Carl I. Hagen (Frp): Jeg har også dette spørsmål til justisministeren:

Ifølge Arbeiderbladet har Norges ambassadør i Kenya, Ove Chr. Danbolt, i brevs form advart mot Norges liberale flyktningpolitikk etter at to kenyanske kriminelle drapsmenn flyktet til Norge og fikk opphold samt senere også følge av sine familier. Familiene er visstnok gitt opphold i asylmottak, til tross for at de kom til Norge som turister.

Medfører disse opplysninger riktighet, og vil i så fall justisministeren sørge for at samtlige settes på første fly tilbake til Kenya?

Statsråd Grete Faremo: Jeg pleier ikke å kommentere enkeltsaker fra Stortingets talerstol, men i dette tilfelle er saken velkjent fra media. De to omtalte kenyanerne kom til Norge i november 1994. De søkte asyl ved ankomst. Deres søknader er ikke ferdigbehandlet i Utlendingsdirektoratet. Således er det ikke riktig at de har fått oppholdstillatelse her i landet. Når det gjelder deres familier, kom disse til Norge rett før jul. De henvendte seg også etter ankomst til norske myndigheter og søkte asyl. På denne bakgrunn ble de på linje med andre som søker asyl, sendt til et mottak i påvente av behandlingen av deres asylsak. Ingen av kenyanerne er altså innvilget oppholdstillatelse her i landet på det nåværende tidspunkt, og jeg finner det derfor ikke naturlig å gå nærmere inn på disse sakene nå.

Jeg vil imidlertid minne om at Norge som alle andre land vi ønsker å sammenligne oss med, og i henhold til våre internasjonale forpliktelser, er forpliktet til å behandle en søknad om asyl fra en person som oppholder seg i Norge eller på norsk grense, og som påberoper seg å være flyktning.

Carl I. Hagen (Frp): Jeg takker for et skuffende svar, for denne gangen glemte justisministeren å opplyse om at vi har flere regler som gjør at man kan behandle en del åpenbart opplagte saker relativt raskt. Og når det gjelder familiene, burde den saken også være relativt åpenbar, som den første saken. Norges ambassadør i Kenya, som kjenner kenyanske forhold fordi han er den som rapporterer om de kenyanske forhold hjem, advarer nå mot den liberale politikken som føres, og han sier også:

En så liberal holdning vil kunne gjøre det svært fristende for personer med fare for straffeforfølgelse å søke tilflukt i Norge.

Med andre ord: Vi stiller oss nå slik at kjeltringpakk og kriminelle i Kenya vil se på Norge som et fristed - dit kan de reise, selvsagt hvis de da har råd til det. Det er jo ressurssterke folk som kan fly direkte fra Kenya til Norge, ellers ville førsteasylland-regelen stoppet dem fra å få behandlet sin søknad. Og så vil de kunne leve, selv i asylmottak, meget komfortabelt og godt på norske skattebetaleres regning, fordi den norske regjering fortsetter å føre det som i et TV-program ble kalt en dumsnill flyktningpolitikk. Tar ikke justisministeren advarslene fra Norges ambassadør i Kenya alvorlig, og hvor lenge skal man fortsette å invitere kriminelle fra andre land til å komme og bo her på skattebetalernes regning?

Statsråd Grete Faremo: Saksbehandlingen i disse tilfellene følger vanlige regler. Saksbehandlingen skjer ikke på bakgrunn av opplysninger gitt til media, og - selv om representanten Carl I. Hagen har mange kvaliteter - heller ikke på bakgrunn av opplysninger som gis fra Carl I. Hagen.

Helt vanlige prosedyrer må følges også i disse sakene. Da er det naturlig at man også involverer representanter på norske utenriksstasjoner, slik man i dette tilfellet har gjort. Hva som vil skje i den konkrete sak, er det ikke mulig å redegjøre for nå. Det må vi avvente normal saksbehandling for å få greie på.

Carl I. Hagen (Frp): Justisministeren sier at man må følge vanlige regler og vanlige prosedyrer og bruke veldig lang tid på den slags saker som denne, noe som virker meget urimelig sett med veldig mange nordmenns øyne når det gjelder sløseri med penger og velvillighet. Kunne justisministeren tenke seg å se på om disse vanlige reglene og vanlige prosedyrene kanskje kunne endres litt og gjøres litt mer fleksible, slik at de kanskje blir noe bedre tilpasset omstendighetene i den enkelte sak i stedet for full likebehandling av alle?

Bekymrer det ikke justisministeren at familiene kan komme hit som turister etterpå og reelt sett få opphold, selv om man ikke har den formelle oppholdstillatelsen? Er det ikke et signal utad at kriminelle kan komme til Norge og ha med seg sine familier?

Mitt siste spørsmål er: Kan justisministeren i hvert fall bekrefte at formuleringene i brevet fra vår ambassadør som er inntatt i Arbeiderbladet, er korrekte, og at det foreligger en slik advarsel fra vår ambassadør?

Statsråd Grete Faremo: Saksbehandlingstiden i utlendingssaker er noe som opptar meg mye, og som vi har brukt mye tid på å bedre. Vi har da også i svært mange saker fått ned den tid som medgår. Men jeg kan ikke være med på at behandlingen av sakene til personer ankommet til Norge i november, også for noens vedkommende rett før jul, har tatt lang tid, når vi i dag skriver den 25. januar.

For mitt vedkommende er jeg mer bekymret for hvordan forholdene er for de mange flyktninger i verden, enn for de sider av spørsmålet som Carl I. Hagen valgte å vektlegge i sin tilleggsmerknad. I den sammenheng er det viktig at vi fra norsk side også gir asylsøkere en skikkelig behandling av deres saker, og at de opplysninger som gis, undergis skikkelig behandling.