Jan Simonsen (Frp): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:

Politireserven er i dag ikke utstyrt med våpen og er ikke tildelt eget verneutstyr. Politireserven skal ikke settes til oppgaver den ikke er utrustet for, med unntak av nødrettslige situasjoner.

Hva vil justisministeren gjøre for å gjøre politireserven operativ og sikre at den kan utføre nødvendige oppdrag i nødssituasjoner uten unødvendig risiko for mannskapene?

Statsråd Grete Faremo: Etter lov om tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952 nr. 3 kan menn som er pliktig til å gjøre tjeneste i Sivilforsvaret, i stedet pålegges å gjøre tjeneste i politiet.

Nye mannskaper til politireserven gjennomgår et tre ukers kurs i regi av Politihøgskolen. Formålet er å gi mannskapene en grunnleggende teoretisk og praktisk faglig opplæring. Denne omfatter undervisning om det regelverk som gjelder for politiets virksomhet, og praktisk øving innen blant annet vakt- og patruljetjeneste. Bruk av straffeprosessuelle tvangsmidler og annen legal maktanvendelse inngår også som viktige elementer i grunnutdannelsen. Mannskapene får også en innføring i bruk av politiets tjenestevåpen og verneutstyr.

Politireservemannskapene skal ikke settes til oppgaver de ikke er utrustet eller opplært for å kunne utføre, med unntak av nødrettslignende situasjoner.

Departementet foretar for tiden, i samarbeid med politimestrene, en ny behovsanalyse for politireservene. Denne er planlagt ferdig i løpet av 1995. Her vil også spørsmål om utrustning og utdannelse bli nøye vurdert.

Med bakgrunn i disse analysene vil disponering av politireserven bli vurdert. Departementet har som mål å modernisere, målrette og effektivisere tjenesten. Dette omfatter å innpasse politireserven i den nye langtidsplanen for kurs- og øvelsesvirksomhet i politioperative disipliner. Arbeidet med å anskaffe politireservemannskapene tidsmessig standardutstyr videreføres. Jeg kan vise til langtidsplanen for det sivile beredskap, St.meld.nr.48 (1993-1994), som ligger til behandling i Stortinget nå, og hvor dette er omtalt.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt: hadde her teke over presidentplassen.

Jan Simonsen (Frp): I Ot.prp.nr.50 (1990-1991), som justisministeren refererte til, går det fram at politireserven skal brukes « ved eventuelle terror- og sabotasjehandlinger eller trusler om/risiko for slike, før krigsberedskap er erklært ». Dette antar jeg er nettopp slike nødrettslige situasjoner hvor det kan bli aktuelt å innkalle politireserven. Det jeg da lurer på, er følgende: Hvordan skal politireserven kunne gripe inn i forbindelse med terror- og sabotasjehandlinger med tre ukers kurs i ryggen, uten våpen, uten verneutstyr - riktignok har de uniformer - uten at det skal påføre mannskapet unødvendig risiko?

Mitt råd til justisministeren er at vi snarest får et forslag om en opprustning av politireserven med tilstrekkelig verneutstyr og nødvendig våpen. Hvis ikke er det i alle fall unødvendig med opplæring i våpenbruk og verneutstyr.

Statsråd Grete Faremo: Som representanten Simonsen viste til, drøftet Stortinget politireserven i tilknytning til Ot.prp.nr.50 (1990-1991). Jeg prøvde i farten å finne det sitatet som Simonsen brukte, men klarte ikke det. Jeg vil derfor understreke at departementet tvert imot ser det som en klar forutsetning at det er de ordinære politistyrkene som settes til å løse de svært vanskelige oppgavene ved for eksempel masseopptøyer og eventuelle terror- eller sabotasjehandlinger. Skulle politireserven måtte kalles inn, ville det i tilfelle bare bli som et supplement til de ordinære politistyrker. Politireservens oppgaver skal være begrenset til de helt enkle politioppgavene.