Carl I Hagen (Frp): Jeg har dette spørsmålet til sosialministeren:

Handelsstanden i mange distrikter hemmes i konkurransen med byer fordi folk reiser til byene for å handle varer på A/S Vinmonopolets utsalg, og da handles også andre varer i byene.

Vil Regjeringen gå inn for at enkelte distriktsbutikker gis tillatelse til virke som detaljutsalg for de mest solgte produktene fra A/S Vinmonopolet, slik at handelslekkasjen tettes?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Med hjemmel i lov av 2. juni 1989 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. fastsetter departementet høyeste antall salgsbevillinger for A/S Vinmonopolet og fordelingen av disse. Det er så opp til A/S Vinmonopolet - innenfor denne rammen - å søke de respektive kommunestyrer om tillatelse til å opprette utsalg i kommunen.

I St.meld.nr.17 (1987-1988) foreslo departementet å begrense Vinmonopolets salgsnett til 110 butikker i en overgangsperiode. Stortingsflertallet sluttet seg i Innst.S.nr.156 (1987-1988) til dette. Forslaget ble fulgt opp i landsplanen for vinmonopolutsalg for perioden 1991-93. Landsplanen ble revidert ved departementets beslutning av 16. mars 1994, og rammen for antall utsalg er økt til 114. Denne rammen gjelder fram til 1. juli 1998.

Landsplanens overordnede mål er av alkoholpolitisk art. Stortinget har sluttet seg til Verdens Helseorganisasjons anbefaling om 25 pst. reduksjon av alkoholkonsumet som mål for norsk alkoholpolitikk. Å begrense tilgjengeligheten av alkohol er her et vesentlig virkemiddel. I et samfunn med et stadig større samkvem over grensene er begrensninger i tilgjengeligheten et stadig viktigere virkemiddel sammen med tiltak for å begrense etterspørselen.

Ved vurderingen av Vinmonopolets salgsnett kommer flere hensyn inn: Vinmonopolet som alkoholpolitisk instrument og befolkningens ønske om å kunne kjøpe alkoholvarer i rimelig nærhet til hjemstedet. Samtidig må det stilles krav om at det enkelte utsalg ikke må være bedriftsøkonomisk ulønnsomt. Det sier seg selv at utsalgene må plasseres på steder hvor handelen er av en viss størrelse, noe som igjen vil bety lengre avstander for dem som bor i mer grisgrendte strøk. Jeg vil da også nevne at det - ved siden av salgsnettet - er en viss adgang til å få varer tilsendt. På steder i landet hvor det er store avstander til nærmeste Vinmonopolutsalg, kan kundene skrive eller ringe sin ordre til nærmeste utsalg, som ekspederer varen hjem til kunden.

Vårt vinmonopol har alltid vært og vil nok stadig være under debatt. Jeg kan forsikre at ethvert seriøst forslag om innretningen på bedriftens salgsnett vil bli vurdert med interesse. For min del tror jeg dette vil bli helt nødvendig i årene som kommer.

Jeg må likevel få si at et system hvor vin og brennevin omsettes i dagligvarehandelen, er en nokså fremmed tanke for meg. En slik omsetningsform ville jo nettopp bryte med den alkoholpolitiske idé som Vinmonopolets utsalg er tuftet på.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker for et skuffende svar og vil starte med følgende tilleggsspørsmål: Hvorfor skal ikke folk som bor i Distrikts-Norge i grisgrendte strøk, og som kanskje bare har én butikk i nærheten, kunne få den samme service fra monopolisten som andre? Jeg forstår at man ikke kan lage et vinmonopolutsalg overalt, fordi omsetningen ville være for liten til å holde liv i et utsalg. Men det er etter hvert blitt populært å kombinere, og det er jo meget fornuftig. Hva er grunnen til at man stoler mindre på at en som er ansatt i en butikk, har evne til å vurdere alderen til dem som skal kunne kjøpe, enn om kanskje samme person var ansatt i et vinmonopolutsalg? Med kombinasjonsdrift, hvor selvsagt varene fra A/S Vinmonopolet kan være bak disk og kontrollert i utsalg, er det jo fullt mulig med den samme kontrollen. Hva er grunnen til at folk som bor i grisgrendte distrikter, skal straffes med en dårligere service enn vi som er så heldige å bo i byer?

Statsråd Hill-Marta Solberg: La meg først si at jeg er en av dem som bor i sånne grisgrendte strøk, og jeg opplever det absolutt ikke som noen straff - ikke på noen områder, selv om jeg nok på mange andre felter enn vinmonopolutsalg har litt lengre vei til en del servicetilbud enn de har som befinner seg midt i Oslo. Jeg har lang vei til opera, til teater og til en rekke andre tilbud som andre steder har nært tilgjengelig. Jeg tror heller ikke at befolkningen som sådan opplever det som en straff.

Ellers har jeg for så vidt stor sans for poenget om kombinasjonsdrift på en rekke områder. Når jeg likevel ikke synes det er naturlig å legge den typen kombinasjonsdriftstanker inn i forhold til alkoholomsetningen, er det ut fra det jeg sa i stad, at jeg føler at det ikke vil være noen enkel måte å styre dette på når man så skal finne ut hvilke lokale kjøpmenn som skal få eller ikke få en sånn rett. Dette vil også etter min oppfatning lett lede til undergraving av detaljmonopolet, som er et viktig alkoholpolitisk instrument.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg konstaterer at statsråden altså ikke er på linje med tidligere parlamentarisk leder i Arbeiderpartiets stortingsgruppe Kjell Borgen og sosialkomiteens leder, Sylvia Brustad, som begge har påpekt behovet for å få en ordning som er lettere for dem som bor i distriktene, eventuelt en utleveringsordning à la den svenske. Jeg vil da, siden hun avviser alt annet fornuftig, stille dette tilleggsspørsmålet: Kan statsråden tenke seg å vurdere innføringen av den svenske ordningen i Norge, slik at man gjennom et utleveringssted kan få det man da har bestilt fra A/S Vinmonopolet - en ordning som har fungert utmerket i Sverige i 20 år, og som i hvert fall er bedre enn den nåværende norske ordning, selv om den jeg indirekte har foreslått i mitt spørsmål, selvsagt ville vært den beste - som den var det da jeg stilte et omtrent ordrett identisk spørsmål til en arbeiderpartistatsråd for nesten nøyaktig 20 år siden i dag.

Statsråd Hill-Marta Solberg: På enkelte områder er det etter min oppfatning ikke til skade at noen prinsipper faktisk varer utover 20 år. Men jeg må få vise til det jeg sa i mitt første svar om at også jeg mener at en rekke forslag må vurderes om hvordan vi skal kunne bedre eller utvikle salgsnettet for Vinmonopolet. Det er jeg absolutt åpen for.

Så til hr. Borgens innspill, som jeg har mottatt i dag. Det er et forslag om en kommisjonærordning som er vesentlig forskjellig fra det som ligger i hr. Hagens spørsmål i dag. Jeg avviser ikke å vurdere en slik ordning, men den kan bære i retning av en detaljomsetning som er vesentlig forskjellig fra den vi ser i dag, så jeg vil ikke i dag uttrykke meg i retning av at jeg kanskje synes det heller er en god løsning.

Presidenten: Med dette er sak nr. 1, Spørretime, ferdigbehandla.