Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

De nye høgskolene preges av sterk uro på grunn av strammere økonomiske rammer etter at driftskostnadene pr. student er redusert for tredje år på rad og høgskolereformen har medført økte kostnader. Det norske høgskolerådet mener det er behov for 140 mill. kroner i 1995 for å opprettholde budsjettnivået fra 1994.

Er statsråden tilfreds med situasjonen i høgskolesektoren?

Statsråd Gudmund Hernes: Som representanten Djupedal er kjent med, skal jeg den 23. mars redegjøre i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om den økonomiske situasjonen for de nye høgskolene. På dette møtet vil jeg på komiteens anmodning redegjøre mer i detalj for den økonomiske situasjonen og også foreta inngående sammenligninger mellom fjorårets og årets budsjett.

Når jeg er blitt bedt om å besvare spørsmålet i dagens spørretime, ligger det selvsagt en tidsbegrensning på hvor detaljert jeg kan gå til verks. Det betyr også at svaret må bli relativt generelt.

Som Stortinget er kjent med, er det fra høstens budsjettbehandling lagt opp til et redusert budsjettunderskudd for 1995 sammenliknet med 1994. Det har derfor vært nødvendig for alle fagdepartementer å foreta en strengere prioritering av ulike utgifter. I fremlegget for 1995 er det lagt til grunn at man også innen høyere utdanning må foreta en streng prioritering av utgiftene, og det er også noe som jeg går ut fra at Djupedal er kjent med fra det vedtatte budsjett. Det som ellers lå i Stortingets vedtak, var en høyere prioritering av stipendandelen for studenter. Det var det som ble løftet frem, også av Stortinget.

B.innst.S.nr.III (1994-1995) har en samlet bevilgning under kap. 274 Statlige høgskoler på noe i overkant av 4 milliarder kr. Det er likevel en økning på ca 280 mill. kr, ca 7 %, i forhold til bevilgningen i det tilsvarende dokumentet året før.

De nye høgskolene hevder at budsjettet for 1995 er for knapt til å opprettholde det pålagte aktivitetsnivå, og henviser til at rammene i tildelingsbrevet for 1995 er mindre eller i beste fall uendret i forhold til de endelige rammer for 1994. En slik sammenlikning kan lett bli misvisende da høgskolene i løpet av budsjettåret 1995 vil få tildelt midler til enkelttiltak på samme vis som i 1994. Jeg kan nevne at kap. 274 i løpet av året 1994, altså i fjor, fikk økninger på 230 mill. kr. I tildelingsbrevet for 1995 er, som i fjor, ikke alle midler fordelt. Midler som blir fordelt senere, skal bl.a. gå til utdanningsstipend for lærere og til husleie i Statsbygg der leiekontrakter ikke er godkjent. Videre vil vi i nær fremtid fordele midler til de nye studieplassene Stortinget har vedtatt å etablere.

Det er derfor mange forhold som bør belyses før endelig status gjøres opp for høgskolenes rammer i 1995. Departementet har videre mottatt en rekke søknader fra høgskolene om tilleggstildelinger i 1995. På dette grunnlag vil departementet foreta en grundigere analyse av det materiale som er innsendt fra Det norske høgskoleråd.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg finner det noe underlig at hans begrunnelse for de nedskjæringene som har funnet sted, ligger i den generelle økonomiske situasjonen, for statsråden er jo til enhver tid den første til å fremheve at høyere utdanning og forskning er nasjonens framtid. Men la det ligge.

Det statsråden innrømmer indirekte, er at det budsjettframlegget som Stortinget fikk til behandling, var misvisende. I hvert fall er det vanskelig ut av det budsjettframlegget å se de dramatiske konsekvensene som Høgskolerådet her påpeker. Jeg har heller ikke noe problem med å se at Stortinget kanskje ikke i tilstrekkelig grad har vært oppmerksom på at det her lå en del kostnader som det var vanskelig å få øye på.

Høgskolerådet sier i sin uttalelse at de statlige høgskolene har fått redusert sin tildeling til lønn og drift med 140 mill. kr, og påpeker at dette vil være en dramatisk reduksjon. I tildelingsbrevene til høgskolene står det at dette er totalbevilgninger. Betyr det statsråden nå sier, at han åpner for at det skal komme ekstrabevilgninger bl.a. i revidert nasjonalbudsjett?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg kan ikke akseptere at det er gitt misvisende opplysninger i noe dokument som er sendt til Stortinget. Vi har redegjort for de bevilgningsforslag som ligger inne i årets budsjett, og det er selvsagt helt åpent at de kan sammenlignes også med tidligere år. Det som etter min oppfatning er misvisende i denne sak, er at man ikke sammenligner tallene i B.innst.S.nr.III fra ett år med tallene i B.innst.S.nr.III fra de tidligere år, men med det som er kommet i løpet av sammenligningsåret.

Når det gjelder spørsmålet om ekstrabevilgninger, er det Stortinget som er det bevilgende organ. Jeg vil ikke her bebude noen spesielle foranstaltninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Det er en sak som vi må ta når det fremmes.

Øystein Djupedal (SV): Jeg har forståelse for at statsråden ikke vil forskuttere de budsjett som Stortinget skal vedta senere i vår. Men samtidig er det sånn at det legges en del føringer fra departementet som Stortinget som regel tar hensyn til. Og statsråden erkjente, slik jeg oppfattet hans første svar, at det er reelle problem i høgskolesektoren. Høgskolerådet er en nøktern forsamling og bruker ikke å komme med ting i utide. Og med så sterke ord som her brukes, er det åpenbart at situasjonen er dramatisk, eller alarmerende.

Min påstand om at budsjettproposisjonen var misvisende, skal vel tolkes dithen at det var vanskelig for Stortinget å se den dramatikk som det senere har vist seg lå der. Det tar jeg selvkritikk på på vegne av mitt parti, og jeg tror nok at flere i komiteen ville ha vært mer oppmerksomme hvis vi hadde visst det.

Kan jeg forstå det dithen - og jeg må gjenta mitt spørsmål - at statsråden implisitt i sitt svar sier at høgskolesektoren ikke har fått den ramme som de skal tildeles i løpet av 1995, at det som ligger i St.prp.nr.1 bare er en foreløpig grunnbevilgning, og at det i likhet med tidligere år vil bli tildelt ytterligere midler i løpet av året?

Statsråd Gudmund Hernes: Det er bare en halv sannhet at Stortinget følger opp de føringer som legges inn fra Regjeringens side i budsjettsammenhenger. Alle forslag til påplusninger følger Stortinget opp. Alle forslag til nedkuttinger har Stortinget langt større problemer med å slutte seg til.

Når det så gjelder den dramatikk som Djupedal her nevner, må en skille mellom dramatikk og dramatisering. Det er klart at det er et viktig skille også i den politiske debatt.

Når det gjelder spørsmålet om rammene, vil representanten være kjent med at jeg ikke kan bruke flere penger enn de penger Stortinget har bevilget. Nå er imidlertid enkelte av de midler Stortinget har bevilget, ennå ikke fordelt. Det gjelder, som jeg sa, f.eks. husleie i Statsbygg, og for det andre bevilger Stortinget midler til tusen nye studieplasser, og de er ikke fordelt ennå. Der ligger det også noe midler. Men som sagt: Det påligger en statsråd ikke å bruke flere penger enn det Stortinget har bevilget, som jeg sikkert vil bli gjort oppmerksom på i tydeligere språk ved en senere anledning i vår.