Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 22. februar 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

Under behandlinga av omdanninga av Televerket fattet Stortinget følgende vedtak: « Som frittstående selskap, men i offentlig eie, forutsettes det at « Televerket AS » bidrar til å hindre urimelige lønnsforskjeller. Spesielt lederlønningene må holdes under kontroll.

Hvordan har statsråden, som generalforsamling for Telenor AS, fulgt opp vedtaket? »

Statsråd Kjell Opseth: Det er generalforsamlinga, i samsvar med fordelinga av mynde i statseigde aksjeselskap, som fastlegg godtgjersle til styreleiar og dei andre medlemene av styret for Telenor AS. Styret i Telenor fastset løna til administrerande direktør - saka som eg reknar med er bakgrunnen for representanten Myrvoll sitt spørsmål.

Etter mitt syn har styret tøygd grensa ved fastsetjing av løna til administrerande direktør. Men dersom generalforsamlinga skulle gripe inn i spørsmål av denne karakteren, ville det kunne få særs uheldige følgjer for Telenor som bedrift.

Eg føreset at styret for Telenor innan sitt ansvarsområde følgjer opp det Stortinget har peika på i sitt vedtak av 7. juni i fjor.

Eg finn også grunn til å opplyse at eg alt våren 1994 oppmoda samtlege styre for samferdselsbedriftene om å vise varsemd ved fastsetjing av leiarløner.

Inge Myrvoll (SV): Jeg må takke for et svar som lød som følgende: Jeg har lite gjort og kan lite gjøre.

Det var jo en bitter pille å svelge langt inn i Arbeiderpartiets rekker da Televerket ble et AS, men de erklærte den gangen at dette skulle de styre. Det ble fattet et vedtak i tre punkter, foreslått av Arbeiderpartiet. Og et av de punktene var det jeg refererte i mitt spørsmål, om å holde lederlønningene under kontroll og hindre urimelige lønnsforskjeller.

Når man øker ei lønn med 120000 kr - like mye som lavtlønte har i årslønn - må man vel kunne si at det begynner å bli ganske urimelig. Statsråden sier at man her har « tøygd grensa ». Da vil jeg spørre: Hvor går grensa, og hva gjør statsråden når man ikke bare tøyer grensa, men overskrider den?

Slik jeg oppfattet statsråden, er dette vedtaket bare en spøk. Man kan ikke følge det opp i praksis. Hvorfor ble dette vedtatt, etter forslag av Arbeiderpartiet, hvis man ikke kan gjøre noe med dette i virkeligheten?

Statsråd Kjell Opseth: Eg vil få lov å peike på at omdaninga av Televerket til Telenor AS sjølvsagt medfører endringar i kva ein kan styre. Fordelinga av mynde innafor statlege aksjeselskap er no eingong slik som eg sa i mitt hovudsvar. Vil ein gå inn og endre på denne fordelinga, vil det føre til ei relativt sterk endring av styringsprinsippa som Stortinget har vore med og fastlagt. Eg har sagt at styret har tøygd grensa. Det vil sjølvsagt seie at det ikkje har gått over grensa.

Inge Myrvoll (SV): Jeg merket meg at statsråden ikke svarte på hvor grensa går, og hva han gjør hvis styret går over grensa. Jeg merket meg også at han ikke svarte på om det vedtaket som ble fattet etter forslag fra Arbeiderpartiet i fjor, var alvorlig ment, om det kan følges opp i praksis, eller om det bare var en måte « å sukre » den bitre pillen på.

Det står i vedtaket at det forutsettes at Televerket « bidrar til å hindre urimelige lønnsforskjeller ». Og jeg vil bare vise til hva statsråd Opseth sa i Stortingets spørretime forrige onsdag:

Telenor følgjer Stortinget sine føresetnader. Den dagen dei ikkje gjer det, skal generalforsamlinga gripe inn.

Nå vedtok Stortinget at en forutsetning var å hindre urimelige lønnsforskjeller og holde lederlønninger under kontroll. Statsråd Opseth sier at hvis man ikke følger Stortingets forutsetninger, skal han gripe inn. Da spør jeg: Når gjør han det, og hvordan gjør han det i denne sak?

Statsråd Kjell Opseth: Vi tek sjølvsagt på alvor det vedtaket Stortinget har gjort i denne saka og i andre saker. Men det er slik i denne saka at det er ulike instansar som må ta hand om å gjennomføre vedtaket. Styret i statlege aksjeselskap er tillagt mynde til å fastsetje administrerande direktørs løn. Det held eg meg til, og eg føreset at styret held seg til Stortingets vedtak. Den dagen styret handlar i strid med Stortingets vedtak og intensjonar, vil generalforsamlinga gripe inn. Det meiner eg styret ikkje har gjort i denne saka, men det har tøygd grensa.

: