Erling Folkvord (RV): Eg skal stille eit spørsmål til administrasjonsministeren:

Etter press fra de store aktørene i daglig- og kioskvaremarkedet er Freia tvunget til å gi opp sin egendistribusjon. Resultatet nå er tap av 114 arbeidsplasser. På sikt kan resultatet bli dårligere vareutvalg og høyere priser. Bedriftsklubben på Freia har i lang tid forsøkt å få Konkurransetilsynet til å gripe inn, men har blitt avvist blant annet med begrunnelse begrensede ressurser.

Har Konkurransetilsynets oppfølging av denne saka vært god?

Statsråd Nils Olav Totland: Spørsmålene fra arbeidstakerorganisasjonen i denne saken angår vesentlige konkurranseforhold i dagligvaremarkedet. I de senere år har det skjedd en betydelig strukturendring, som har medført en konsentrasjon i deler av markedet. Konkurransetilsynet har derfor i overensstemmelse med de generelle retningslinjer som er gitt av departementet, i lengre tid prioritert tilsynet med dagligvaremarkedet, særlig med sikte på å hindre dominerende foretaks misbruk av markedsmakt.

Når Freia nå avvikler sin egendistribusjon, og vi får grossistdistribusjon av Freias produkter, så har ikke Konkurransetilsynet påvist ulovlig samarbeid mellom kjeder og grossister. Myndighetene har derfor ikke tilstrekkelig grunnlag til å gripe inn i saken.

I et marked preget av konkurranse, effektivisering og rasjonalisering vil arbeidsoppgavene som tradisjonelt har blitt utført i forbindelse med en virksomhet, kunne bli overflødige. Dette er en tung og vanskelig sak for dem som rammes i omstillingsfasen. Men en effektiv og riktig bruk av samfunnets totale ressurser i et samfunn med høy omstillingstakt er nødvendig for nettopp å sikre grunnlaget for sysselsetting og velferd totalt sett.

I Freia-saken har Konkurransetilsynet avdekket at det har vært kontakt mellom enkelte aktører, men tilsynet har konkludert med at det ikke er oppstått konkurransebegrensninger det er grunn til å gripe inn mot. Overgang til grossistdistribusjon er i seg selv ikke noe grunnlag for inngrep.

Konkurransetilsynet redegjorde for sin konklusjon i et brev til Freia-klubben. Klubben var uenig i tilsynets konklusjon og bad om utfyllende vurderinger. Konkurransetilsynet fant ikke anledning til å gi slike vurderinger. Begrunnelsen var dels at saken synes tilstrekkelig belyst, og dels at konklusjonene bygger på taushetsbelagte opplysninger.

Etter min vurdering har Konkurransetilsynet i den konkrete saken representanten Folkvord tar opp, satt inn de ressurser og tiltak som er nødvendige. Jeg vil i den sammenheng få minne om at oppgaven for konkurransemyndighetene her er å fremme konkurransen og ikke å beskytte konkurrentene.

Erling Folkvord (RV): Takk for svaret.

Det er i dag færre enn ei handfull menn - nærmare bestemt fire innkjøpssjefar - som avgjer vareutvalet i 97 pst. av daglegvaremarknaden i Noreg. Daglegvarekjedene brukar både press og innbyrdes prissamarbeid blant annet for å overta den varedistribusjonen som Freia har drive sjølv.

Eit eksempel: To av desse kjedene presterte « uavhengig » av kvarandre og på same tidspunkt å kome fram til at dei må ha kr. 4,10 pr. kg for å distribuere Freia sine varer. Freia utførte sjølv distribusjonen for kr. 2,83 pr. kg.

Vi står overfor eit tredelt resultat av auka kjedemakt: - dyrare varedistribusjon

• fire innkjøpssjefar - og ikkje konkurransen mellom produsentane - avgjer kva for produkt forbrukarane får i hyllene.
• i Freias tilfelle gjekk 114 arbeidsplassar tapt

Men synest statsråden - i og med at han viser til brevvekslinga mellom Freia-klubben og Konkurransetilsynet - det er ok at Konkurransetilsynet nektar å svare på spørsmål og nektar å grunngi eigne standpunkt, slik det er skjedd i brev til Freia-klubben 13. desember 1994?

