Astrid Marie Nistad (A):

Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning har granska eventuell vekst og auka sysselsetting i små og mellomstore bedrifter. Granskinga syner at det er eit fåtall små og mellomstore bedrifter som har potensial for vekst og sysselsetting. I lengre tid har det politisk vore peikt på at det er i dei små og mellomstore bedriftene vi har denne veksten.

Kva kan gjerast for å få auka sysselsetting i desse bedriftene?

Statsråd Jens Stoltenberg: I 1994 startet Norges forskningsråd etter initiativ fra Nærings- og energidepartementet et forskningsprogram vedrørende små og mellomstore bedrifter, som kalles SMB-Analyse. Kort fortalt er formålet med programmet at det skal bidra til å styrke beslutningsgrunnlaget for næringspolitisk virkemiddelbruk overfor små og mellomstore bedrifter. Den utredningen som representanten Nistad viser til, er et forprosjekt som er gjennomført etter oppdrag fra programstyret for SMB-Analyse. Rapporten, som til nå bare foreligger i en foreløpig utgave, dreier seg om foretaksvekst i småforetakssektoren og hvilke typer små foretak som har et vekstpotensial. Rapporten er først og fremst en gjennomgang av tidligere undersøkelser samt teorier om denne problematikken, og med denne utredningen som utgangspunkt vil det bli vurdert igangsatt spesielle prosjekter rettet mot norske forhold. I samsvar med målet for programmet vil en her forsøke å få et mer nyansert bilde av små og mellomstore bedrifter, og dermed ha et bedre grunnlag for å målrette virkemidler for vekst og nyskaping. Det foregår også et større prosjekt omkring innovasjon i norsk industri innenfor rammen av SMB-Analyse. Vi er med andre ord svært opptatt av å få til et sikrere grunnlag for å bedre treffsikkerheten i virkemiddelbruken.

Fordi norsk næringsliv har et svært stort innslag av små og mellomstore bedrifter, er spørsmålet om tiltak for å få økt sysselsetting i disse bedriftene mye et spørsmål om å få til generell vekstkraft i næringslivet. Dette kan ikke oppnås bare gjennom spesielle tiltak overfor næringslivet generelt og overfor småbedrifter spesielt, men primært gjennom en økonomisk politikk og en næringspolitikk som gir rammebetingelser som fremmer næringsvekst. Jeg vil her blant annet peke på betydningen av lav pris- og kostnadsvekst. Dette er av særlig betydning for små og mellomstore bedrifter, fordi denne fordelen når alle titusener av småbedrifter uten at de trenger å søke om det, uten å få vite om det, uten å kjenne noen av alle de spesielle tiltakene som er iverksatt for å skape lav kostnads- og prisvekst.

Imidlertid er det enkelte områder hvor småbedrifter har behov for ekstra bistand for å få utløst det utviklingspotensialet som måtte foreligge. Grovt sett faller tiltakene overfor små og mellomstore bedrifter innenfor tre kategorier, nemlig finansiering, veiledning/kompetanse og forenkling av regelverket. Etter min vurdering er det derfor innenfor disse områdene vi fortsatt må satse for å medvirke til vekst i små og mellomstore bedrifter.

På finansieringssiden er den statlige medvirkningen i stor grad knyttet til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, og det er av vesentlig betydning at denne institusjonen har virkemidler og er organisert på en slik måte at de mindre bedriftene får den bistand de har behov for. Av den grunn er vi nå i ferd med å se nærmere på organiseringen av SNDs ytre apparat, som jo er den delen av SND som småbedriftene først og fremst kommer i kontakt med.

Innen veiledning vil fortsatt den tyngste satsingen foregå innenfor rammen av bevilgningene til Teknologisk Institutt, Veiledningsinstituttet i Nord-Norge og bedriftenes rådgivningstjeneste. For å få en synliggjøring av disse institusjonenes bruk av statstilskuddene, skal institusjonene nå avrapportere bruken av den med hensyn til produktområder og bedriftsstørrelse, noe som senere vil bli fulgt opp med et mål- og resultatsystem for å måle effekten i næringslivet av veiledningstjenestene. Arbeidet innenfor Næringslovutvalget fortsetter med den hensikt å få til et enklere regelverk.

Svaret på spørsmålet om hva som kan gjøres for å øke sysselsettingen i våre mindre bedrifter, måtte bli generelt fordi det ikke er et enkelt eller noen få tiltak som her er avgjørende, men summen av en lang rekke generelle og spesielle tiltak som direkte og indirekte påvirker småbedriftenes situasjon.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for eit grundig svar. Eg deler også statsrådens oppfatning om at det er gjennom « finansiering, veiledning/kompetanse og forenkling av regelverket » vi kan hjelpe dei små og mellomstore bedriftene, i tillegg til offentleg forsking.

Dei fleste av dei små og mellomstore bedriftene ligg i distrikta, og eg ser det som svært viktig at SNDs ytre apparat får ei organisasjonsform som vil styrke kontakten mellom brukarane og verkemiddelapparatet og den kompetansen som ligg i dette systemet.

Eg har då lyst til å stille følgjande tilleggsspørsmål: Deler statsråden mi oppfatning om at nærleik for brukarane må vere det overordna målet når vi skal sjå på omorganiseringa av SNDs ytre apparat som igjen skal samordne det med nasjonale mål?

Statsråd Jens Stoltenberg: Svaret på spørsmålet er ja. Nærhet til bedriftene er et avgjørende mål, og vi må forsøke å få til en organisering av SNDs ytre apparat som innebærer økt nærhet til bedriftene og mer oversiktlig virkemiddelbruk. Hvordan det skal skje, har vi ikke tatt stilling til. Vi ønsker samtidig å sikre fylkeskommunenes rolle i den regionale næringspolitikken. Dette spørsmålet vil vi komme tilbake til når Regjeringen har gått gjennom SNDs ytre apparat og eventuelt kommet med forslag til forbedringer.

Astrid Marie Nistad (A): Eg takkar statsråden for svaret. Igjen eit tilleggsspørsmål. Eg er litt oppteken av den situasjonen som små og mellomstore bedrifter har. Og eg har sett på at 1/4-part av sysselsettinga er i det vi kallar industriproduksjon, og 2/3-partar er i offentleg sektor. Eg ser for meg at det er viktig at vi får ein nasjonal plan for den tenesteytande sektoren, og også ein for dei små og mellomstore bedriftene. Deler statsråden mi vurdering av dette, og korleis kan han tenkje seg å fremme arbeidet med å få fram ein slik nasjonal plan som tek føre seg det viktige i dagens situasjon - auka sysselsetting?

Statsråd Jens Stoltenberg: Regjeringen vurderer en rekke ulike tiltak for å styrke næringspolitikken, spesielt overfor små og mellomstore bedrifter og overfor den tjenesteytende sektor. Hvorvidt det skal samordnes som en nasjonal plan eller ikke, har vi ikke vurdert. Vårt hovedpoeng er at både overfor tjenesteytende sektor og overfor små og mellomstore bedrifter er det behov for et bredt sett av virkemidler. Mange av de virkemidlene er av generell karakter og kommer alle bedrifter til gode, som for eksempel dette med lav kostnadsvekst, lave renter og en styrket konkurranseevne. I tillegg er det en del virkemidler som går direkte på små og mellomstore bedrifter, som jeg redegjorde for i mitt opprinnelige svar.

Vi ønsker en bedre samordning og en mer helhetlig presentasjon av næringspolitikken, og vurderer hvordan vi best kan gjøre det, og da vil det spørsmålet representanten Nistad tar opp om en plan, også bli vurdert.