Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg vil gjerne stille justisministeren følgende spørsmål:

VG 13. mars 1995 skriver at en fengselsbetjent med 25 års ansiennitet er suspendert og risikerer å bli oppsagt fordi han røker på vaktrommet når han er alene der.

Mener statsråden at dette er en rimelig reaksjon?

Statsråd Grete Faremo: Saken det refereres til i VGs oppslag den 13. mars, er en pågående personalsak i Søndre fengselsdistrikt. Jeg finner det derfor ikke riktig å kommentere denne konkrete saken.

Det er tilsettingsrådene som har disiplinærmyndighet over tjenestemenn i fengselsvesenet. I dette tilfellet vil altså tilsettingsrådet ved Hof arbeidskoloni behandle saken. Rådet har foreløpig ikke truffet noe vedtak om disiplinærforføyning. Dersom det blir gjort, kan vedtaket eventuelt påklages til overordnet myndighet etter regler i tjenestemannsloven.

Fridtjof Frank Gundersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg synes statsråden godt kunne ha besvart spørsmålet ut fra de forutsetninger som lå til grunn for reportasjen i Verdens Gang. Jeg synes at det var en glimrende anledning til å ta avstand fra den - man kan kalle det - helsepolitiske fundamentalisme som nå begynner å bre seg i vårt land, og den statsunderstøttede intoleranse som retter seg mot røkere. Jeg vil bare si at personlig er jeg ikke noen røker, men jeg har nå faktisk begynt å røke offentlig i solidaritet med forfulgte mennesker, som jeg ønsker å støtte. Ønsker virkelig justisministeren en lovgivning som skaper slik konfrontasjon, og tror man at saken er vunnet ved det?

Statsråd Grete Faremo: Jeg er i den heldige situasjon at jeg aldri har røykt og derfor heller ikke følt fristelsen til å røyke verken i solidaritet med andre eller ut fra egne lyster.

Jeg har slik respekt for personalsaker at jeg vil avstå fra å behandle dem fra Stortingets talerstol. Vi får heller avvente begivenhetenes gang og la saken bli behandlet i det organ som har saken.