nåværende registre. På denne bakgrunn har departementet nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere en fremtidig registreringsordning. Arbeidsgruppen er sammensatt av representanter fra Kripos, Oslo politikammer Politiets datatjeneste og Justisdepartementet.

Arbeidsgruppen har fått følgende mandat:

« Våpenlovgivningen pålegger politiet å føre register over alle tillatelser til å erverve/inneha våpen. I dag føres disse våpenregistrene lokalt, og omfatter kun våpen som befinner seg innen vedkommende politikammers distrikt. Flere politikammer er nå i ferd med å overføre sine manuelle registre til EDB.

Arbeidsgruppen skal utrede behovet for opprettelse av et sentralt EDB-basert våpenregister, evt. felles utarbeidelse av kravsspesifikasjoner for lokale EDB-baserte registre.

Herunder skal gruppen:

• peke på svakhetene i den nåværende registreringsordning
• fremme forslag til kravsspesifikasjoner for våpenregistre
• vurdere nytten av et sentralt våpenregister, herunder hvilke våpen som bør omfattes og hvilke opplysninger som bør registreres
• vurdere et sentralt våpenregister, herunder en registerordning koblet til personaliadelen i et nytt sentralt passregister
• vurdere beliggenheten av et sentralt register, sikkerhet m.v.

Arbeidsgruppen skal redegjøre for økonomiske og administrative konsekvenser, herunder hvorledes eventuelle forslag skal finansieres. »

Arbeidsgruppen har fått frist til 20. juni i år til å avgi sin innstilling.

La meg få tilføye at jeg også har besluttet at det skal foretas en gjennomgang av våpenloven med sikte på en revisjon. Her vil også spørsmål om skjerpelse av straffen for overtredelse av loven bli vurdert.

Videre utreder departementet spørsmålet om å innføre et nasjonalt amnesti for innlevering av uregistrerte skytevåpen.

Det finnes et stort antall skytevåpen i Norge. Jeg regner med at en ny våpenlov, nytt våpenregister og en eventuell amnestiordning vil føre til en opprydding, og at vi derved får bedre mulighet til å føre kontroll med skytevåpen.

Lisbeth Holand (SV): Jeg takker for svaret. Når det gjelder det positive, er det bra at det kanskje allerede nå kan bli en fortgang i denne saken. Men jeg må si at det er med ganske stor forbauselse jeg hører justisministeren si at innhentede uttalelser « tyder på at det er svakheter ved nåværende registre », og at en skal « vurdere nytten av et sentralt våpenregister », når vi har en situasjon i Norge med omtrent en halv million bare med hagler som er uregistrert. Vi vet at det er det våpenet som i første rekke brukes ved kriminelle handlinger, pluss at mange har ulovlige våpen i besittelse. Kan justisministeren fortsatt være i tvil om at det er behov for et sentralt våpenregister? Alle politiinstanser går inn for det og har krevd det i mange år. Det har vært tatt opp gang på gang - i hvert fall så lenge jeg har sittet i Stortinget, fra 1989. Kan statsråden fortsatt være i tvil om behovet?

Statsråd Grete Faremo: Det er viktig å få fortgang i arbeidet med å vurdere en fremtidig sentral registreringsordning for våpen. Men det er grunn til å understreke at en sentral våpenregistrering bare vil gi en bedre oversikt over den legale delen av våpnene i utgangspunktet. Det illegale markedet vil man ikke klare å fange opp, uansett hvilken registreringsmodell man velger. Og det fins mange hundre tusen uregistrerte hagler som lovlig ble ervervet før registreringsplikten ble innført fra 1. oktober 1990.

I tillegg kommer opplysninger fra Kripos om at det i løpet av den siste femårsperioden er blitt stjålet omkring 570 våpen årlig. For å fange opp mest mulig av også de illegale våpnene har Justisdepartementet under vurdering et forslag om å kombinere registreringsordningen med et nasjonalt våpenamnesti - for at dette totalt sett skal gi oss en bedre oversikt over oppbevarte våpen i Norge.

Lisbeth Holand (SV): Jeg antar at justisministeren og jeg har felles interesse av at en skal få bedre kontroll med våpenbesittelse i Norge. Som justisministeren peker på, vil de illegale våpnene ikke fanges opp av et register. Dessuten fins det mange lovlige hagler som er ervervet før 1990, da det ble registreringsplikt. Hvis en skal få kontroll med våpnene, sier det seg selv at det er to ting som er nødvendig. Det ene er at vi er nødt til å få en etterregistrering av hagler, og det andre er en amnestiordning for ulovlige våpen, slik at en skal kunne ha mulighet til å skjerpe straffene for ulovlig besittelse av våpen. Det skal ikke være lovlig å ha våpen som ikke står i det sentrale registeret. Det er med stor forundring jeg merker meg den motviljen som jeg syns det i praksis er mot å få etablert en kontroll med våpnene i Norge.

Grete Faremo: La det være sagt med en gang at det er ikke snakk om motvilje, det er snakk om å finne en praktisk ordning som ikke gir falsk trygghet. Jeg har lyst til å minne om en tidligere replikkveksling som representanten Holand og justisministeren har hatt om dette spørsmålet etter at et tilsvarende forslag ble stilt i bero av daværende justisminister i 1990.

Da sa jeg følgende: « De ulike fordeler og ulemper som et slikt register medfører, inngår selvsagt i vår vurdering. Det vi er ute etter, er å finne praktiske tiltak som ikke gir oss det en må kalle en falsk trygghet. Hvordan få en skikkelig oversikt over de våpnene som finnes på private hender i Norge, er mitt utgangspunkt for det videre arbeid. »