Anne Helen Rui (A): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

Enkelte politikamre hevder at man har fått tildelt mindre disponible driftsmidler enn man har fått tidligere.

Hvordan henger dette sammen med Stortingets styrking av den økonomiske situasjonen for politi- og lensmannsetaten?

Statsråd Grete Faremo: Det er riktig, som påpekt av representanten Rui, at politi- og lensmannsetatens budsjett er styrket de senere år. Dette har skjedd både i forbindelse med ordinær budsjettbehandling og ved revidert nasjonalbudsjett. Som følge av den store stillingsveksten vi har hatt de senere år, har det medgått vesentlig høyere beløp også til leie av nye lokaler og andre engangsinvesteringer som knytter seg til de nye stillingene.

Budsjettet for politi- og lensmannsetaten økte i nominelle tall med 52 mill. kr fra 1994 til 1995 og utgjør nå 4107 mill. kr. Den reelle økningen var imidlertid større, fordi det i 1994 var lagt inn betydelige engangsbevilgninger til politiinnsatsen under OL. Disse midlene er naturlig nok tatt ut av budsjettet for 1995. Budsjettøkningen i 1995 er i hovedsak disponert til opprettelse av over 500 nye stillinger og til økt satsing på politioperativt materiell og IT, slik Stortinget vedtok.

Det er ingen politidistrikt som har fått et lavere driftsbudsjett i 1995 enn i 1994. Når det gjelder frihetsgraden i budsjettet, dvs. den delen av budsjettene som ikke er bundet opp i faste utgifter, er det imidlertid riktig at denne har blitt lavere i 1995 enn i 1994. Noen politikamre har henvendt seg til departementet og påpekt at dette har uheldige konsekvenser. En reduksjon i den frie delen av budsjettet stiller større krav til politimestrenes og lensmennenes lokale prioriteringer, og man må i større grad enn tidligere være kritisk til hva man bruker til overtid. Den sterke stilling som budsjettveksten innebærer, medfører at det utføres langt mer polititjeneste enn tidligere år. I politi- og lensmannsetaten vil vi alltid være avhengig av en viss ekstraordinær innsats i kritiske tilfeller. Denne uforutsigbare delen av politibudsjettet kan aldri la seg innpasse helt i de ordinære tjenestelistene.

Ved fordelingen av årets budsjett tok vi i bruk en ny fordelingsmodell, noe både organisasjonene og politimestrene var enige i. Dette har imidlertid ført til en noe annen fordeling av de variable utgiftene enn tidligere. Enkelte politidistrikt har som følge av omleggingen fått en forholdsmessig større nedgang i den frie delen av budsjettet.

I salderingsproposisjonen for 1995 ble det understreket at Regjeringen ville følge budsjettutviklingen på justissektoren nøye fram mot revidert nasjonalbudsjett for 1995.

Anne Helen Rui (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Politi- og lensmannsetaten er nå midt inne i en omfattende omorganiseringsprosess. 1995 er det første året der politimesteren har både det økonomiske og det administrative ansvaret for sitt distrikt. Jeg synes det da er spesielt viktig at ikke denne prosessen blir enda vanskeligere enn nødvendig på grunn av for små budsjetter.

Jeg vet at det er flere prosjekter i politi- og lensmannsetaten som er ment å skulle gjøre deres framtidige arbeid mer effektivt. Mitt tilleggsspørsmål blir da: Er det nå så mange prosjekter i etaten at både økonomiske og menneskelige ressurser blir bundet opp slik at det ikke blir nok frie driftsmidler og menneskelige ressurser igjen til det vanlige politiarbeidet?

Statsråd Grete Faremo: En viktig del av min jobb som justisminister er å legge til rette for at den store politi- og lensmannsetaten med nesten 10.000 ansatte skal fungere best mulig, slik at vi kan forebygge og bekjempe kriminaliteten i samfunnet vårt og gi publikum og samfunnsinstitusjoner den trygghet og service som er nødvendig. Videre er det et klart behov for å få bedre oversikt enn vi har i dag, over den totale virksomheten i etaten, slik at vårt arbeid som etatsleder kan bli forbedret.

Prosjekter er et viktig ledd i å innføre mål- og resultatstyring, og større prosjekter vil bidra til å sikre et effektivt politi undergitt politisk og demokratisk kontroll. Jeg har den klare oppfatning at de endringene det legges opp til gjennom de tre store prosjektene, er nødvendige, og at de må ses på som investeringer for framtiden. Da tenker jeg på organisasjonsutviklingsprosjektet, etatstyringsprosjektet og innføring av lokal IT. Totalt sett antas disse prosjektene å ville innebære at vi får bedre polititjeneste i framtiden.