Statsråd Nils Olav Totland: Her var vel flere innfallsvinkler og flere delspørsmål. Jeg velger å ta ett av dem innen den tiden jeg har, og si litt mer om dette Freia-brevet.

Konkurransetilsynets konklusjoner i saken ble etter en omfattende saksbehandling meddelt Freia-klubben i brev av 31. oktober 1994. Konkurransetilsynet hadde da undersøkt og vurdert de påstander om ulovligheter og misbruk av markedsmakt som Freia-klubben hadde satt fram. Tilsynet konkluderte med at det ikke var grunnlag for å gå videre i saken. I brev av 11. november 1994 reiste Freia-klubben spørsmål ved Konkurransetilsynets konklusjoner. Konkurransetilsynet konstaterte i brev av 13. desember 1994 til Freia-klubben at klubben var uenig i tilsynets konklusjon, men ville ikke gi utfyllende vurderinger i saken. Og det er dette brevet jeg skjønner at representanten Folkvord er spesielt opptatt av. Tilsynet vil altså ikke bruke mer tid på denne saken etter at konklusjonene er trukket. (Presidenten klubber.) I tillegg kommer at en ikke ville gå inn på de deler av saksforholdene som er belagt med taushetsplikt.

Jeg er enig med tilsynet i at det ikke var grunnlag for annet enn å avslutte saken med de opplysninger som da forelå. (Presidenten klubber.) Men jeg er oppmerksom på at brevet kan ha fått en litt uheldig form, og det har jeg også påpekt overfor Konkurransetilsynet.

Presidenten: Presidenten vil oppmode om at ein passar tida i replikkane.

Erling Folkvord (RV): Det er jo slik at når Konkurransetilsynet skal sikre effektiv bruk av samfunnets ressursar etter konkurranselova, vil folk flest tru at det er eit tilsyn som skal ta samfunnsmessige omsyn. Samtidig er det slik at kapitalismens eigen logikk fører til at konkurranse ender opp i monopol eller monopolliknande situasjonar, sånn det går med hurtigtogsfart i daglegvaremarknaden nå. Så er situasjonen at Konkurransetilsynet skriv 13. desember 1994: « Både av hensyn til Konkurransetilsynets begrensede ressurser, og fordi vår konklusjoner dels bygger på fortrolige opplysninger ... » nektar dei å svare på spørsmål frå Freia-klubben. Men konklusjonane deira er altså bygde på dei undersøkingane dei har gjort, dei har ikkje undersøkt Freia sine kalkylar i forhold til det eksemplet som var nemnt. Innser ikkje statsråden da at nettopp tilsynets avgrensa ressursar også avgrensar undersøkingane og dermed verdien av konklusjonane?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg prøvde i forrige svar å si at uttrykket « bruk av ressurser » kan være et litt kjelkete uttrykk. Men representanten Folkvord og jeg vet også fra vårt liv som tillitsvalgte at på et eller annet tidspunkt må en sak få en avslutning med de opplysninger som foreligger på det tidspunktet. Og det er den begrunnelsen som ligger i ressursbrukbegrepet i dette tilfellet.

Så vil jeg gjerne i tillegg til dette få meddele at med bakgrunn i Freia-klubbens initiativ fattet Konkurransetilsynet 11. oktober 1994 vedtak om meldeplikt for detaljkjedene, som er fem i tallet. Hensikten med denne meldeplikten er å skaffe informasjon for å kunne hindre misbruk av markedsmakt i dagligvaremarkedet - så dette jobber en med. Det er også slik at hvis man skal gå til melding, må en ha nok « på beina ». (Presidenten klubber.) Og hvis man leser Dagens Næringsliv fra forleden dag, vil man se at Konkurransetilsynet er veldig nøye med det, for nettopp å kunne ha nok « på beina » når man går inn i en vanskelig sak som denne.

Presidenten: Presidenten må på nytt minne om at også statsrådane må kaste eit blikk på klokka når dei er på talarstolen.

Statsråd Nils Olav Totland: (fra salen): Det skal vi gjøre.