Erling Folkvord (RV): Eg skal få lov å stille eit spørsmål til forsvarsministeren om ein liten våpenturne til Tyrkia i 1993. Spørsmålet er følgjande:

Forsvarsministeren deltok i september 1993 på « 1 st International defence industry and civil aviation fair » arrangert av tyrkiske myndigheter. På messa deltok norske våpenprodusenter og en av dem sier i dag » - altså da spørsmålet blei levert - « at Kosmos deltakelse hadde « positiv betydning » og ga « synbarhet » og « oppmerksomhet » for deres salgsframstøt mot det tyrkiske våpenmarkedet.

Syns statsråden at hans deltakelse var heldig, sett i forhold til pågående borgerkrig i Tyrkia og gjeldende stortingsvedtak av 11. mars 1959?

Statsråd Jørgen Kosmo: Representanten Folkvords bemerkning om og benevnelse på reisen får stå som representantens egen vurdering.

Som svar på spørsmålet kan jeg si følgende: Regjeringen opphevet som kjent den delvise våpenembargoen ovenfor Tyrkia den 30. mars 1993. Det var knapt et halvt år før den internasjonale forsvarsutstillingen i Tyrkia fant sted. På det tidspunkt da jeg mottok invitasjon til utstillingen, ble ulike sider ved et eventuelt besøk i Tyrkia vurdert. Jeg kombinerte besøket med politiske samtaler med min tyrkiske kollega.

Tyrkia er et alliert land i NATO-samarbeidet og er i likhet med Norge et flankeland. Tyrkia og Norge, sammen med Island, er de eneste europeiske NATO-land som ikke er medlemmer i EU, men som er assosierte medlemmer i Den vesteuropeiske union. Derfor var samtalene i det alt vesentligste relatert til sikkerhetspolitiske spørsmål og problemstillinger knyttet til situasjonen i alliansen, i Europa og i Tyrkias nærområde, særlig i områder i det tidligere Sovjetsamveldet. Jeg kan derfor ikke se at besøket som sådant skulle ha noen betydning i forhold til de interne forhold i Tyrkia, eller være i konflikt med stortingsvedtaket av 11. mars 1959.

Erling Folkvord (RV): Medan forsvarsministeren pakka kofferten for å reise til den einaste våpenmessa han har deltatt på, sendte den tyrkiske innanriksministeren 26. august ut eit offisielt kommuniké om at den tyrkiske hæren hadde drepe minst 1000 kurdiske opprørarar. Men blodige og samtidige krigshandlingar i Tyrkia var ikkje til hinder for at forsvarsminister Kosmo både gav ryggstøtte til norske våpenprodusentar gjennom si deltaking på messa og at han førte direkte samtalar med forsvarsminister Ayaz om å avtalefeste « norsk-tyrkisk forsvarsmateriellsamarbeid » på eit tidspunkt da den tyrkiske statsråden knapt hadde fått tørka blodet frå augustoffensiven av hendene sine.

Den blodige krigen var ikkje til hinder for at Regjeringa i 1993 på fleire måtar engasjerte seg for å få den tyrkiske regjeringa til å velje norsk da dei skulle bygge ut eit nytt militært kommunikasjonsnett i Tyrkia.

Spørsmålet er da: Forstår forsvarsministeren stortingsvedtaket av 1959 slik at Regjeringa står heilt fritt til å delta i marknadsføringskampanjar og å påverke borgarkrigsførande regjeringar til å velje norsk forsvarsmateriell, og at det berre er sjølve lisensgodkjenningane som gjeld ammunisjon og komplette våpen - i snevraste meininga av dei orda - som er regulerte av 1959-vedtaket?

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må innledningsvis si at det forberedes en debatt i Stortinget på bakgrunn av et Dok.nr.8-forslag. Grunnlaget for Stortingets endelige behandling beredes nå gjennom den delegasjon som er i Tyrkia pr. i dag. Jeg skal derfor vente med å komme med kommentarer til Folkvords betraktninger om de vurderinger som gjøres i denne sammenheng, rent bortsett fra å svare på spørsmålet, som går på at Regjeringen er pålagt at den ved avgjørelser skal legge vekt

på de utenrikspolitiske vurderinger, og hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land der det er borgerkrig

Regjeringens vurderinger vil alltid ha sitt utgangspunkt i den erklæringen som det ble gitt tilslutning til i Stortinget den 11. mars 1959.

Presidenten: Presidenten vil seia at førre spørsmål var nokså mistenkjeleggjerande i si form, og vil be representanten Folkvord bruka ein litt annan tone.

Erling Folkvord (RV): Takk for det, president!

Eg tar for gitt at det er eit nært samarbeid mellom utanriks-, handels- og forsvarsministeren i slike saker. I eit brev til RVs stortingsgruppe har forsvarsministeren opplyst at han sjølv eller embetsmenn prøvde å påverke tyrkiske myndigheiter til « å basere det tyrkiske behovet for et militært strategisk forsvarskommunikasjonsnett på samme konsept som er lagt til grunn for Forsvarets digitale nett i Norge basert på teknologi fra Alcatel Telecom Norge ».

Eit slikt moderne kommunikasjonsnett ville auke den tyrkiske hæren si slagkraft i krigen mot 28000 kurdiske geriljasoldatar. Den norske opphevinga av våpenembargoen i mars 1993 var openbert eit tiltak for å hjelpe Alcatel rett før tilbodsopning i Tyrkia. Eg vil nemne at i 1967 gav Stortinget ei fortolking av 1959-vedtaket og sa: « Kan det sies å være den minste tvil til stede », skal Regjeringa orientere den utvida utanrikskomiteen.

Spørsmålet heilt til slutt: Kan forsvarsministeren opplyse om Regjeringa nokon gang har vore i den minste tvil om Tyrkia-handelen, og om ho av den grunn har skaffa seg førehandsgodkjenning frå den utvida utanrikskomiteen?

Statsråd Jørgen Kosmo: Igjen må jeg prøve å la være å kommentere merknader som representanten Folkvord kommer med når det gjelder selve saken, men prøve å svare på spørsmålet. Da må jeg si at jeg kan ikke referere fra et møte i et organ i Stortinget der jeg ikke engang har vært til stede.

Presidenten: Me går tilbake til spørsmål 17.