Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Bioenergi er en ressurs som passer særlig godt til store prosjekter. På den måten kan norsk næringsliv få vist sitt særpreg og sin kompetanse i utnyttelse av naturressursene.

Vil samferdselsministeren på denne bakgrunn medvirke til at bioenergi blir brukt på den nye hovedflyplassen på Gardermoen?

Statsråd Kjell Opseth: I juni 1994 vart det inngått avtale mellom Oslo Hovedflyplass AS og områdekonsesjonæren, Gjermå Energiverk, om fordeling av oppgåver på energiområdet, som ligg til grunn for konsesjonssøknaden til NVE. Denne avtalen omtalar òg bruk av termisk energi.

Etter denne avtalen skal Oslo Hovedflyplass AS eige, byggje og drive eit termisk varme- og kjølesystem for forsyning av eigne område. Eit slikt anlegg vil omfatte energisentral med varmepumpe og elektrokjele, energilager i grunnvatnet og distribusjonssystem. Målet er å få eit effektivt energisystem som tek vare på overskotsvarmen i ekspedisjonsbygget om sommaren for å lagre dette i grunnen for bruk om vinteren.

Det er vidare avtalt at områdekonsesjonæren, Gjermå Energiverk, med eventuelle samarbeidspartnarar vil søkje å etablere eit termisk fjernvarme-/fjernkjølesystem som skal forsyne både flyplassområdet og tilliggjande område med termisk energi. Oslo Hovedflyplass AS vil i tilfelle knytte seg til og bli abonnent i eit slikt framtidig større termisk energisystem for området.

Det er elles områdekonsesjonæren, Gjermå Energiverk, som vil måtte vurdere å byggje eit eventuelt produksjonsanlegg for termisk varme med t.d. biobrensel. Skulle Gjermå Energiverk velje å bruke biobrensel som energikjelde i eit slikt anlegg, veit eg at Oslo Hovedflyplass AS vil sjå positivt på det.

Reidar Sandal: hadde her teke over presidentplassen.

Bjørn Hernæs (H): Norges Bondelag og Norges

Skogeierforbund fremhever i et brev til Næringsdepartementet at bioenergi vil gi større fleksibilitet i energisystemet, innebære etablering av ny næringsvirksomhet og arbeidsplasser i bygdene og være fordelaktig i klima-, miljø- og forurensningsmessig sammenheng. De to organisasjonene ber departementet medvirke til at bioenergi blir en tredje pilar i det norske energi- og varmesystemet.

Nå velger statsråden - kanskje ikke overraskende - å overlate ansvaret til Gjermå Energiverk. Men hver gang man diskuterer bioenergi, synes det som om man støter bort i noen murer som det ikke er mulig å trenge gjennom. Jeg vil derfor spørre statsråden: Vil statsråden fra Stortingets talerstol gi det klare signal til utbyggerne at han - samferdselsministeren - forutsetter at bioenergi blir utredet fullt ut på linje med andre energikilder, det være seg elkraft eller varmepumpe basert på varme fra grunnvannet?

Statsråd Kjell Opseth: Eg er nokså viss på at Gjermå Energiverk, som har ansvaret for dette, er interessert i å greie ut alle alternativ iallfall så langt at dei kan sjå om det er ein aktuell energiberar eller ikkje. Å seie at ein skal greie ut bioenergi fullt ut, er noko anna. Ein kan i ein tidleg fase av utgreiinga sjå om dette er interessant eller ikkje. Difor vil ikkje eg gå så langt som representanten Hernæs, men eg er nokså viss på at energiverket av eiga interesse vil greie ut dei moglegheitene som ligg i bioenergi, ikkje minst på bakgrunn av det store engasjementet som er vist i det spørsmålet gjennom lengre tid.

Bjørn Hernæs (H): For de norske bygdene er trærne i skogen like viktig som fisken i havet er for kystbefolkningen. Dette spørsmålet er derfor av særdeles stor betydning. Og nå velger jeg som en velvillig mann å tolke statsråden dit hen at selv om han ikke vil strekke sin autoritet til å pålegge Gjermå Energiverk å foreta en full utredning, vil han ikke ha noe imot at Gjermå Energiverk utreder bioenergi på linje med de andre aktuelle energiformene.