Erik Solheim (SV):

Ifølge opplysninger i Arbeiderbladet 16. februar 1995 ble det solgt våpen for ca. 99 millioner kr til Tyrkia i perioden juni - desember 1989.

Hvilke våpen var det som ble solgt til Tyrkia i denne perioden?

Statsråd Jørgen Kosmo: I artikkelen i Arbeiderbladet 16. februar hevdes det at Norge skal ha solgt våpenmateriell for nærmere 100 millioner kr til Tyrkia i 1989. Dette medfører ikke riktighet. Materiellet det henvises til, er amerikansk eid materiell som Norge har mottatt som våpenhjelp i henhold til våpenhjelpavtalen som ble ratifisert av Stortinget i 1950.

Materiellet som Norge mottok, ble stilt til Forsvarets disposisjon så lenge det var ønskelig å benytte det. Når Forsvaret ikke lenger har bruk for materiell som er mottatt på denne måte, blir det sendt melding om dette til amerikanske myndigheter. Forsvaret melder da materiellet i overskudd og ber samtidig amerikanske myndigheter om instruks for hvordan materiellet skal avhendes. Norsk disposisjonsrett over materiellet opphører når materiellet erklæres i overskudd.

I slutten av 1980-årene ble en betydelig mengde luftvernartillerimateriell erklært som overskudd i Luftforsvaret, og dette ble rapportert til amerikanske myndigheter som overskudd på vanlig måte. Amerikanske myndigheter meddelte Forsvaret i mars 1989 at det var fattet beslutning om at en del av materiellet skulle overføres til Tyrkia. Dette omfattet 131 kanoner av typen 40 mm L-60 og ca. 41000 skudd. Både kanonene og ammunisjonen var amerikansk eiendom så lenge materiellet befant seg i Norge. Ammunisjonen var i hovedsak produsert ved Raufoss Ammunisjonsfabrikker på oppdrag fra amerikanske myndigheter.

Materiellet ble hentet med båt i Horten, Farsund og Bergen i mai 1989. Ved en beklagelig feiltakelse fra Forsvarets side ble det i utførselserklæringen ført feil kode for materiellet. Det fremgår klart av utførselserklæringen at « Dette materiellet er amerikansk eiendom og overføres mottager i henhold til MAP avtale ». Feilkodingen resulterte i at partiet fra Horten feilaktig ble registrert av Statistisk sentralbyrå som ordinær utførsel. Utførselserklæringen omfatter 83 kanoner og ca. 8000 skudd til en verdi av 100 millioner kr. Verdifastsettelsen er foretatt av amerikanske myndigheter. Materielloverføringen innebar ingen økonomiske transaksjoner for Forsvaret eller norske myndigheter for øvrig. Med andre ord var den angivelige eksporten amerikansk utførsel av amerikansk eid materiell som var tilført Norge som en del av våpenhjelpen i løpet av 1950-årene, og hvor disposisjonsretten gikk tilbake til amerikanske myndigheter når Forsvaret ikke lenger hadde operativt behov for materiellet.

For øvrig, av hensyn til den mer generelle informasjon, forelå det ingen bestemte restriksjoner på handelen med Tyrkia i 1989, utover det regelverk som gjelder for all våpeneksport.

Erik Solheim (SV): Forsvarsministerens svar er jo i virkeligheten svært alvorlig for tilliten til norsk våpeneksport. Det som her kommer fram, er at det trolig er solgt norsk ammunisjon til Tyrkia for langt større verdier enn de 100 millioner kr som vi tidligere har fått inntrykk av. Og mer alvorlig enn det er at dette egentlig skulle vært hemmelig. Det er ikke det at man har gjort dette, men det at vi har fått vite det, som er en feil, slik det nå framstilles. Bare en del av det som er sendt til Tyrkia, er altså ved en feil blitt registrert, det andre er ikke registrert. Konklusjonen må da lett bli at når våpen inngår i trekanttransaksjoner av denne type, og det gjelder våpen som tidligere har vært gitt Norge av USA, trengs det ikke en ordinær behandling i Norge.

