Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Prosjektet OSKAR ble igangsatt med bakgrunn i attføringsmeldingen. Målet med prosjektet har vært å hjelpe funksjonshemmede elever til varig, lønnet arbeid. Arbeidsmarkedsetaten, som er en viktig samarbeidspartner i prosjektet, synes imidlertid å ha gitt prosjektet lav prioritet.

Hva vil statsråden gjøre for å sørge for en bedre oppfølging fra arbeidsmarkedsetatens side?

Statsråd Gunnar Berge: La meg først få beklage uoppmerksomheten. Det skal ikke gjenta seg.

Presidenten: Det er godt.

Statsråd Gunnar Berge: Prosjektet OSKAR startet opp høsten 1992 og er en oppfølging av forslag i attføringsmeldingen. Hovedmålsettingen for forsøksprosjektet er å bedre unge funksjonshemmedes muligheter til yrkesaktivitet og deltakelse i samfunnslivet.

Dette hovedmålet skal nås gjennom å utvikle og prøve ut ulike samarbeidsmodeller mellom involverte etater, for å bedre situasjonen for ungdom med funksjonshemminger i overgangen fra skole til arbeidsliv. Prosjektet er et samarbeid mellom Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet og Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Prosjektet er forankret i skolen og er knyttet til fire videregående skoler, to i Rogaland og to i Buskerud. De andre involverte etatene er arbeidsmarkedsetaten, helse- og sosialetaten og trygdeetaten. Det er en forutsetning at de involverte etatene skal bidra innenfor gjeldende ansvarsgrenser og innenfor gitte ressursrammer.

Det er ikke mulig å nå forsøksprosjektets mål dersom ikke alle etater går aktivt inn i de fire lokale prosjektene og deltar i et forpliktende samarbeid med skolene. Dette har Kommunal- og arbeidsdepartementet tatt opp med arbeidsmarkedsetaten.

Jeg kjenner til at det senest den 9. november 1994 i brev fra Arbeidsdirektoratet til fylkesarbeidskontorene i Rogaland og Buskerud blir bedt om at etaten går inn i et forpliktende samarbeid med forsøksskolene og med skoleadministrasjonen på fylkesnivå i skoleåret 1994-95. Det blir her understreket at for arbeidsmarkedsetatens attføringsarbeid er unge funksjonshemmede en viktig målgruppe. Ansvaret for yrkesrettet attføring er nå samlet i arbeidsmarkedsetaten. Dette medfører at etaten har større muligheter enn tidligere til gjennom rådgivning, yrkesrettede attføringstiltak og arbeidstrening å bedre den enkeltes muligheter til å kvalifisere seg for ordinært arbeidsliv.

Jeg forutsetter at arbeidsmarkedsetaten lokalt nå deltar aktivt ved de fire forsøksskolene.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker kommunalministeren for svaret, som jeg fant positivt. Han hadde også en god gjennomgang av selve prosjektets hensikt og målsetting, og de holdninger som departementet har, stemmer jo godt overens med de felles målsettinger som gjelder for prosjektet. Dette gjelder funksjonshemmede som skal integreres i det ordinære arbeidslivet. Vi har opplevd en økende integrering av disse unge funksjonshemmede i det ordinære skoleverket, men en har ikke fått i stand en tilsvarende integrering i arbeidslivet.

Jeg merket meg at kommunalministeren så sent som den 9. november 1994 hadde gjort en henvendelse til arbeidsmarkedsetaten om de problemer som jeg har tatt opp i mitt spørsmål. Det er likevel slik at henvendelsen til meg har vært på nyåret, og at det synes som om signalene fra departementet da ikke hadde nådd fram til alle berørte instanser innenfor arbeidsmarkedsetaten. Det kan derfor være tegn som tyder på at det kan være hensiktsmessig for departementet nok en gang å gå ut med signal, for eksempel i form av et brev. Vil kommunalministeren kunne overveie et slikt tiltak?

Statsråd Gunnar Berge: Brev eller ikke - jeg skal i hvert fall sørge for at det skal gå et klart og utvetydig signal ut til etaten og at dette skjer på en hensiktsmessig måte, slik at det ikke skal være tvil om hva som er departementets oppfatning og hva som har vært Stortingets intensjon bak dette.

Presidenten: Da skal vi ta opp spørsmål 17.