Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne få stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

Bergen kommune har søkt Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet om å opprette aldersblandede klasser i skoler som tilbyr undervisning på alle alderstrinn. Statsråden har tidligere avslått en søknad fra Trondheim kommune med tilsvarende innhold, begrunnet ut fra mønsterplanen.

Vil statsråden på ny sørge for at denne muligheten for kommunal innsparing på bekostning av elevene ikke tillates?

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg vil først gjøre oppmerksom på at Trondheim kommune ikke søkte om forsøk, men ønsket uten videre å gjennomføre aldersblanding i fulldelte skoler, noe loven ikke gir hjemmel for.

§ 5 i grunnskoleloven av 1969 inneholder regler om klassedeling og klassestørrelse. Bestemmelsen forutsetter at grunnskolen organiseres med aldershomogene grupper der skolestørrelsen gir grunnlag for dette. Lovens hovedregel er da at aldersblanding i fulldelte skoler ikke skal tillates.

Bergen kommune søker om tillatelse til forsøk med aldersblandede klasser i fulldelte skoler. De aldersblandede klassene skal ikke ha mer enn to årskull, og elevtallet i klassen skal ikke overstige 24. Ordningen er tenkt gjennomført for 2.-6. klasse.

Søknaden fra Bergen kommune begrunnes faglig, ressursmessig og nærmiljømessig.

Grunnskoleloven hadde tidligere en bestemmelse i § 7 nr. 9 som gav hjemmel for å gjøre tidsavgrensede avvik. Med virkning fra 1. januar 1994 falt denne bestemmelsen bort som følge av lov om forsøk i offentlig forvaltning.

En eventuell dispensasjon fra hovedregelen i grunnskoleloven § 5 må derfor avgjøres etter lov om forsøk i offentlig forvaltning. Denne loven gir myndighet til å avvike fra gjeldende lover og forskrifter om hvordan kommunene skal organisere sin virksomhet og løse sine oppgaver. Etter lov om forsøk i offentlig forvaltning kan Kongen godkjenne slike forsøk. Kommunal- og arbeidsdepartementet er ved kongelig resolusjon delegert den konkrete avgjørelsesmyndigheten i slike saker, og søknaden fra Bergen er derfor oversendt til Kommunal- og arbeidsdepartementet.

I behandlingen av dispensasjonssøknaden fra Bergen kommune vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet gi uttalelse i saken. Berørte organisasjoner vil bli hørt. Kommunal- og arbeidsdepartementet vil så treffe den endelige avgjørelsen.

Øystein Djupedal (SV): Jeg er orientert om at det er Kommunal- og arbeidsdepartementet, som statsråden sa, som til syvende og sist avgjør dette spørsmålet. Men det faglige innholdet i søknaden skulle stå relativt klart, og statsråden gav i sitt svar ingen antydning om hvilken anbefaling kirke-, utdannings- og forskningsministeren ønsker å gi overfor kommunalministeren.

Det som ligger i saken, og som på en måte er sakens kjerne, er at man ønsker å spare skoleklasser. Det var begrunnelsen fra Trondheim, og det er selvfølgelig begrunnelsen også fra Bergen, selv om det pakkes inn i forsøksmodeller og i ulike pedagogiske forsøk. Det står helt klart i søknaden at her skal vi spare 20 klasser.

Jeg synes statsrådens svar var meget skuffende ved at han ikke antyder hva han vil anbefale kommunalministeren, og mitt naturlige oppfølgingsspørsmål vil da være: Hva vil kirke-, utdannings- og forskningsministeren si til sin kollega kommunalministeren?

Statsråd Gudmund Hernes: Før kirke-, utdannings- og forskningsministeren vil avgi noen uttalelse til kommunalministeren, vil han foreta en vurdering, og som jeg også sa i svaret mitt, vil de berørte organisasjoner få anledning til å avgi en uttalelse. I tillegg til det vil jeg også nevne at i vurderingen av om Bergen kommune skal få tillatelse til å gjøre unntak fra grunnskoleloven, inngår forskjellige hensyn. Lov om forsøk i offentlig forvaltning §1 legger vekt på hensynet til best mulig offentlig ressursutnyttelse og utvikling av funksjonelle og effektive organisasjons- og driftsformer i den offentlige forvaltning. Ved vurdering av søknader om forsøk vil slike hensyn, sammen med blant annet hensynet til faglig nivå, eventuelle pedagogiske gevinster og skolens nærmiljø, danne utgangspunkt.

Jeg kan ellers nevne at aldersblanding forekommer i større eller mindre grad i fådelte og udelte skoler, dvs. i bortimot halvparten av grunnskolene i landet, og mange pedagoger vil hevde at aldersblanding er en interessant organisasjonsform også med hensyn til elevenes utvikling og læring. Jeg er i utgangspunktet ikke avvisende til forsøk med aldersblanding som organisasjonsform i fulldelte skoler. Det vil i så fall stilles krav om at kommunene redegjør for omfang, tidsavgrensning og evaluering m.m.

Øystein Djupedal (SV): Jeg må jeg si det er nedslående hvis statsråden ikke akter å sette ned foten for det som kan bli et eldorado av innsparingsmuligheter for ulike rådmenn som sliter med å få sine kommunebudsjett i hop.

Statsråden skrev i et brev til meg den 8. juni 1994 at han antar at grunnen til at dette ikke er omtalt i grunnskoleloven, er at problemstillingen er uaktuell, og det anses som selvsagt. Det er et fornuftig utgangspunkt å ha! Det utgangspunktet statsråden burde tatt, var at grunnskoleloven på dette området åpenbart har en mangel. Jeg håper at statsråden, når han har fått tenkt seg om i sitt lønnkammer, revurderer sin holdning og sier til kommunalministeren: Dette ønsker vi ikke. Det går ikke på det pedagogiske og på fådelte skoler generelt, men på at kommunen i dette tilfellet ønsker å spare penger, og pakker det inn i fine ord om pedagogikk.

Mitt siste spørsmål til statsråden vil da være: Ser statsråden det som mulig at det i revisjonen av grunnskoleloven bakes inn en paragraf som umuliggjør den type « pedagogiske » forsøk for skoler som tilbyr undervisning på samtlige alderstrinn?

Statsråd Gudmund Hernes: Representanten trekker nå en konklusjon om hvilken konklusjon jeg har trukket. Jeg har sagt at jeg ikke har trukket noen konklusjon, jeg har derimot redegjort for hvilke hensyn som må legges til grunn før man trekker en slik konklusjon. Jeg viste blant annet til gjeldende lov, og det er jo naturlig for en statsråd å gjøre siden disse lovene er vedtatt i dette hus, og jeg må forholde meg til dem. Lov om forsøk i offentlig forvaltning gir noen retningslinjer som også må inngå i min vurdering, men som jeg gjorde rede for, er det ikke de eneste vurderinger som må foretas. Jeg har i tillegg sagt at jeg skal høre berørte parter.

Når det gjelder spørsmålet om en eventuell ny paragraf i grunnskoleloven, vil representanten Djupedal være kjent med at vi har et offentlig utvalg som vurderer alle våre utdanningslover, og det kan bli foretatt en slik vurdering i dette arbeidet. Og i den grad Djupedal ikke er tilfreds med det som fremkommer, vil han få anledning til, når loven kommer til behandling her, å få andre bestemmelser enn dem departementet eventuelt måtte foreslå, hvis hans ønsker ikke er ivaretatt i forslaget som kommer.

Presidenten: Spørsmål 17 er besvart tidligere.