Stortinget - Møte onsdag den 15. mars 1995
Spørsmål 27
Karin Lian (A): Jeg har følgende spørsmål til barne- og familieministeren:
Vi har avsluttet FNs internasjonale familieår. Barne- og familieministeren signaliserte i forkant av Familieåret at kunnskapsformidling, informasjon og debatt ville stå sentralt i markeringen av året.
Har dette arbeidet blitt fulgt opp, og hvordan vil det eventuelt bli videreført fra departementets side?
Statsråd Grete Berget: Jeg er glad for denne anledningen til å gi en kort orientering om aktivitetene i Familieåret. FNs familieår har gitt inspirasjon til og ført til en vitalisering av den familiepolitiske debatten.
Den nasjonale komiteen bestående av 44 landsomfattende organisasjoner, likestillingsombud, barneombud, ulike departementer og representanter for de politiske partiene har dannet grunnstammen i markeringen av Familieåret. Komiteen har hatt flere faglige møter, foredrag og debatt om familiepolitiske spørsmål.
Mange politiske virkemidler ligger på kommunalt nivå. I Familieåret har vi utfordret kommunene om familiepolitikk. Det var utgangspunktet for den store konferansen « Familien i kommunen » som ble arrangert i Oslo i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund i februar i år. Vi tar sikte på å følge opp med en ny konferanse allerede denne høsten.
Familiebegrepet har skapt debatt i Familieåret. MMI gjennomførte en undersøkelse for å gi oss folks definisjon av begrepet. Det ble arrangert et møte hvor forskere og fagfolk tok begrepet opp til diskusjon. Erfaringer viser at det både er vanskelig og følsomt å definere familiebegrepet, og at det er viktig med en fleksibel og inkluderende forståelse.
Gjennom Familieårsavisa har vi skapt en arena for en familiepolitisk debatt og ikke minst et forum for formidling av forskning på det familiepolitiske området. Avisa er distribuert i 50.000 eksemplarer, og den er veldig godt mottatt av organisasjonene, skolene, kommunene og forskningsmiljøene. Vi vil følge opp dette formidlingsarbeidet og fortsette å utgi Familieårsavisa.
Den nye barne- og familieboka er en viktig dokumentasjon av de store forandringene som har skjedd i familie- og samlivsmønsteret de siste tiårene. Her har 20 av våre fremste forskere gitt viktig dokumentasjon og bidratt til debatt om familien ut fra nye tidsmessige og spennende innfallsvinkler.
Gjennom en novellekonkurranse for elever i den videregående skole med tema « Med familien inn i neste århundre » fikk vi lese de unges tanker om familien og framtida.
Organisasjonene i Den nasjonale komiteen har vært aktive gjennom hele året. Godt over 1.000 presseklipp i regional- og lokalpresse vitner om høy aktivitet rundt om i landet. I disse omtalene har vi også fått presentert fagartikler, nærbilder av familier og diskusjon om kommunal familiepolitikk.
I tillegg til dette har departementet gitt økonomisk støtte til enkelte lokale tiltak, et undervisningsopplegg om familien til bruk i ungdomsskolen og en kortfilm om enslige mødre.
I Familieåret nedsatte vi i tillegg en nordisk samarbeidsgruppe. Et av tiltakene som er planlagt i Familieåret, og som blir gjennomført i kommende uke, er et ekspertmøte i Stockholm mellom forskere, beslutningstakere og politikere. Her står bl.a. familierelasjoner og hverdagsliv i nordiske barnefamilier på programmet, og et møte mellom de nordiske familieministrene skjer i tilknytning til ekspertmøtet.
Som nevnt - Familieåret har ført til en vitalisering av den familiepolitiske debatten, og jeg vil gjøre mitt for at dette engasjementet skal fortsette både sentralt og lokalt.
Karin Lian (A): Jeg takker statsråden for et omfattende svar. Det er positivt å få en samlet oversikt over hva som er gjort - fra de sentralt ansvarlige til de lokale tiltak i kommunene, for det er her virkemidlene finnes.
Målet må være å inspirere familiene til å delta i utviklingen av sitt nærmiljø, og jeg er også fornøyd med oppfølgingen etter Familieåret. Debatten i Familieåret har også fokusert på familiebegrepet, og det er ikke bare den tradisjonelle kjernefamilien som skal ha monopol på dette begrepet. En utfordring til kommunene bør også være fortsatt å stimulere de unge til å delta i f.eks. dette med novellekonkurranser. Deres tanker om tilværelsen i dag og i framtida vil være nyttig både for sentrale og lokale politikere og andre samfunnsformere.
Jeg vil også nevne at det er positivt at det i Familieåret ble startet en samarbeidsgruppe på nordisk plan.