Børre Rønningen (SV): Eg vil stille fylgjande spørsmål til statsråden:

I Arbeiderbladet 31. januar 1995 gjev arbeidsdirektør Hanisch uttrykk for at midlar som i dag vert bruka på unge arbeidsledige, bør omprioriterast til vaksne arbeidsledige.

Er statsråden enig i ein slik politikk, der ein set to vanskelegstelte grupper av arbeidssøkande opp mot kvarandre, og fryktar ikkje statsråden at ei slik nedprioritering av dei unge kan gje større kostnader for samfunnet på lang sikt?

Statsråd Gunnar Berge: Arbeidsmarkedsetatens tjenester omfatter blant annet informasjon om arbeidsmarkedet, rådgivning, formidlingsbistand og arbeidsmarkedstiltak. Det er et mål at disse tjenestene skal være tilgjengelig for så mange som mulig. Prioriteringene ved inntak på arbeidsmarkedstiltak for ordinær arbeidskraft ble omtalt i Kommunal- og arbeidsdepartementets budsjettproposisjon for 1995.

Prioriterte grupper er ungdom og langtidsledige. Ungdomsgarantien skal sikre at ungdom under 20 år som står uten skoleplass eller tilbud om arbeid, gis tilbud om deltaking på arbeidsmarkedstiltak. Langtidsledige som er i ferd med å miste retten til dagpenger etter 80 ukers dagpengeforbruk, skal også gis et tilbud. Blant andre langtidsledige skal ungdom i alderen 20-24 år prioriteres.

Disse prioriteringer vil bli lagt til grunn ved arbeidskontorenes utvelgelse av deltakere på arbeidsmarkedstiltak i 1995.

Arbeidsmarkedet for ungdom har bedret seg det siste året. Fortsetter denne tendensen, vil det isolert sett gi grunnlag for at andre grupper i større grad kan nås med tiltak innenfor rammen av de prioriteringer som jeg nettopp har nevnt.

Børre Rønningen (SV): I denne omgangen vil eg seie meg nøgd med svaret frå statsråden. Statsråden viser her til den prioriteringa som både regjering og storting har lagt til grunn når det gjeld langtidsledige - langtidsledig ungdom og eldre som er medrekna i denne gruppa. Eg har òg sjølvsagt forståing for at ein arbeidsdirektør prøver å hushaldere med dei ressursar vedkommande etat er tildelt. Men eg konstaterer at statsråden her stadfestar den politikken som er lagd fast frå Stortingets og Regjeringas side. Eg konstaterer òg at dette er i motstrid til dei signala som har kome frå arbeidsdirektøren.

Eit spørsmål til slutt: Vil desse garantiordningane for ungdom og langtidsledige bli lagde vekt på òg ved behandlinga av revidert nasjonalbudsjett, slik at me får sjå den totale ressurssituasjonen for etaten under eitt?

Statsråd Gunnar Berge: Det kan kanskje være grunn til å nevne at situasjonen på arbeidsmarkedet for ungdom under 25 år har blitt betydelig bedret i løpet av det siste år. Det er faktisk denne gruppen som har hatt den største reduksjonen i registrert ledighet fra 1993 til 1994 sammenlignet med eldre aldersgrupper. Andelen langtidsledige er også lavest blant dem under 25 år, 14 pst. kontra 32 pst. for gruppen 30 - 59 år. Dette var i og for seg bare en saksopplysning, og jeg holder fast ved at de prioriteringer som er lagt til grunn i budsjettproposisjonen, selvfølgelig er de arbeidsmarkedsetaten skal legge til grunn.

Når det gjelder omfanget av tiltakene, gir disse rom for 52500 plasser i gjennomsnitt første halvår og knappe 47000 plasser som årsgjennomsnitt. Det blir en totalvurdering som må legges til grunn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, for hva som skal skje annet halvår, og da vil en selvfølgelig også ta hensyn til de spørsmål som Børre Rønningen nå reiste i sitt tilleggsspørsmål.

Børre Rønningen (SV): Det er ein viktig dialog som ein her prøver å byggje opp, knytt til utviklinga i arbeidsmarknadsetaten.

Eg vil berre til slutt opplyse om at Arbeidsdirektoratet sjølv har utført undersøkingar som viser at nettopp denne satsinga på ungdom knytt til tiltak og anna oppfølging gir veldig gode resultat når det gjeld dei unge sine moglegheiter til å få jobb anten i offentleg eller i privat sektor. Dette er eit veldig viktig område, og eg er glad for dei signala som statsråden har gitt.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg kan bare bekrefte det siste som representanten Børre Rønningen sa, at Arbeidsdirektoratet har dokumentert at arbeidsmarkedstiltakene har en veldig gunstig virkning, særlig i forhold til unge arbeidsledige. De har faktisk i dag offentliggjort resultatet av et forskningsprosjekt som arbeidsmarkedsetaten sjøl har bestilt fra Econ Senter for økonomisk analyse a.s, som helt klart bygger opp under dette, og som driver tilbake mange av de nokså lettvinte påstander og den ofte lettvinte kritikk som rettes mot arbeidsmarkedstiltakene, om at de ikke skulle ha noen virkning.