Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg tillèt meg å stilla fylgjande spørsmål til justisministeren, som då skal svarast på av kulturministeren:

Justisdepartementet har bestemt at mellom 200 og 300 tamiler skal sendes tilbake til Sri Lanka. Det er ennå ikke inngått fredsavtale i landet, og mange er engstelige for konsekvenser av en slik tilbakesendelse.

Finner ikke justisministeren på denne bakgrunn at det er best å vente med en slik tilbakesendelse til situasjonen er mer avklart?

Statsråd Åse Kleveland: I mai i fjor besluttet Justisdepartementet å gjenoppta ordinær behandling av asylsøknadene for tamilske asylsøkere fra Sri Lanka. Søknadene hadde til da vært stilt i bero siden høsten 1992 fordi departementet da vurderte den generelle situasjonen på Sri Lanka slik at det ikke var trygt for tamiler å returnere. Beslutningen om å gjenoppta ordinær behandling, som innebærer at noen vil få avslag på sine søknader og derfor vil måtte returnere, ble tatt ut fra et bredt informasjonstilfang om den generelle sikkerhetssituasjonen for tamilene på Sri Lanka.

Norge er antakelig det vesteuropeiske land som har ført den mest forsiktige linje når det gjelder retur av tamiler til Sri Lanka. Andre europeiske land som Sveits, Frankrike, Nederland, Tyskland, Danmark og Sverige har siden 1992, noen enda tidligere, fattet vedtak som har innebåret returer til Sri Lanka. Sverige har pr. i dag returnert ca. 150 tamiler til Sri Lanka. Norges beslutning er basert på en grundig vurdering av de andre landenes erfaringer og opplysninger fra en rekke organisasjoner som FNs høykommissær for flyktninger, det internasjonale Røde Kors m.fl. I tillegg har departementet en egen utlendingsattaché som er knyttet til ambassaden i Colombo. Flyktningerådet, NOAS og en rekke organisasjoner og talsmenn for tamiler i Norge er orientert underveis om bakgrunnen for endringene i praksis. Et viktig moment har hele tiden vært at man vil følge retningslinjene til FNs høykommissær for flyktninger ved retur.

Det er ikke riktig at det er fattet vedtak om at 200-300 tamilske asylsøkere må forlate landet. Hittil er ca. 100 saker behandlet, og av disse er det i ca. 40 saker innvilget oppholdstillatelse, mens det i ca. 60 saker er gitt avslag. Pr. i dag ligger det ca. 80 saker til behandling i departementet.

Disse vil i likhet med alle andre asylsøkere få en individuell behandling hvor deres asylgrunnlag undergis en individuell vurdering. Der det ikke er grunnlag for asyl, vil de som har en særlig tilknytning til riket eller hvor det foreligger sterke humanitære hensyn, likevel kunne bli gitt oppholdstillatelse. De øvrige vil måtte returnere til Sri Lanka under forutsetning av at de har tilknytning til områder som defineres som trygge.

Det finnes også en rekke tamiler som studerer i Norge. Deres utdanning er meget verdifull for hjemlandet, og disse vil selvfølgelig, som andre med studieoppholdstillatelse, måtte forlate Norge etter endt utdanning. Dette har hele tiden vært forutsetningen for deres opphold i landet, og er et viktig element i det bistandspolitiske formål som ligger til grunn for ordningen.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg takkar statsråden for svaret. Det høge talet, som kunne minna om ein deportasjon, som kom fram i media, skal då ikkje vera riktig. Eg er glad for at Regjeringa no presiserer at det ikkje er aktuelt å senda så mange attende, og det er då òg berre Sverige som har sendt meir enn 100 i retur til no. Men nokon vert altså sende. Situasjonen på Sri Lanka er mildast tala uavklara, der er ikkje fred, reelle forhandlingar om politiske løysingar er faktisk ikkje skikkeleg starta enno, og den skjøre avtalen om opphøyr av fiendtlege handlingar er berre tre veker gammal.

