Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til justisministeren:

Barne- og ungdomsvolden i Oslo er i ferd med å eksplodere. Veksten i tilfeller av mobbing, utpressing, trusler, legemsfornærmelser og annen sjikane har sammenheng med tilstrømningen av utlendinger til hovedstaden. Serviceoppgaver som søknad om statsborgerskap og visum tar såpass mye tid for politiet i utlendingssaker at det blir begrensede muligheter til kontrollvirksomhet.

Hva vil statsråden foreta seg for å bedre forholdene?

Statsråd Grete Faremo: Representanten Hedstrøm gir i sitt spørsmål et meget fortegnet bilde både av omfang og årsaker til kriminalitet blant barn og unge i Oslo. Fakta viser at utlendinger med fast opphold i Norge gjennomgående ikke er mer kriminelle enn nordmenn flest.

I løpet av de siste årene har det vært en jevn økning i antall lovlig registrerte utlendinger i Oslo. Som følge av dette har Oslo politikammer fått en økt arbeidsmengde knyttet til forvaltnings- og serviceoppgaver overfor utlendinger. Dette har ført til at man har fått en betydelig saksrestanse, der søknader av ulik karakter, om for eksempel statsborgerskap, visum og familiegjenforening, utgjør hovedtyngden. Oslo politikammer har allerede iverksatt spesielle tiltak for å redusere antall restanser, og departementet har også igangsatt et arbeid med sikte på en effektivisering av saksbehandlingen både hos politiet og i andre ledd i utlendingsforvaltningen.

Uavhengig av dette har Oslo politikammer varslet en intensivering av et målrettet arbeid med å avdekke ulovlig opphold, blant annet gjennom utvidet samarbeid mellom Oslo politikammers utlendingsseksjon og byens politistasjoner.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det med et fortegnet bilde blir jo da statsrådens ord mot tjenestemennenes ved Oslo politikammer, som jeg gjerne kunne nevne ved navn her, men tiden strekker ikke til til det.

Politiet får stadig nye meldinger om tilfeller av vold og utpressing. 14-15-åringer er blitt så profesjonelle at det meste er prøvd. Forbildene er ofte noe eldre ungdom som har slått seg frem med en kriminell løpebane. De har skaffet seg statussymboler i form av fine klær og luksusbiler og lever herrens glade dager ved hjelp av velspekkede lommebøker. Narkotikakriminalitet kan ofte være hovedinntektskilden. Politiet mener problemene finnes både i norske og utenlandske miljøer. Likevel er det ingen tvil om at kameratflokker med mange nasjonaliteter, men mest i form av rene etniske grupper, ofte pakistanere, er overrepresentert. I 1993 økte antallet personer med utenlandsk opprinnelse i Oslo med 22000. Denne trenden fortsetter, og snart er hver femte innbygger i byen av denne kategori. Det gir et kapasitetsproblem.

Mener ikke statsråden det er svært påkrevd med større ressurser til Oslo-politiet?

Statsråd Grete Faremo: Ressursene som er tilført Oslo politikammer de senere år, har økt mer enn prisstigningen. Derfor kan jeg si at jeg som representanten Hedstrøm mener at Oslo politikammer både trenger de ressursene de har, og at det også bør bli vurdert om det trengs ytterligere ressurser.

Men da synes jeg vi er over i en annen problemstilling enn det som var spørrerens utgangspunkt, og også utgangspunkt for at jeg brukte uttrykket « fortegnet bilde ». For når det gjelder ungdomsvold, er det ingen uenighet om at vi må styrke innsatsen mot den. Men den sammenblandingen som her gjøres med innvandrerspørsmål, vil jeg ta avstand fra gjøres så enkel som representanten Hedstrøm her forsøker.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret, og vil si at jeg har stor tillit til polititjenestemenn og det de uttaler både skriftlig og muntlig.

Mange av medlemmene i kameratflokker og ungdomsgjenger starter sin karriere som løpegutter for eldre og mer erfarne narkotikakriminelle. For å få perspektivet på dette vil jeg vise til en rapport av Pål Vartdal ved Etat for miljørettet helsevern som anslår direkte og indirekte kostnader av narkotikatrafikken på landsbasis til 20 milliarder kr hvert eneste år, en virksomhet som veldig mye kontrolleres av pakistanere, marokkanere, algeriere, tunisiere og andre minoriteter. Politiet har store problemer med å komme dette meget alvorlige samfunnsondet til livs. Hvilken strategi har Regjeringen og Justisdepartementet for at man bedre skal kunne beskytte lovlydige borgeres liv, helse og eiendom i denne saken?

Statsråd Grete Faremo: Det var vanskelig å øyne sammenhengen her med det spørsmålet som ble stilt i utgangspunktet, og med ett minutt til rådighet er jeg redd for at det blir for kort tid til å redegjøre for strategien mot den blant annet internasjonalt organiserte kriminaliteten som representanten Hedstrøm her var opptatt av, så det vil jeg måtte vise til en senere anledning.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 2.