Erik Solheim (SV):

Hva slags utenrikspolitisk tenkning ligger bak at Norge bygger ut kontakten til Saudi Arabia og starter kornimport fra Sudan samtidig som vi trapper ned forbindelsene med Iran, og på hvilken måte blir disse kontaktene brukt til å fremme menneskerettene i fundamentalistiske diktaturer?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Det er en hovedlinje i vår utenrikspolitiske tradisjon at tiltak som myndighetsbestemt stans i handel og økonomiske sanksjoner normalt skal ha sitt grunnlag i internasjonale vedtak. Det er bred oppslutning for en tilsvarende praksis i alle andre land. Med andre ord, dette er en del av den utenrikspolitiske tenkning verden over.

Norge har - når det gjelder de land som er nevnt spesielt - jevnlige kontakter med Saudi-Arabia for å utveksle synspunkter på olje- og energipolitiske spørsmål. Saudi-Arabia er verdens største oljeprodusent, og landets politikk har derfor stor betydning for norsk økonomi.

Import av korn fra Sudan er basert på en rent kommersiell beslutning som Statkorn som selskap har fattet på egen hånd, i samsvar med de nye reglene som åpner for økt u-landsimport.

Når det gjelder Norges politikk overfor Iran, viser jeg til mitt innlegg i gårsdagens utenriksdebatt.

Regjeringen må i hvert enkelt tilfelle og løpende vurdere hvordan den på mest hensiktsmessig måte kan bruke både sine tosidige og flersidige kontakter for å fremme menneskerettighetene. Her er ikke minst arbeidet i FNs menneskerettighetskommisjon svært viktig.

Erik Solheim (SV): Jeg tror det var en amerikansk politiker som en gang sa om en av diktatorene i Mellom-Amerika at « han er en kjeltring, men han er vår kjeltring ». Og det er nettopp dette inntrykket som det er så farlig å skape overfor de demokratiske kreftene i den muslimske verden, at Vesten bare bryr seg om de diktaturene som plager oss, ikke de diktaturene som plager sin egen befolkning. Og det er dette, at vi ikke skaper et slikt inntrykk, jeg er opptatt av må være en linje i norsk utenrikspolitikk, for skaper vi det, klarer vi ikke å bygge noen allianse med demokratiske krefter innen islam mot diktaturet. Mitt konkrete spørsmål er da: På hvilken måte ble oljeminister Jens Stoltenbergs besøk i Saudi-Arabia brukt til å ta opp de mange grove brudd på menneskerettighetene i Saudi-Arabia som Amnesty International stadig påpeker?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Jeg har ingen problemer med den prinsipielle analyse som representanten nå la til grunn. Det er klart det påligger oss et ansvar for menneskerettighetssituasjonen i alle land i verden, og ikke bare i de land som « plager oss », for å sitere representanten mer direkte.

Når det gjelder næringsministerens besøk i Saudi-Arabia, så ble den reisen foretatt som ledd i arbeidet med å videreutvikle samarbeidet med Saudi-Arabia på det olje- og energipolitiske området. Og selv om næringsministeren ved den anledning, så vidt jeg vet, ikke drøftet menneskerettighetsspørsmål med sine saudiske samtalepartnere, betyr ikke det at vi stiller oss likegyldig til menneskerettighetssituasjonen i Saudi-Arabia eller noe annet sted.

Når det gjelder Sudan og Statkorn, mener vi det må være relativt naturlig at Statkorn som et kommersielt foretak har sine forbindelser med det landet, uten at de skal være overlatt den oppgave å ta opp menneskerettighetssituasjonen. Det er en myndighetsbestemt oppgave å finne fora og virkemidler i den forbindelse.

Presidenten: Presidenten vil minne om at dette spørsmålet om Sudan vil bli tatt opp i spørsmål 5 og besvart av handelsministeren senere i dag.

Erik Solheim (SV): Spørsmålet om Sudan har jo mange sider, men det har også den viktige utenrikspolitiske side at det sender et signal fra Norge om at samtidig som man trapper ned kontakten med Iran - noe jeg synes er riktig og positivt - bygger man opp en kontakt som ikke eksisterte, en kommersiell kontakt riktignok, med det antagelig nest mest brutale diktaturet i den muslimske verden, og faktisk det diktaturet som har vært den nærmeste samarbeidspartner for Iran. Mitt spørsmål vil da være: Når Arbeiderpartiets tidligere parlamentariske leder som styreformann i Statkorn står fram på fjernsynet og sier at denne bedriften ikke kan ta noe annet enn kommersielle hensyn, viser det noe om hvor tett denne bedriften er knyttet til det politiske miljø og det politiske apparat i Norge, og kan det være slik at en privat bedrift eller en statlig bedrift ikke skal pålegge seg selv noen moralske hensyn eller noen menneskerettighetshensyn? Vil utenriksministeren gi det råd til Statkorn at dette ikke er det landet vi først og fremst bør bygge ut videre kommersielle kontakter med?

Utenriksminister Bjørn Tore Godal: Fra norsk side er vi kjent med at menneskerettighetssituasjonen i Sudan er sterkt kritikkverdig på flere punkter. Det har vi også gitt uttrykk for i innlegg og avstemninger i ulike FN-fora foruten i tosidige kontakter med de sudanske myndigheter. Dette er noe vi vil fortsette med i dertil egnede fora og kanaler. Men det er ikke en oppgave som vi synes det er naturlig å overlate til Statkorn. Jeg synes heller ikke det er naturlig å pålegge Statkorn å fremme myndighetenes synspunkter i slike sammenhenger, hvis de på et rent kommersielt grunnlag i samsvar med stortingsvedtak åpner for en import av det slaget som tas opp ved flere korsveier i dagens spørretime.

Presidenten: Spørsmålene 4 og 5 vil bli besvart senere.