Krigen på Sri Lanka har ei lang historie. Dei siste 20 åra har tusenar av tamilar vorte drepne. Tortur og forsvinningar som pågår enno, er veldokumentert av menneskerettsorganisasjonar, og vilkårlege arrestasjonar av tamilar også i sør er eit kjent fenomen.

Berre for få dagar sidan, den 27. januar, (presidenten klubber) brakte Amnesty i London nyheita om urettvis arrestasjon av fire tamilar i Colombo, og grunnen skal vera at dei (presidenten klubber) ikkje er frå Colombo, men frå eit område i nord eigentleg. - Har eg ikkje to minutt?

Presidenten: Nei.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Då må eg få stilla spørsmålet. Dersom eit opphald på tre - seks månader i Colombo vert rekna som om dei høyrer til der, vil det inkludera veldig mange som reiser ut frå Jaffna via Colombo. Mitt spørsmål er: Kva er Regjeringa sin definisjon av tilknytinga til Colombo? Inkluderer det ei treg gjennomreise også, slik forbausa tamilske organisasjonar i Noreg trur?

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at tilleggsspørsmål og tilleggsmerknader er begrenset til 1 minutt.

Statsråd Åse Kleveland: Når det gjelder det spørsmålet som ble stilt om definisjonen i forhold til hvor lenge man skal oppholde seg i Colombo, må jeg bare beklage at jeg ikke, fordi dette ikke er mitt fagområde, kan gi den på strak arm. Jeg må ta det spørsmålet med meg tilbake igjen, og lover at representanten skal få et svar.

Men jeg har lyst til å understreke at det også for Regjeringen er veldig viktig å ha en så god kunnskap til situasjonen som mulig når noen sendes tilbake. Det som er faktum nå, er at Flyktningerådet har foreslått å bistå med etableringen av et system for overvåking av den enkelte som vender tilbake til Sri Lanka fra Norge. Det er i så tilfelle noe som vil komme i tillegg til den allerede meget gode generelle overvåking som skjer fra andre organisasjoners side, blant annet det internasjonale Røde Kors og FNs høykommissær for flyktninger. Justisdepartementet har gitt Flyktningerådet beskjed om at man er svært positivt innstilt til å drøfte iverksettelsen av et slikt opplegg.

Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg har sjølvsagt forståing for kulturministeren sin situasjon, derfor skal eg prøva meg med eit litt meir generelt spørsmål. Redd Barna, Amnesty og Instituttet for menneskerettar er alle urolege for tilbakesending av tamilar og meiner at Noreg bør vera tilbakehalden, droppa hastverket, så å seia.

Ved å senda ut flyktningar i den situasjonen som er i Sri Lanka no, sender vi også ut signal om at Noreg ser situasjonen som normal eller kanskje tilfredsstillande, signal om at Noreg ikkje krev ei varig politisk løysing basert på fred. Er Regjeringa uroleg for at slike signal neppe verkar fredsskapande?

Statsråd Åse Kleveland: Nei, jeg tror det vanskelig vil kunne tolkes slik. For hvis det var slik at alle personer som kom til Norge og søkte asyl, kom fra land hvor man ikke hadde en situasjon som vi ut fra et norsk grunnlag ville kalle « normale », er det helt klart at det i seg selv ville innebære en enorm liberalisering av den flyktning- og innvandringspolitikk som Norge har i dag. Jeg vil understreke at grunnlaget for Norges flyktningpolitikk er at vi først og fremst skal hjelpe der hvor menneskene bor. Men de som er i en akutt situasjon, skal få tilhold i Norge. Og den vurdering som Regjeringen gjør på grunnlag av de signaler som kommer fra FNs Høykommissær og sentrale internasjonale organisasjoner, er altså at en slik akutt situasjon i dag ikke foreligger i deler av Sri Lanka.