Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Kommunal- og arbeidsministeren har uttalt at han tror det er svært lite hensiktsmessig å fatte beslutninger om kommuneinndelinger gjennom folkeavstemninger.

Hva er statsrådens begrunnelse for dette?

Statsråd Gunnar Berge: Jeg skal kort redegjøre for mitt prinsipielle syn på lokale folkeavstemninger i slike saker. Dette er det samme synet som flertallet i Stortinget la til grunn så sent som under behandlingen av sammenslutningen i Fredrikstad, og det er basert på to hovedelementer:

For det første er det flere enn de som kan uttale seg gjennom lokale folkeavstemninger, som har legitime interesser i hvilken inndelingsløsning som velges. Spørsmålet om opprettholdelse eller endringer i kommuneinndelingen kan ha vidtrekkende konsekvenser som går langt utover de innbyggerne som blir mest berørt. I tillegg til innbyggerne i de berørte kommuner kan innbyggerne i nabokommuner, næringslivet, sentrale statlige myndigheter, fylkeskommunen og lokal statsforvaltning bli berørt. Disse interessene vil ikke komme til orde ved lokale folkeavstemninger. Det er derfor både lite demokratisk og en betydelig ansvarsfraskrivelse fra sentrale folkevalgte organer dersom bare en del av de berørte skal ha vetorett i slike saker.

For det andre er det betydelige problemer med å tolke resultatet av lokale folkeavstemninger som uttrykk for folkeviljen. Folkeavstemninger fører ofte til motstridende oppfatninger mellom de berørte kommuner eller kommunedeler. I et flerkommunalt byområde kan innbyggerne i omegnskommunen ha et annet syn enn senterkommunen. Er det rimelig at innbyggerne i sterkt integrerte forstadskommuner skal kunne nedlegge veto mot sammenslutninger med sentrumskommunen dersom nærmere analyser viser at sammenslutningene vil være fordelaktig for bysamfunnet sett under ett? Ved grensereguleringer kan det være minst tre parter involvert: en krets, en avgiverkommune og en mottakerkommune. Kretsen kan være for overføring, avgiverkommunen mot og mottakerkommunen for. Hva er da folkemeningen i en slik sak? Det er blant annet på denne bakgrunn jeg har sagt at lokale folkeavstemninger kan være mer villedende enn veiledende for de helhetlige avveininger som må foretas på nasjonalt nivå.

Jeg har også gjort et poeng av at oppmøteprosenten ved slike folkeavstemninger kan være særdeles lav. I de siste åtte sammenslutningene i byområder var oppmøtet lavere enn 50 pst. i halvparten av kommunene. Laveste oppmøteprosent var henholdsvis 12 og 26 pst., mens høyeste var 73 pst.

Jeg holder på denne bakgrunn fast ved at Stortinget bør ha det endelige beslutningsansvaret i inndelingssaker. For meg er ikke dette et spørsmål om demokrati eller ikke, men hvilket demokratisk nivå som skal foreta de mest helhetlige samfunnsmessige avveininger. Jeg vil til slutt minne om at Regjeringen vil komme tilbake til også dette spørsmålet i den prinsippmelding om kommuneinndeling som skal legges fram i vårsesjonen.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg selvfølgelig ikke er enig i.

For det første til disse andre « interessene »: Vi skal ivareta innbyggernes interesser, og det gjøres jo ofte i form av nøytral informasjon i forkant av en folkeavstemning.

For det andre kan jeg ta et eksempel fra mitt eget fylke i Østfold, Fredrikstad, der det ble avholdt folkeavstemning med deltakelse på 45 pst. i gjennomsnitt, og der det var entydig resultat i alle kommuner. Til og med i dette tilfellet ville ikke regjeringspartiet akseptere folkeflertallet.

Jeg vil komme tilbake til Sveits, et av Vest-Europas eldste demokratier, med en levestandard på høyde med Norge. Der bruker man folkeavstemning nasjonalt, regionalt og lokalt, og oppslutningen ligger ofte lavere enn de 45 pst. man hadde i gjennomsnitt når det gjaldt sammenslutningen i Fredrikstad. Man har gjort vurderinger på dette, og det er ingen grunn til å si at de som ikke deltar i en folkeavstemning, fordeler seg annerledes enn de som deltar. Ordningen fungerer aldeles utmerket.

Er ikke statsråden enig i de vurderinger man også gjør i Sveits?

Statsråd Gunnar Berge: Nå er det jo først og fremst Norge som er mitt ansvarsområde, og jeg har for så vidt tilstrekkelig med det. Jeg synes nok heller ikke at den styreform man praktiserer i Sveits, i og for seg er så veldig mye å kopiere.

Jeg vil gjerne presisere at det er ikke bare jeg som har den oppfatning at inndelingssaker ikke skal avgjøres gjennom folkeavstemning; det er Stortingets oppfatning. Vi har en inndelingslov i Norge fra 1956 som fastlegger dette. Og under alle omstendigheter kan en folkeavstemning bare bli rådgivende. Det er klart at hvis det dreier seg om flere kommuner, og avstemningsresultatet går i forskjellige retninger, må det under alle omstendigheter være noen som foretar en tolkning av dette resultatet, som har det endelige ansvaret og tar den endelige beslutning. Etter min oppfatning kan - og bør - det bare være Stortinget.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret. Jeg kan forstå at han ikke er enig i styreformen i Sveits, for der har ikke politikerne den samme makten som politikerne har i Norge. Det er folket som har makten i Sveits.

Høyre har nå gjort helomvending i spørsmålet om kommunesammenslåinger og går imot alle forslag som ikke er lokale initiativ. Dermed vil det bli vanskelig for Regjeringen å få flertall for omfattende sammenslåinger. Vil dette kunne påvirke innholdet i meldingen om kommuneinndelingen som Stortinget sannsynligvis vil få til behandling i 1996?

Statsråd Gunnar Berge: Som jeg sa i mitt tidligere svar, vil Regjeringen legge fram en stortingsmelding om kommuneinndeling og fylkesinndeling i løpet av vårsesjonen. Og i dette dokumentet vil jo Regjeringen gi uttrykk for sitt syn - nettopp fordi en ønsker også å få fram Stortingets syn, og det kan jo bare skje under behandlingen av meldingen her i dette huset. Regjeringen kan ikke på forhånd la sitt standpunkt bli avgjort på grunnlag av det ulike representanter har uttalt i aviser o.l. Det greieste må jo være at Regjeringen gir uttrykk for sitt syn, og så får Stortinget komme med sitt på en saklig og grei måte når meldingen kommer til behandling.