Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg har følgende spørsmål til helseministeren:

Siden 14. november 1988 er det bestemt at det skal være en talsrepresentant for beboerne i sykehjemsstyrer og andre boformer for heldøgns omsorg og pleie. Dersom det ikke er et eget styre for boformen, skal slik representasjon sikres på annen måte.

Når vil statsråden gi den samme rett til å bli hørt, og dermed sikre innflytelse over sin egen livssituasjon for tusenvis av beboere ved norske aldershjem?

Statsråd Werner Christie: Lov om sosiale tjenester § 8-4, stiller opp som et generelt prinsipp at tjenestetilbud så langt som mulig skal utformes i samarbeid med klienten. Dette vil også gjelde for opphold i institusjon.

Ifølge forskriften til sosialtjenesteloven § 39 kan institusjonens styre og personalet i institusjonen eller boligen innkalles til møter med tilsynsutvalget eller fylkesmannen. På disse møtene kan også beboerne delta, og det anbefales at dette skjer i så stor grad som mulig. Ellers skal tilsynet behandle alle henvendelser eller klager fra beboerne og ta spørsmålene opp med institusjonen eller kommunen der det er grunn til dette.

Ellers vil det være en oppgave for tilsynet å sikre at aldershjemsbeboernes interesser blir tilstrekkelig ivaretatt. Tilsynet har bl.a. til oppgave å påse at den enkelte beboer får « forsvarlig og respektfull behandling og omsorg », at vedkommende « ikke lever under forhold som krenker den enkeltes integritet, livssyn eller moral », og at « det foreligger målsetting, opplegg og tidsplan for den enkelte beboer, og at denne planen blir jevnlig vurdert ».

Det er imidlertid ikke gitt formelle bestemmelser om brukerrepresentasjon i forbindelse med driften av aldershjem. Dette har sammenheng med at organisering av driften av aldershjem for en stor del er overlatt til kommunen selv, og ikke som for sykehjem regulert i egen forskrift.

I en rapport om kvalitet i eldreomsorgen fra en arbeidsgruppe som jeg nedsatte sammen med Kommunenes Sentralforbund i 1994, vises det til at bare 40 % av de institusjoner som har eget styre, har brukerrepresentasjon i styrene, og bare 50 % av aldersinstitusjoner som ikke har eget styre, har sikret brukerinnflytelse på annen måte.

Arbeidsgruppen understreker i rapporten betydningen av brukerrepresentasjon i alle aldersinstitusjonene, og jeg sørget i denne forbindelse for at det ble sendt ut et rundskriv til kommunene som innskjerpet intensjonen i sykehjemsforskriften allerede før denne rapporten ble sendt ut.

Videre vil spørsmål om organisering og finansiering av ulike typer boformer for eldre - deriblant aldershjemmene - nå bli tatt opp i stortingsmeldingen om velferdsordninger som blir lagt fram til våren. Dette vil også få konsekvenser for organiseringen bl.a. av brukermedvirkning og medbestemmelse i alle typer offentlige boformer for eldre.

Utover dette tar departementet også sikte på å oppsummere erfaringer fra diverse utviklingsarbeid vedrørende brukermedvirking i løpet av året, og vil komme med sine anbefalinger i forhold til eldreinstitusjonene på bakgrunn av dette.

Magnar Sortåsløkken (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Innflytelse på egne omgivelser, egen livssituasjon, å føle at en blir tatt med på råd, blir lyttet til, er viktig for trivselen. Det kan bety økt livskvalitet. Tilsynsutvalg hvor man kan ta inn beboerne, slik det er i dag, er etter mitt syn ikke godt nok, og de tallene som statsråden selv refererer, viser at dette ikke fungerer godt nok. Nå må beboerne på aldershjem sidestilles med beboere på sjukehjem. Det er ingen grunn til denne forskjellsbehandlingen som vi her er vitne til, og på aldershjem er i tillegg de aller fleste oppegående.

Jeg mener at dette må hjemles i lov/forskrift, slik tilfellet er for sjukehjem, og at dette må kunne skje raskt. Det er ingen grunn til å vente med dette. Jeg vil derfor be om at statsråden tar dette opp så raskt som mulig og ikke venter på behandlingen av velferdsmeldingen, for det er det ingen grunn til.