Kristin Krohn Devold (H): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Lavere matvarepriser på nivå med våre naboland vil bidra til lav lønnsutvikling og dermed trygge norsk næringslivs konkurransedyktighet og arbeidsplasser.

Hvilke konkrete tiltak vil Regjeringen nå gjennomføre for å nå sitt uttalte mål om lavere matvarepriser, for eksempel for kommende fireårsperiode?

Statsråd Nils Olav Totland: Som representanten Krohn Devold er inne på, er lav prisutvikling et viktig grunnlag for å videreføre solidaritetsalternativet og moderasjonslinjen. Høyere priser, særlig på matvarer, kan utløse krav om kompensasjon. Lav prisvekst er således et viktig element i Regjeringens politikk for økt verdiskaping og økt sysselsetting. Sist år hadde vi den laveste prisstigning på flere tiår.

Husholdningenes matvarebudsjett utgjør om lag 15 pst. av samlede forbruksutgifter. Matvareprisene har derfor en betydelig innvirkning på det samlede prisnivå, men er ikke alene avgjørende for den totale prisutvikling. Matvareprisene har i de senere år utviklet seg meget gunstig. Mens konsumprisindeksen steg med 9,8 pst. fra 1990 til 1994, økte delindeksen for matvarer med 3,4 pst. i samme periode. Den betydelige prisnedgangen for kjøtt- og kjøttvarer har bidratt mye til dette. Regjeringens politikk for et kostnadseffektivt og dermed konkurransedyktig norsk landbruk har allerede gitt resultater.

Regjeringen legger stor vekt på å bidra til en fortsatt gunstig prisutvikling for matvarer. Retningslinjene for dette arbeidet er trukket opp i St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, og senest bekreftet i salderingsproposisjonen for 1995. Her gjør Regjeringen oppmerksom på at en forutsetning for å trygge landbrukets langsiktige interesser er at « konsumprisene i Norge bringes ned mot nivået i våre naboland ». I denne sammenheng kan det være flere fordeler med en klar tempoplan for å oppnå konkurransedyktige priser på landbruksvarer. I 1994 ble det bevilget 900 millioner kr til omstillingstiltak for den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien. Både for næringsmiddelindustri og varehandel vil redusert importvern og en aktiv konkurransepolitikk spille en sentral rolle for å videreføre den positive utviklingen vi har sett.

Regjeringen vil i vår gjennomføre konkrete tiltak i forbindelse med iverksettelsen av det nye tollbaserte importvernet for matvarer, og videreutvikle de landbrukspolitiske virkemidlene. Virkemidlene må utformes slik at en tar hensyn til næringens inntekter, opprettholdelse av næringslivet i distriktene og behovet for å redusere overføringene på statsbudsjettet. Disse hensyn er forenlig med en videreføring av omstillingen i landbruket, der et av målene er å sikre en gunstig utvikling i matvareprisene gjennom økt kostnadseffektivitet i alle ledd i produksjon og omsetning av matvarer.

Kristin Krohn Devold (H): Jeg takker for svaret, selv om jeg kanskje kunne ønsket meg at det hadde vært enda litt mer konkret.

Jeg er kjent med at det pågår arbeid i en interdepartemental arbeidsgruppe som skal se på markedsordningene og prissystemet i jordbruksavtalen, for eksempel Men det er også klart at det er ulike interesser blant ulike grupper i Norges land. Administrasjonsdepartementet er ansvarlig for effektivitet og modernisering og deltar med en representant i det interdepartementale utvalget. Kan administrasjonsministeren love at prismålsettingen vil være et klart mandat for departementets representant i det videre arbeidet i denne gruppen?

Et kort spørsmål til: Kan administrasjonsministeren være enig i at det er en målsetting at svenske, danske og norske familier får tilnærmet like matvarepriser og matvarebudsjett?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg har tidligere i dag hatt gleden av å delta i kontaktutvalget, hvor de store partene drøfter en framtid på både pris- og lønnsutviklingssiden. Det er nettopp i den sammenheng også slik som representanten Krohn Devold nå var inne på, at her er flere interesser ute og går. Derfor er vi inne i en prosess som må få lov til å ta litt lengre tid. Men jeg kan i dag signalisere at fra Regjeringens side er det en klar målsetting å få en tempoplan i forkant av jordbruksoppgjøret og i forberedelsen til arbeidet i det utvalget som representanten viste til. Noen sterkere lovnader på nåværende tidspunkt vil ikke administrasjonsministeren gi på Regjeringens vegne. Å sammenligne ukritisk med andre skandinaviske land sånn direkte kan vel også være et litt dristig sammenligningsgrunnlag.