Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:

Østfold Sentralsykehus har igangsatt et prosjekt for screening for diabetisk retinopati. Ved å ta i bruk ny teknologi som gjør at pasienten ikke behøver å være i direkte kontakt med legen, avslår departementet at takstsystemet skal brukes selv om dette gir samfunnsøkonomiske gevinster.

Vil helseministeren vurdere om denne aktiviteten kan honoreres fra trygden?

Statsråd Werner Christie: De offentlige sykehusenes poliklinikker er delvis finansiert gjennom statlig stykkprisfinansiering og delvis gjennom egenbetaling fra pasientene. Denne finansieringen er imidlertid ikke ment å være fullt kostnadsdekkende i forhold til de driftsutgifter som påløper ved poliklinikkene. De resterende driftskostnadene må derfor dekkes innenfor sykehusets ordinære budsjett, som er basert på rammebevilgninger.

Målsettingen bak det statlige stykkprissystemet er å stimulere til økt poliklinisk behandling og dermed bidra til effektivisering samt å styrke sykehusenes økonomi generelt.

Stykkprisfinansieringen og pasientenes egenandeler er regulert gjennom « Forskrifter for godtgjørelse av utgifter til legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på fylkeskommunal helseplan og ved statlige helseinstitusjoner ». Forskriftene er gitt med hjemmel i lov om sykehus m.v., lov om psykisk helsevern og lov om leger.

Av forskriftenes § 1 fremgår det at godtgjørelse av utgifter til legehjelp ytes dersom lege er søkt for sykdom eller mistanke om sykdom. Det betinges dermed at pasienten har legekontakt, og at det skal være sykdom eller mistanke om sykdom for at takst skal utløses. I det nevnte tilfelle fra Østfold Sentralsykehus er disse forutsetningene ikke oppfylt ved at pasienten ikke har legekontakt, samt at undersøkelsen med den nye teknologien utføres som ledd i en generell undersøkelse av diabetikere - det man kaller screening - og ikke ved manifest sykdom eller mistanke om sykdom hos den enkelte.

Dette medfører likevel ikke at dagens takstsystem skal være til hinder for en mest mulig rasjonell utnyttelse av sykehusets personell og utstyr. Takstene gir heller ikke grunnlag for å nedprioritere ikke-refusjonsberettiget virksomhet, som det foregår mye av i sykehus. Fylkeskommunen har et ansvar for å skaffe befolkningen det helsetilbud som anses for faglig riktig og nødvendig, selv om dette ikke refunderes direkte fra trygden.

Vi erkjenner imidlertid at takstsystemet er et viktig virkemiddel og et økonomisk incentiv for sykehuset til å drive denne type undersøkelser av befolkningsgrupper. Samtidig medfører undersøkelsene at lidelser oppdages tidlig nok til at man kan iverksette forebyggende behandling. Det endelige behandlingsresultat vil da bli bedre, og man sparer utgifter til mer ressurskrevende behandling på et senere tidspunkt, slik at også eventuelle trygdeutgifter kan reduseres. Vi vil derfor i forbindelse med vår neste revisjon av takstene for de offentlige poliklinikkene, vurdere nøye hvorvidt det bør innføres refusjon for screening av diabetisk retinopati og liknende screeningundersøkelser for å hindre videre sykdomsutvikling. Dette må også vurderes i forhold til dagens regelverk og eventuelle justeringer av dette.

Avslutningsvis vil jeg si at departementet er svært positiv til at sykehusene tar i bruk ny teknologi av denne typen og behandlingsmetoder som gir samfunnsmessige gevinster. Det må likevel, som det meste av sykehusenes virksomhet, hovedsakelig finansieres innenfor de ordinære driftsrammer.

Kirsti Kolle Grøndahl: hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg er glad for at helseministeren ser så positivt på at man tar i bruk ny teknologi som gjør at man kan iverksette forebyggende behandling på et tidlig tidspunkt.

Nå er det slik at Østfold Sentralsykehus har kunnet drive dette prosjektet i den senere tid fordi legene har stilt opp delvis på sin fritid, og det kan man jo ikke forvente skal pågå over lengre tid. Det må ikke bli slik når sykehusene tar i bruk ny teknologi som gir samfunnsmessige gevinster, dagens takstsystemer setter en stopper for det.

Det er riktig, som helseministeren sier, å gi sykehusene økonomiske incentiver til å drive slike tiltak. Men mitt spørsmål til helseministeren blir: Kan statsråden si noe om når neste revisjon av takstsystemet vil finne sted? Eller i klartekst: Hvor lang tid vil dette ta?

Statsråd Werner Christie: Det går ikke an å hevde at dagens takstsystem er et hinder for at denne type virksomhet eller annen fornuftig virksomhet kan foregå i sykehus. Tvert imot er det nettopp slik at det ved et rammebevilgningssystem, hvor hver enkelt virksomhet ikke er priset hver for seg, men hvor det er opp til fagfolkene å gjøre den mest mulig fornuftige allokering av ressurser innenfor en helhet, er full frihet for fagfolkene til å prioritere det viktigste og det mest fornuftige først. Det er på mange måter fordelen med vårt finansieringssystem.

Men det forhindrer ikke at det på enkelte områder, særlig der hvor vi ønsker å stimulere virksomhet, som vi har gjort for eksempel når det gjelder hjertekirurgi, kan være ønskelig å vurdere stykkprissystemer i en periode for å få fornuftig virksomhet etablert og i gang. Det er i denne sammenheng vi finner det rimelig å vurdere det spørsmålet som her er tatt opp. Det er slik at takstene revideres årlig. Fylkeskommunene har bedt oss eksplisitt om ikke å forandre takstene innenfor et budsjettår, og vi vil derfor forholde oss til den årlige revisjonen i denne sammenheng.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg vil først og fremst takke for den positive holdningen helseministeren har til dette spørsmålet. Jeg forstår også at takstsystemet ikke bør revideres i tide og utide, og at man holder seg innenfor budsjettåret.

Men jeg må også få lov til å legge til at når man tar i bruk ny teknologi - som man tidligere fikk overført penger til fra takstsystemet - og prosjektet så blir stoppet, må man forstå at det er vanskelig å gjøre omprioriteringer i hvert fall på øyeavdelingene. Vi vet jo at køene når det gjelder grå stær er veldig lange, og at det er vanskelig å nedprioritere dette. Jeg hadde derfor håpet at man nå kunne gitt et såpass positivt svar som at man kunne drive dette prosjektet videre, at det ikke ble stoppet, men at man fikk et incentiv til å kunne fortsette til man fikk revidert takstsystemet.

Statsråd Werner Christie: Jeg vil svært gjerne bekrefte at jeg ser meget positivt på det tiltaket som øyelegene og Østfold fylkeskommune her har satt i verk, først og fremst fordi det kommer en rekke pasienter til gode. Man kan antakelig forebygge blindhet og lidelser i tide og i tillegg til det kanskje forebygge uførhet, som også vil komme samfunnet til gode, i tillegg til den gevinst det har for pasienten. Jeg vil derfor sterkt oppfordre fylkeskommunen og øyelegene til å videreføre det arbeidet de har påbegynt på dette område. Jeg ser ingen grunn til at det skulle stoppes, særlig ikke med de romslige ekstramidler som fylkeskommunene får til helsevesenet inneværende år.

Men i tillegg vil jeg også si, som jeg sa i mitt første svar, at vi vil vurdere denne saken nøye og se om vi kan finne en mulighet til å refundere denne behandling over trygdebudsjettet siden det ligner på poliklinisk virksomhet, og fordi den har så positiv effekt. Det får vi da komme tilbake til.