Jeg må få stille forsvarsministeren to spørsmål. Det ene er: Hvem betalte for produksjonen av de 41000 skuddene på Raufoss, var det USA? Spørsmål nr. 2 er: Antar forsvarsministeren at det kan være mange transaksjoner av dette slaget det siste tiåret, transaksjoner som vi i dag ikke kjenner?

Statsråd Jørgen Kosmo: Det er feil å hevde at det ble solgt norsk ammunisjon til Tyrkia. Ammunisjonen ble bestilt og betalt av amerikanerne, slik at ammunisjonen som Raufoss produserte, var heleid amerikansk ammunisjon som var utlånt til Norge. Det følger derfor av de avtaler som følger av våpenavtalen og våpenhjelpen fra USA til Norge, at dette var både våpen og ammunisjon som var i amerikansk eie, og der har man da bestemmelser for hvordan dette avhendes.

Utenriksdepartementet har fastsatt retningslinjer for hvordan dette skal foregå, og Forsvaret har til punkt og prikke fulgt disse retningslinjene. Det har ikke på noe tidspunkt vært aktuelt for Forsvaret å holde dette hemmelig - det følger vanlig saksbehandling i Forsvaret.

Utover dette kan jeg bare nevne at den siste transaksjonen av liknende karakter som ble gjort, var overføring av MTBer fra det norske forsvaret, en til hver av de tre baltiske landene. For øvrig ble det da etter avtale med amerikanerne tatt av kanonen før båtene ble levert. Men det er det samme prinsippet som ligger til grunn for den overleveringen.

Erik Solheim (SV): Det ikke å kalle dette norsk våpeneksport til Tyrkia er jo kun en rent språklig konstruksjon uten reelt innhold. Og når det sies at dette ikke er hemmelig, må en ha lov til å spørre: På hvilken måte har offentligheten en sjanse til å få kunnskap om denne type transaksjoner? Hvor kan man lete for å få kjennskap til disse transaksjonene? Jeg ber om et svar på det.

Dernest kan jeg opplyse forsvarsministeren - og det vil kanskje glede ham - at jeg selv har vært i luftvernartilleriet både på førstegangstjeneste og på repetisjonsøvelser atskillige ganger, og jeg vet at L-60-kanonen er en svært gammel kanon. Den var allerede utrangert i Norge på det tidspunktet jeg var med på å bruke den. Det er derfor svært vanskelig å tro at et moderne land som Tyrkia skulle bruke den til det som er kanonens formål, nemlig å skyte ned fly. Og spørsmålet blir da: Hva skal Tyrkia bruke disse kanonene og denne ammunisjonen til? Det kan tenkes at det er til formål på bakken i Tyrkia, men det kan også tenkes at dette utstyret er solgt videre til andre land.

Jeg vil da be forsvarsministeren om svar på dette spørsmålet: Kan forsvarsministeren garantere at Tyrkia ikke har solgt dette materiellet videre for eksempel til Irak?

Statsråd Jørgen Kosmo: Hva representanten Solheim finner det formålstjenlig ut fra spørsmålsstillingen å tro på eller ikke tro på, får bli opp til representanten Solheim. Jeg har gjort greie for de faktiske forhold som er knyttet til tilbakeføring av amerikansk materiell som er levert til Norge som en del av våpenhjelpen. Norske myndigheter har verken muligheter til eller på annen måte noe ønske om å overprøve amerikanske myndigheters beslutninger om amerikansk våpenmateriell. Jeg har derfor ingen som helst slags oversikt over hvordan Tyrkia har brukt det materiellet som amerikanerne har overført, og jeg kan med min beste vilje ikke forstå hvordan amerikansk betalt ammunisjon, lånt ut til det norske forsvaret, kan betraktes som å være i det norske forsvarets eie.