Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg tillèt meg å stilla følgjande spørsmål til statsråd Jens Stoltenberg:

Det har i den siste tida kome fram påstandar om at størstedelen av midlane frå Statens nærings- og distriktsutviklingsfond går til byar og sentrale strøk og relativt lite til distrikta.

Kva er statsråden sine kommentarar til dette?

Statsråd Jens Stoltenberg: I debatten om SND er det mange ulike motiver som gjør seg gjeldende. Noen bruker debatten til å skjerpe motsetningene mellom by og land. Jeg vet at verken spørsmålsstilleren eller Regjeringen ønsker å bidra til å skjerpe motsetningene på denne måten - tvert imot. Arbeiderpartiet holder fortsatt fast ved det gamle slagordet « By og land hand i hand ». Befolkningen i byene og landdistriktene er avhengig av hverandre. Byene er avhengig av en aktiv distriktspolitikk for å hindre press på byene, og distriktene er avhengig av godt fungerende bysentre.

Alle SNDs tilskuddsmidler som var øremerket distriktene, ble benyttet i 1994. Det betyr naturlig nok ikke annet enn at distriktene fikk alle de tilskuddsmidlene som Stortinget hadde bestemt at distriktene skulle få. Av hele tilskuddsrammen på 902 millioner kr ble om lag 60 pst. fordelt av fylkeskommunene. Nord-Norge mottok nesten halvparten av disse tilskuddsmidlene, samtidig som sysselsettingen i landsdelen kun tilsvarer 9 pst. av den totale sysselsettingen i landet. Det vil si at denne landsdelen er sterkt overrepresentert i forhold til sysselsetting, men det er jo også nettopp hensikten med den distriktsprofilen som det er lagt opp til i SND. Men også når vi ser på hvordan de totale tilskuddene i SND fordeler seg, dvs. både de distriktsrettede og de landsdekkende, kommer Nord-Norge ut med hele 37 pst. Når det gjelder de øvrige områdene i landet, fikk Midt-Norge 9 pst. av de distriktsrettede tilskuddsmidlene, Vestlandet 20 pst., Sørlandet 3 pst., og Østlandet fikk 23 pst. av disse tilskuddene. Det landsdekkende utviklingstilskuddet fordeler seg omtrent slik sysselsettingsmønstret skulle tilsi.

Når det gjelder risikolån, som benyttes til toppfinansiering i risikofylte prosjekter og er et viktig virkemiddel ute i distriktene, utnyttet SND sentralt også fullt ut rammene i 1994. Fylkeskommunenes rammer, dvs. rammer som fylkeskommunene selv rår over, ble derimot ikke utnyttet mer enn ca. 70 pst. Det vil si at det i 1994 var ubrukte lånemidler ute i distriktene på ca. 150 millioner kr.

I tillegg til de spesielt øremerkede midlene til distriktene tilfaller selvfølgelig også deler av SNDs landsdekkende virkemidler distriktene. De geografisk nøytrale virkemidlene fordeler seg utover landet på en måte som stort sett gjenspeiler næringslivets mønster. Men også for de landsdekkende ordningene ser vi forskjeller i favør av distriktene fremfor sentrale strøk. Hvis vi for eksempel ser på grunnfinansieringsordningen, ser vi at denne er overrepresentert relativt til sysselsettingsandelen, spesielt i Nord-Norge, men underrepresentert på Østlandet.

SNDs egenkapitalordning ble også maksimalt utnyttet i 1994, dvs. at det er investert for 390 millioner kr. Dette er en landsdekkende ordning, hvor SND gjennom sine investeringer på forretningsmessig basis søker å bidra til nyetableringer og vekst og til gjennomføring av omstilling og strategiske prosesser i bransjer og enkeltbedrifter. Dette er en ny ordning, og SNDs portefølje er under oppbygging, slik at man pr. i dag ennå ikke har en geografisk fordeling som gjenspeiler næringslivets mønster. Dette er imidlertid noe man forventer vil endre seg over tid.

På bakgrunn av hvordan SNDs midler faktisk fordeler seg, er det ikke grunnlag for påstanden om at en relativt liten andel av SNDs penger kanaliseres til distriktene - tvert imot!

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg vil takka statsråden for svaret og er glad for at han kan avkrefta påstandane og nyansera diskusjonen som foregår om ulike forhold i by og land. Det påfallande i vårt land er, som statsråden seier, at det er likeverdige og ganske like forhold mellom by og land. Det er det viktig å ta vare på. Av og til føler nok eg at folk utover i distrikta veit lite om korleis forholda kan vera i byane.

Det er etablert støtteordningar for næringsutvikling på dei ulike forvaltningsnivå: kommune, fylkeskommune og stat. Så vil eg spørja statsråden om det frå SND og staten si side vert lagt vekt på lokale og regionale utsegner når søknader vert behandla, og om det vert lagt vekt på å samordna innsatsen slik at han heng i hop.

Statsråd Jens Stoltenberg: Ja, det legges selvfølgelig vekt på lokale og regionale uttalelser når søknader vurderes, og SND søker å samordne sin politikk i de ulike distriktene og mellom ulike distrikter. Det vi ønsker, er å få et enda bedre virkemiddelapparat, slik at vi ytterligere kan bidra til verdiskaping og økt sysselsetting over hele landet, men spesielt i distriktene.

Det jeg tror bidrar til å skape litt forvirring i denne debatten, er at SND har en oppgave som går videre enn det gamle Distriktenes Utbyggingsfond. Poenget er jo at SND er en sammenslåing av en rekke tidligere institusjoner, hvorav noen var rene distriktsrettede og andre var forbeholdt sentrale strøk eller omfattet hele landet. Men det vi vet, er at alle de virkemidlene Distriktenes Utbyggingsfond hadde, er videreført innenfor SND. I tillegg har SND fått nye oppgaver og nye virkemidler, så i sum betyr den omleggingen SND innebærer, både en bedre næringspolitikk og en bedre distriktspolitikk.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg takkar igjen for svaret.

Verkemiddelapparatet kan til tider tykkjast nokså uoversiktleg for folk. Det er mange tiltak på ulike nivå, og mange kontor å ta omsyn til. Det kan kanskje verta eit større problem i små kommunar i distrikta enn i sentrale strøk, fyrst og fremst fordi det i små kommunar er vanskeleg å ha folk som har kunnskap om dei ulike ordningane og kompetanse til å gje råd; folk kjem ofte i fyrste omgangen til kommunane og ber om råd. Kva vil statsråden eventuelt gjera med dette?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er varslet en gjennomgang og en vurdering av SNDs virkemiddelapparat og den regionale og lokale organiseringen av det. Det er et spørsmål som berører en lang rekke forhold, og er et ganske komplisert spørsmål som blant annet handler om forholdet mellom fylkeskommunen og SND.

Derfor er det nå umulig for meg å si noe om hva som blir konklusjonen av den gjennomgangen. Det ene jeg kan si, er at vi har nedsatt en arbeidsgruppe og jobber med en vurdering av det. Og det andre jeg kan si, er at vi trakk opp noen retningslinjer for dette arbeidet blant annet på Arbeiderpartiets landsmøte nå sist helg, der vi sier at SND skal legge samfunnsøkonomiske vurderinger til grunn, bidra til etablering av lønnsomme bedrifter, ha et enklere og mer oversiktlig virkemiddelapparat og legge vekt på nærhet til bedriftene, og samtidig understrekes det at fylkeskommunene må ha en sentral rolle i utformingen av den regionale næringspolitikken. Hvordan dette så til slutt skal nedfelles i konkrete tiltak, får vi komme tilbake til ved en senere anledning.