Tove Kari Viken (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til sosialministeren:

Lovfestet rett til omsorgslønn er nedfelt i sosialtjenesteloven. Mange kommuner praktiserer ikke intensjonene Stortinget la.

Hva vil statsråden gjøre for å rette opp dette?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Slik sosialtjenesteloven lyder i dag, gir den ikke den enkelte omsorgsyter noe ubetinget rettskrav på omsorgslønn. Kommunen plikter etter loven å ha en omsorgslønnsordning, men skal vurdere om det i det enkelte tilfelle skal gis slik lønn. Kommunen kan velge å dekke hjelpebehovet gjennom andre kommunale tjenester. Fylkesmannen kan imidlertid som klageinstans omgjøre et slikt vedtak hvis det er åpenbart urimelig.

Da bestemmelsen om omsorgslønn ble lovfestet, uttalte Stortingets sosialkomite blant annet at avtale om omsorgslønn er « begrenset av at kommunen og den pleietrengende vurderer den pårørendes omsorg som best og nødvendig og at dette ligger innenfor et omfang som hver kommune ser seg økonomisk i stand til ».

En undersøkelse fra 1992, utført av Norsk gerontologisk institutt på oppdrag fra Norges Husmorforbund, viser at de aller fleste kommuner har en eller annen form for betalingsordning til pårørende med omsorgsansvar, men at begrepsbruken og innholdet i ordningene varierer. At det er lokale forskjeller i praktiseringen av omsorgslønnsordningen, framgår også av undersøkelser som er foretatt av fylkesmannen i Hordaland. Disse undersøkelsene viser i tillegg at omsorgslønn som tjenesteform totalt sett økte fra 1993 til 1994 i dette fylket.

En vesentlig del av omsorgsarbeidet for eldre og funksjonshemmede utføres i dag av personer som verken har omsorgs- eller forsørgelsesplikt. Dette arbeidet innebærer en verdifull og nødvendig innsats i vårt velferdssamfunn. En forutsetning for at det private omsorgsarbeidet skal kunne fortsette, er at omsorgsyterne ikke får økonomiske problemer på grunn av inntektssvikt. Omsorgslønn kan i denne sammenheng være et nyttig virkemiddel

Begrepet omsorgslønn gir språklig inntrykk av at ordningen er sterkere rettighetsfestet og har et klarere innhold enn det som følger av loven. Den offentlige debatt rundt ordningen i den siste tiden har vist at det er behov for avklaring av flere spørsmål vedrørende omsorgslønn. Blant annet bør arbeidsforholdet mellom kommunen og omsorgsyteren avklares, og det bør vurderes om det er behov for å gi klarere retningslinjer for bruk av ordningen.

Disse spørsmålene vil bli nærmere omtalt og belyst i stortingsmeldingen om våre velferdsordninger, som vil bli lagt fram til våren.

Tove Kari Viken (Sp): Lønn til personer som har særlig tyngende omsorgsoppgaver, er nedfelt i sosialloven § 4-2. Senterpartiet har gjennom mange år kjempet for omsorgslønn for de mange tusen som gjør en stor innsats for samfunnet gjennom å pleie sine nærmeste. Retten var lovfestet først i kommunehelseloven og nå i sosialtjenesteloven. Men stadig er det saker oppe til behandling hvor pårørende ikke får slik lønn. Kommunene skylder på at de ikke har penger til dette, selv om det antakelig er mye billigere enn å utføre omsorgen i offentlig regi. Senterpartiet har for øvrig gjentatte ganger foreslått å styrke kommuneøkonomien for at kommunene skal bli bedre i stand til å ivareta sine oppgaver.

Jeg lurer på hva statsråden vil gjøre for å gi kommunene sterkere forpliktelser til å oppfylle intensjonen i loven. Det var sagt her at en trenger å avklare flere forhold. Vil det si at en ønsker å avklare det slik at det skal bli positivt bedre rettigheter for den enkelte?

Statsråd Hill-Marta Solberg: Som jeg sa i mitt første svar, kommer velferdsmeldingen til å inneholde en drøfting også rundt temaet omsorgslønn. Jeg har også gitt uttrykk for at jeg mener det bør vurderes om det er behov for å gi klare retningslinjer for bruk av ordningen. Det er en måte vi kan styre på fra statlig hold uten at vi rettighetsfester bestemmelser her - vi kan også bruke retningslinjer for sterkere å påvirke den måten den enkelte kommune utformer dette på. Men det er også en vesentlig premiss som ligger i loven i dag når det gjelder omsorgslønn, at kommunen skal gjøre en vurdering også ut fra økonomiske forhold. I de tilfellene der det er åpenbart til gunst for den kommunale økonomi at man velger omsorgslønn foran offentlig tjenesteyting, vil jeg formode at det kan bli et naturlig valg for den enkelte kommune.

Tove Kari Viken (Sp): Sosialkomiteens leder, Sylvia Brustad, har uttalt seg positivt til bruk av omsorgslønn, og på samme måte oppfatter jeg sosialministeren i dag. Men hvis en er positiv til det, må en vel være med på å avklare ikke minst forskriftene i forhold til bruk av omsorgslønn. I forbindelse med utsendelsen av forskriftene står det at kommunene kan tilby annen hjelp som dekker omsorgsbehovet når dette anses som best for den omsorgstrengende, eller om det innebærer en bedre utnyttelse av kommunens ressurser. Da sosialtjenesteloven var oppe til diskusjon i Stortinget, ble det ikke sagt noe om alternativ, og at det er snakk om hvordan kommunens ressurser er.

Jeg forventer og håper nå at Arbeiderpartiet vil rette opp dette og gå aktivt ut slik at den enkelte kan få den omsorgslønnen som de har krav på.