Paul Chaffey (SV): Jeg vil be forsvarsministeren besvare følgende spørsmål:

Moderniseringen av F16 flyene er et av de største og dyreste prosjektene Forsvaret har under arbeid. Den amerikanske regjeringen og det amerikanske firmaet som har ansvaret for moderniseringen, nekter å utlevere opplysninger til Riksrevisjonen i Norge som dette organ trenger for å kunne utføre sin kontrolloppgave på vegne av Stortinget.

Vil statsråden ta opp saken med amerikanske myndigheter slik at Riksrevisjonen kan få de opplysninger de mener er nødvendig for å utføre sin oppgave?

Statsråd Jørgen Kosmo: Luftforsvaret inngikk i 1993 kontrakt for oppdatering av våre F-16 jagerfly. Oppdateringen har til hensikt å forlenge flyenes levetid til år 2010-2015. Oppdateringsprogrammet skjer i samarbeid mellom Norge, Belgia, Danmark, Nederland og USA. Det økonomiske omfanget av oppdateringen vil, avhengig av valutasvingninger, beløpe seg til i underkant av 3 milliarder kr.

Kontraktsformen som benyttes for anskaffelsen, kalles Foreign Military Sales - FMS. Dette er den vanlige kontraktsform for større materiellanskaffelser fra USA. FMS-kjøp innebærer at amerikanske myndigheter står som garantist for leveransen, noe som blant annet omfatter garantier for at kundene ikke betaler urimelige priser. Revisjon av FMS-kontraktene blir på vegne av kjøpernasjonen ivaretatt av amerikanske revisjonsmyndigheter.

I forbindelse med denne anskaffelsen er det inngått et samarbeid mellom nasjonale revisjonsmyndigheter i de europeiske land. For å sikre nasjonale revisjoner innsyn i anskaffelsen er det inngått en avtale som skal sikre god informasjonsflyt mellom de involverte parter. Denne avtalen ble justert i 1992-93 og ble da medundertegnet av Riksrevisjonen.

Revisjonsmyndighetene i de europeiske landene har tilkjennegitt at avtalen etter justeringen ikke fungerer som forutsatt. Riksrevisjonen tok opp dette forholdet i en henvendelse til departementet i oktober 1994. Problemstillingen er også ved flere anledninger tatt opp med amerikanske myndigheter, som etter vårt skjønn arbeider aktivt for å innfri revisjonens krav. Amerikansk lovgivning setter imidlertid visse begrensninger i adgangen til å utlevere visse sensitive bedriftsinformasjoner til revisorer som ikke tilhører en amerikansk myndighet.

Som en del av prosessen med å komme fram til en tilfredsstillende løsning ble det avholdt et møte mellom partene 14. og 15. desember 1994, hvor det fra europeisk side ble fremlagt en del konkrete krav når det gjelder praktiseringen av nevnte revisjonsavtale. Partene ble under møtet enige om detaljer i revisjonsprosessen når det gjelder informasjonsflyt og tilbakemelding til de europeiske revisjonsmyndigheter.

Resultatet av de klargjøringer som ble foretatt av innsynsavtalen i desember, er foreløpig ikke vurdert av Riksrevisjonen. Dersom Riksrevisjonen ikke føler at den oppnådde enighet er tilstrekkelig, vil selvfølgelig Forsvarsdepartementet gjøre sitt ytterste for å bidra til at ytterligere informasjon framskaffes.

Paul Chaffey (SV): Jeg takker forsvarsministeren for svaret. Nå er det jo et nokså viktig prinsipielt spørsmål å ha innsyn i forhold til at man ikke fra norske myndigheters side bruker langt mer penger enn det man behøver å gjøre. Og jeg tror fort vi kan bli enige om at 3 milliarder kr er relativt mye penger.

Nå skjønner jeg på forsvarsministeren at det har vært en viss møtevirksomhet, fordi man vel har kommet i konflikt med lovverket i USA og en amerikansk holdning hvor man ønsker ikke å ha fullt innsyn. Forsvarsministeren sa at man vil gjøre « sitt ytterste » dersom Riksrevisjonen ikke er fornøyd, og mitt oppfølgingsspørsmål blir da: Hvis det viser seg at Riksrevisjonen ikke er fornøyd etter disse rundene, vil det da være aktuelt å avbryte oppgraderingsprogrammet og avvente nye forhandlinger til man blir fornøyd, før man kan gå videre?

Statsråd Jørgen Kosmo: Man kan ha ulike ambisjonsnivåer for sin politiske virksomhet, men jeg tror det er visse begrensninger for hva det norske forsvarsdepartementet har anledning til når det gjelder å innvirke på lovgivning i det amerikanske systemet.

Det som vi imidlertid har en mulighet til, er gjennom de avtaler om kjøp vi gjør, å prøve å framforhandle avtaler som gjør at Stortingets krav til revisjonen av Forsvarets materiellanskaffelser innfris. Og det vil selvsagt bli lagt vekt på både i denne saken og i andre saker at vi får så gode avtaler som mulig.

Men om Riksrevisjonen ikke blir fornøyd, kan jeg vanskelig se at å avbryte kontrakten vil tjene norske interesser i forhold til verdien av oppgraderingen på F-16 flyene.

Paul Chaffey (SV): Forsvarsministeren har helt rett i at vi ikke kan påvirke lovverket i andre land. Men det vi har en styring over, og som vi kan påvirke, er hva vi kjøper og hva vi ikke kjøper. Jeg synes problemet med forsvarsministerens holdning som han her legger for dagen, er at han ikke er villig til å bruke det eneste pressmidlet vi tross alt har, å avbryte programmet til vi er fornøyd. Det er klart at når han står her og sier det fra Stortingets talerstol, gir han både de amerikanske leverandørene og amerikanske myndigheter et godt kort på hånden. Jeg vil derfor gjenta mitt spørsmål om det ikke bør kunne være aktuelt i tilfeller som dette å avbryte programmet til Riksrevisjonen og Stortinget er fornøyd med den måten avtalen blir gjennomført på.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg sier faktisk det jeg sier fordi spørreren har spurt. Jeg må da svare ærlig, og det søker jeg å gjøre. Jeg har ikke hatt noen mulighet for å unngå å komme i en slik situasjon, for det er ikke jeg som har spurt, det er spørreren som har spurt. Dette er dessuten et samarbeidsprosjekt mellom en rekke europeiske land, og det som er vårt og Norges beste forhandlingskort i forbindelse med slike avtaler, er fremtidige kjøp av stor betydning for amerikansk forsvarsindustri, for som kjent forutsetter Forsvarskommisjonen og langtidsmeldingen at Norge skal gjøre en del betydelige materiellinvesteringer i fremtiden.