Per-Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:

I finanstalen 4. oktober 1994 uttalte finansministeren blant annet at ligningsverdien gjennomgående var mellom 10 pst. og 30 pst. av boligens verdi. Etter at et flertall i Stortinget vedtok å øke takstene med 10 pst., har eksisterende ulikheter i boligbeskatningen blitt enda verre.

Vil finansministeren sikre at ligningsmyndighetene gis adgang til å nedsette ligningstakstene for egen bolig på individuell basis, dersom takstene etter siste års økning overstiger 30-35 pst. av markedsverdien?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Det er på det rene at ligningstakster for boligeiendommer generelt ligger lavt i forhold til markedsverdien. Den formelle hjemmelen for å fastsette ligningsverdien til et lavere beløp enn omsetningsverdi er gitt i skatteloven § 37 første ledd. I Lignings-ABC'en er det i en årrekke gitt anvisning på at det i mange tilfeller kan passe å sette ligningsverdien for nybygde eiendommer til 20-30 pst. av kostprisen for bygning og grunn. Denne verdsettelsesnormen er fulgt opp i ligningspraksis. Bakgrunnen for disse retningslinjene er den virkelighet at det generelle takstnivået er lavt, og at likhetshensyn tilsier om lag samme nivå på nye boliger.

Når det gjelder eldre bygg, har takstene i mange tilfeller stått nominelt uendret gjennom flere år med til dels sterk prisstigning. For eldre bebyggelse er det derfor ikke uvanlig at ligningstakstene kan ligge lavere enn 20-30 pst. av eiendommens markedsverdi. Dette gjelder selv om det ble foretatt generelle årlige oppjusteringer i perioden 1983 - 1991. På den andre siden kan markedsutviklingen visse steder ha vært slik at ligningsverdien eller ligningstaksten ligger over 30 pst. av nåværende markedsverdi. Derfor vil en finne avvik både oppover og nedover i forhold til de 20-30 pst. som representanten Foss nevnte i sitt spørsmål.

Det kan forekomme betydelige avvik i forholdet mellom ligningsverdi og omsetningsverdi mellom ulike kommuner og også innenfor de enkelte kommuner.

Dette er søkt avhjulpet ved at det i Skattedirektoratets takseringsregler er gitt retningslinjer for at ligningsverdien på eiendommer som ligger vesentlig over takstnivået for sammenlignbare eiendommer ellers i kommunen, kan justeres. I forbindelse med den generelle økningen av ligningsverdiene for bolig- og fritidseiendommer for inntektsåret 1995 er det gitt anvisning på at i de enkelte tilfeller der skattyter kan påvise at taksten for en eiendom ligger over takstnivå for tilsvarende eiendommer i kommunen, vil tillegget bli redusert eller bortfalle.

Disse reglene om justering av takstgrunnlaget må ses i sammenheng med det manglende presisjonsnivået i det någjeldende takseringssystem. Individuelle forskjeller i de enkelte kommuner og mellom kommunene lar seg i praksis ikke utjevne uten at det blir foretatt en gjennomgang av eiendomsmassen etter ensartede takseringsprinsipper.

Hoveddelen av de resultater som fremkommer etter dagens takseringssystem, må inntil videre aksepteres. At en del takster ligger i området over 30-35 pst. av markedsverdi, gir ikke generelt grunn til nedsettelse av disse takstene. Det vil kun være rom for å korrigere ligningstakster som ligger utenfor de vide rammer for forholdet mellom ligningsverdi og omsetningsverdi som ligger i dagens system. Jeg vil ikke gå inn på konkrete prosentsatser i den sammenheng.

Dagens system for fastsettelse av ligningsverdi på bolig- og fritidseiendommer er lite tilfredsstillende. Som jeg sa, avdekker det store forskjeller enkelte kommuner imellom og også innenfor den enkelte kommune. Det har lenge vært et politisk ønske om et mer ensartet og rettferdig takseringssystem. Dette ble også understreket i regjeringen Syses skattemelding våren 1990. Vi arbeider for tiden med et nytt system for fastsettelse av ligningsverdi på bolig- og fritidseiendommer. Dette systemet er basert på maskinell beregning av ligningsverdien på bakgrunn av registrerte data. I tråd med Stortingets vedtak av 28. oktober 1994 tas det sikte på å legge fram melding om nytt takseringssystem i løpet av inneværende sesjon.

Per-Kristian Foss (H): Først bare to praktiske opplysninger: Jeg tar ikke her opp debatten om et nytt takseringssystem. Det har jeg ikke spurt om, og det ligger dermed utenfor rammen for spørretimen. Det var heller ikke jeg som kom med opplysningene om at ligningsverdien utgjør gjennomgående mellom 10 og 30 pst. av boligens verdi. Det var et sitat fra finansministerens redegjørelse i Stortinget den 4. oktober 1994.

Det som er påfallende, er at det er et så stort avvik mellom finansministerens opplysninger til Stortinget og de faktiske tall som senere er fremlagt, blant annet av Econ og av eiendomsmeglerne, som viser og dokumenterer ganske godt et avvik på opp til 85-90 pst., altså at ligningsverdien faktisk kan ligge på oppimot omsetningsverdi, og ikke på inntil 30 pst. av omsetningsverdi, slik finansministeren har opplyst overfor Stortinget tidligere.

Jeg beklager at finansministeren ikke svarte på denne delen av spørsmålsstillingen, om den faktiske endring av forutsetningene for Stortingets vedtak vil få ham til å instruere ligningskontorene til å behandle dette med større grad av romslighet. Men jeg konstaterer at finansministeren i alle fall åpner for muligheter for å søke om å få nedsatt ligningstakst. Jeg synes nok at sakens foranledning og finansministerens opplysninger i forhold til Stortinget burde gjort det mulig for finansministeren å anvise noe større romslighet når det gjelder ligningskontorenes behandling av de enkelte søknader om nedsatt takst.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Da jeg henviste til representanten Foss' spørsmål, og han henviste til det jeg hadde sagt i finanstalen, skulle vel den delen av misforståelsen være oppklart.

For øvrig, siden jeg kom inn på selve takseringssystemet, er det ingen tvil om at den urettferdigheten som mange føler i forhold til taksten på sin bolig, henger nøye sammen med at vi i dag har et takseringssystem som er lite treffsikkert. Det var grunnen til at jeg nevnte nettopp det spørsmålet.

Ellers vil jeg bare understreke at de opplysninger som både er inntatt i nasjonalbudsjettet og som jeg bygde på i finanstalen, har sin bakgrunn i lignings- og formuesundersøkelsen fra 1992. Men for å gjenta: Det er mitt syn at dersom en har en takst på boligen som går utover de 20-30 pst. av kostpris som jeg har referert til, eller utover det som er vanlig i kommunen, og en for øvrig har en boligstandard som ikke fraviker det som er vanlig, er det grunnlag for å be om revurdert takst fra ligningskontoret. Dette ligger innebygd i de retningslinjer som Skattedirektoratet har gitt i forbindelse med taksering av boliger.