Ole Johs. Brunæs (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til justisministeren:

På hvilken måte vil statsråden sikre barn mot overgrep fra sikringsdømte psykisk utviklingshemmede?

Statsråd Grete Faremo: Sikring overfor psykisk utviklingshemmede brukes i tilfeller der vedkommende begår et alvorlig lovbrudd og det antas å være særlig fare for gjentakelse av alvorlig straffbar handling. En sikringsdom blir derfor avsagt primært for å beskytte samfunnet ut fra en antatt fare for framtidig ny kriminalitet. Retten fastsetter en sikringsramme, og kriminalomsorgen har ansvaret for at domfelte ikke begår nye lovbrudd i den tid han eller hun er underlagt sikring.

Selv med en sikringsbemyndigelse som gir formell anledning til plassering i fengsel eller sikringsanstalt, er det bred faglig enighet om at psykisk utviklingshemmede ikke bør settes i fengsel.

Psykisk utviklingshemmede sikringsdømte blir derfor som regel heldøgnsovervåket enten i egnet bolig eller annen form for institusjon. Både kommunens helse- og sosialtjeneste og Kriminalomsorg i frihet har ansvar i slike sikringssaker.

Friomsorgen setter rammer for sikkerhet og tilsyn, mens kommunen har ansvar for drift og veiledning av personalet. Felles for disse sakene er at det investeres betydelige ressurser både faglig og økonomisk i opplegget rundt den enkelte.

Sikkerheten for samfunnet er altså det helt sentrale hensyn ved den praktiske utforming og gjennomføring av et sikringsopplegg, samtidig som den sikringsdømtes rettssikkerhet skal ivaretas på en betryggende måte. Planlegging og gjennomføring av et slikt opplegg krever individuell tilpasning og nøye vurdering i hver enkelt sak. Når noe svikter, er dette dypt beklagelig og forutsetter en full gjennomgang av hvilke vurderinger eller tiltak som har sviktet, slik at samfunnets interesser, og i dette tilfellet barns sikkerhet, på best mulig måte kan vernes mot lignende situasjoner senere.

Regjeringen har, som kanskje representanten Brunæs allerede har merket seg, varslet at vi vil komme tilbake til Stortinget med forslag som omhandler gjennomføring av særreaksjoner for psykisk utviklingshemmede lovbrytere som er fritatt for straff.

Ole Johs. Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er klar over at statsråden kommer tilbake til Stortinget med forslag, og jeg er også klar over at det er sendt ut på høring forslag om at kommunene skal overta ansvaret for sikringsdømte psykisk utviklingshemmede, noe jeg i utgangspunktet er skeptisk til. Spørsmålet er nå hvilke tiltak statsråden i mellomtiden vil sette i verk for omgående å sikre at det ikke gis anledning til overgrep mot barn fra disse sikringsdømte utviklingshemmede. Vi har hatt en episode som har vært meget kjedelig, og vi skulle nødig ha den gjentatt.

Statsråd Grete Faremo: Dagens opplegg er slik at kommunene faktisk allerede har ansvaret. Som representanten Brunæs nevnte, er det for kort tid tilbake gått ut fra Justisdepartementet et høringsbrev om særreaksjoner. Det ville være galt av meg å forskuttere hvilke løsninger Regjeringen vil komme tilbake med på dette punktet.

Dette er uhyre vanskelige saker, og vi må selvsagt beklage dypt alle de brudd som skjer. Det bør ikke skje brudd på de sikringsopplegg som etableres. Men jeg tror vi må se i øynene at det er umulig for samfunnet å garantere 100 pst. sikkerhet i enhver situasjon i slike saker. Derfor er det viktig for oss at vi både har et godt system og - ikke minst - at systemet følges i de enkelte saker. Det tror vi gir den beste sikkerhet.

Ole Johs. Brunæs (H): Jeg setter pris på statsrådens vilje. Det det her er spørsmål om, er å ta utgangspunkt i at Kriminalomsorg i frihet, slik jeg har forstått av pressen, ikke fullt ut har sørget for den nødvendige sikringen. Det jeg er ute etter med mitt tilleggsspørsmål, er at de instruksene som måtte foreligge, blir fulgt, og at de retningslinjene som måtte foreligge for Kriminalomsorg i frihet i samarbeid med kommunene, blir fulgt opp, og det fra nå av.

Statsråd Grete Faremo: Den saken som representanten Brunæs refererer til, er en svært tragisk sak. Og i denne som i alle andre saker er det viktig å skille mellom det opplegget som faktisk er etablert, og på den andre siden om dette er fulgt opp. Her er det kommet en anmeldelse i saken som gjør at det ikke vil være riktig for justisministeren å gå nærmere inn i de konkrete forhold nå.