Kjellbjørg Lunde (SV): Eg hadde fylgjande spørsmål til statsministeren:

Vil statsministeren ta initiativ til at dei 36 personane som framleis sit i kyrkjeasyl, kan få lovleg opphald her i landet?

Statsråd Grete Faremo: Det er fortsatt en del personer av ulik nasjonalitet som sitter i kirkeasyl i Norge.

Personer som sitter i kirkeasyl, har unndratt seg gjennomføringen av lovlig fattede vedtak. Dette er ikke et forhold som kan føre til oppholdstillatelse i Norge, selv ikke når oppholdet i kirken eller bedehuset strekker seg over tid.

I tilfeller der det tidligere er gitt oppholdstillatelse til personer som av ulike årsaker har sittet i kirkeasyl, er det andre og etterfølgende forhold av betydning for deres sak som har vært avgjørende ved vurderingen. At de har sittet i kirkeasyl, har ikke vært en medvirkende eller utslagsgivende årsak til at opphold senere er innvilget.

Fellesuttalelsen fra Kirken og Justisdepartementet av 19. november 1993 innebar at de som forlot kirkeasylet innen 1. desember samme år, ville få en fornyet vurdering av sine saker. Ingen ble gitt løfte om fortsatt opphold i Norge.

Å innvilge oppholdstillatelse til personer som følge av at de har sittet i kirkeasyl, innebærer en tilsidesetting av de alminnelige reglene i utlendingsloven og praksis for øvrig. Utlendingsloven og de internasjonale avtaler vi er forpliktet av, innebærer at hver sak må vurderes individuelt og i samsvar med de bestemmelser og retningslinjer som til enhver tid gjelder på området.

Å unndra seg gjennomføring av lovlig fattede vedtak er brudd på norsk lov. Slike forhold kan som et utgangspunkt ikke føre til at oppholdstillatelse innvilges. Det vil gi en uheldig signaleffekt dersom trenering av gjennomføring av vedtak kan resultere i at man får anledning til fortsatt å oppholde seg i Norge, selv om man ellers ikke fyller vilkårene etter loven.

En slik praksis vil også innebære en urimelig forskjellsbehandling i forhold til det flertall asylsøkere og innvandrere i Norge som lojalt følger myndighetenes pålegg om å forlate landet etter et avslag på søknad om opphold.

Kjellbjørg Lunde (SV): Eg skal takke justisministeren for eit svar som var skuffande i forhold til dei forventningar som er skapt ute blant dei som framleis sit i kyrkjeasyl - det er nokså få personar, og det gjeld også mange barn - og dei vanlege menneske som har teke det tunge ansvaret å vise den solidariteten i praksis som dei som sit i kyrkjeasyl, hadde venta å få frå norske styresmakter då dei kom hit og søkte ly som fylgje av krig og brot på menneskerettane.

Eg har teke opp dette spørsmålet på vegner av fleire, men etter ei direkte oppmoding i eit brev som blei sendt frå ein ansvarshavande for ei mor med fire born i Batalden i Sogn og Fjordane, og den blei retta til statsministeren. Er det slik å forstå av dette svaret som justisministeren gjev på vegner av statsministeren, at det i det heile ikkje er vurdert i Regjeringa å sjå vekk frå den firkanta regelfortolkinga og slutte å vere så redd for presedensen at det ikkje er mogleg å finne ei løysing for dei fortvilte personane, både dei som sit i kyrkjeasyl, og dei som har teke det tunge ansvaret å utføre sivil ulydnad?

Statsråd Grete Faremo: Dette er vanskelige saker, og det finnes ingen enkle løsninger, dessverre. I disse sakene har det derfor fra justisministerens side vært søkt å føre en praksis etter det lovverket vi har, så forutsigbart og rettferdig som mulig, gitt at utgangspunktet er så vanskelig som det er. Derfor må jeg, når representanten Lunde viser til forventninger som er skapt, spørre: Av hvem? Her har vi gitt klart uttrykk for hva som var situasjonen da det var flere som satt i kirkeasyl, i en svært spesiell situasjon, og det er også en praksis som er videreført nå når vi har en situasjon hvor mangfoldet blant dem som ennå sitter i kirkeasyl, og kanskje ikke minst dem som er kommet til senere, er blitt større. Tallet på nasjoner og ulik bakgrunn for at de sitter der, gjør med andre ord at det ikke går an å gå inn og søke å finne en helt lik løsning, siden utgangspunktet er så forskjellig.

Kjellbjørg Lunde (SV): Det er riktig at justisministeren har støtte i Stortinget for ein streng flyktning- og asylpolitikk. Men det er faktisk slik at som fylgje av det strenge lov- og regelverket vi har, og den strenge praktiseringa som har vore, har det her i Stortinget danna seg ein flyktningopposisjon, og denne opposisjonen har faktisk i samband med at eg har retta dette spørsmålet til statsministeren, sendt eit brev til statsministeren underteikna av Magnhild Meltveit Kleppa frå Senterpartiet, Ola T. Lånke frå Kristeleg Folkeparti, Lars Sponheim frå Venstre og Erling Folkvord frå Raud Valallianse - ved sida av meg.

Det finst faktisk altså, dersom Regjeringa vil, eit fleirtal i det norske storting som vil at ein i desse konkrete sakene - når det gjeld desse få som no sit i kyrkjeasyl - skal skjere gjennom og gje opphald på humanitære vilkår. Statsministeren og justisministeren har altså eit val. Dei vel no framleis å støtte seg til Høgre og Framstegspartiet. Det synest eg er ille, når det er slik at det er mogleg å finne fleirtal for ei meir human behandling av dei få stakkarane dette gjeld.

Statsråd Grete Faremo: Utlendingsloven hadde bred støtte da den ble behandlet her i Stortinget, men det er riktignok på enkelte punkter fremmet et annet syn fra SV. Skjønnet er kjent, og så langt har det ikke vært mulig for meg å registrere forslag til endringer i loven fra noe hold her i Stortinget. Det er et faktum at gjennom 1993 og 1994 mottok vi flere enn noe enkelt år tidligere og - ikke minst - innvilget også opphold til flere enn noe enkelt år tidligere. Jeg vil stille spørsmålet: Med så vidt mange flyktninger i verden, hjelper man da verdens flyktninger bedre ved å introdusere en mer liberal innvandringspolitikk? Så vanskelig er faktisk spørsmålet mange ganger i saker knyttet til dette feltet.

Presidenten: Vi går vidare til spørsmål 27.