Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 18. januar 1995

Dato:
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 8

Anneliese Dørum (A): Jeg vil få stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

Det vises til flere planer om utbygging av store kjøpesentre i Oslo-området. Ofte har slik utbygging en rekke uheldige miljømessige virkninger, som for eksempel økt privatbilisme og nedlegging av lokale sentre og nærbutikker.

Er de virkemidler vi har i dag til å styre denne utviklingen, tilstrekkelige?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Problemstillingen som representanten Dørum tar opp, er ikke av ny dato. Jeg har også tidligere svart på lignende spørsmål i denne salen, og svaret er for så vidt det samme: Vi har rimelig gode virkemidler for å styre lokalisering av store kjøpesentre gjennom plan- og bygningsloven, men vi er avhengig av et godt samspill med lokale og regionale myndigheter for å få gjort dette på en fornuftig måte.

I Norge baserer vi oss i stor grad på at kommunene bestemmer plassering av næringsvirksomhet, boliger, veger og annen utbygging ved politiske beslutninger i medhold av plan- og bygningsloven. Men det betyr ikke at kommunene har fullmakt til å gjøre hva de vil uansett, uavhengig av om det har negative virkninger for nabokommuner eller for nasjonale mål om for eksempel å redusere transportbehovet. Regionale myndigheter, dvs. fylkeskommunene og statlige etater på fylkesnivå, skal passe på at kommunale beslutninger ikke får slike virkninger. De skal informere og veilede kommunene om mulige problemer med planforslag, og om nødvendig kan de legge inn innsigelse og dermed bringe saken inn for Miljøverndepartementet til avgjørelse. Som grunnlag for arbeidet i kommunene og de regionale myndighetene gir staten retningslinjer for hva som er en ønsket nasjonal utvikling. Høsten 1993 fastsatte Regjeringen rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, der vi blant annet pekte på at virksomheter av typen kjøpesentre skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkt.

Dette betyr at det må gjøres konkrete vurderinger av plasseringen av nye kjøpesentre i forhold til regionale virkninger. Denne vurderingen må i første omgang skje i kommunene, men særlig fylkeskommunene har en viktig oppgave her, i samarbeid med de statlige etatene. Fylkeskommunen bør også i samarbeid med de statlige etatene og kommunene utarbeide regionale retningslinjer for utviklingen av utbyggingsmønster, transportmønster og senterstruktur. Dette kan gi en forutsigbarhet som minsker forholdet med konkurranse mellom kommunene om å være først ute når en investor lokker med utbygging og arbeidsplasser - arbeidsplasser som gjerne flyttes fra eksisterende sentrum og nabokommunene. Det er også behov for samarbeid over kommune- og fylkesgrensene om slike retningslinjer. Oslo, Akershus fylkeskommune og kommunene rundt Oslo bør samarbeide nærmere om langsiktig planlegging av utbyggingsmønster og senterstruktur.

Som sagt mener jeg vi har rimelig gode virkemidler til å styre utviklingen, men vi arbeider også med å forbedre disse. I dag er det for eksempel for få store kjøpesenteretableringer som blir underlagt krav om konsekvensutredninger. Departementet vil i løpet av 1995 legge fram forslag til endringer i forskriftene om konsekvensutredninger, og her vil vi vurdere om alle planlagte kjøpesenteretableringer som kan ha regionale virkninger, skal konsekvensutredes.

Vi vil også vurdere om det bør gjøres noen presiseringer i de juridiske planbestemmelsene slik at det kan komme klarere fram i arealplanene hvilken type næringsvirksomhet som kan aksepteres bestemte steder.

Men det viktigste er at kommunene er lojale mot nasjonale mål og regionale retningslinjer, og at særlig fylkeskommunene gjør kritiske og konkrete regionalpolitiske vurderinger av forslag om kjøpesenterplasseringer. Vi har et felles ansvar for å utforme samfunnet i den retningen vi ønsker.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker statsråden for et positivt svar.

Jeg forstår at vi har rimelig gode virkemidler, som nå altså vil bli gjort enda bedre. Men det ser ikke ut til at gigantene bak kjøpesenteretableringene lar seg skremme av det. Og de har jo til nå stort sett fått viljen sin.

Det planlegges nå et gigantisk næringssenter ved E6 på grensen mellom Sørum og Skedsmo kommuner. Fullt utbygd er det snakk om en bygningsmasse på rundt 100000 m2. Også andre steder i denne regionen planlegges nye store kjøpesentre, selv om det allerede er overetablering av slike sentre i området. Dersom dette blir en realitet, vil det føre til konkurser og nedbygging av eksisterende sentre og en kraftig økning av biltrafikken.

Vil statsråden følge spesielt med i hva som skjer i dette området, slik at vi kan få en utvikling som er i tråd med « en bærekraftig utvikling »?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Jeg ser helt klart de problemer som representanten Dørum tar opp, og vi har selvfølgelig allerede vært i berøring med dem.

Jeg har vært i kontakt med noen av representantene for de gigantene som hun omtalte, og likeledes med noen av kommunene i området. Det som er vårt syn, er at kommunene nå i sine egne reguleringsplaner er nødt til å ta dette opp på alvor. Vi har et lovverk i dag som gjør at det er anledning til å protestere på kommunenes reguleringsplaner, og da havner de i siste instans i Miljøverndepartementet. Og der skal de møte motstand, det har jeg sagt før, og det kan jeg gjerne gjenta. Det er en del prinsipper som vi nå er enige om, og som også Stortinget har gitt sin tilslutning til, når det gjelder den type etableringer, og som vi nå må begynne å praktisere med en noe større styrke. Men ballen ligger i utgangspunktet hos kommunene.

Anneliese Dørum (A): Jeg takker for svaret, som jeg syns var ganske beroligende.

Representantene for de berørte kommuner når det gjelder dette senteret, har allerede uttalt seg negativt til en slik etablering, så det lover jo godt.

Jeg har valgt å ta et eksempel fra mitt eget hjemfylke, men vi vet jo at tilsvarende utvikling skjer også andre steder i landet. Jeg tror det er svært viktig at det nå blir krevd konsekvensutredninger når det gjelder kjøpesenteretableringer. Derfor haster det med å få forskrifter som krever slike utredninger, og jeg er glad for at statsråden nå vil komme med forslag til det. Vil statsråden kreve at det i en slik konsekvensutredning også gis dokumentasjon på hvordan et eventuelt kjøpesenter er tenkt betjent ved et kollektivsystem?

Statsråd Thorbjørn Berntsen: Regjeringen har, som jeg nevnte, vedtatt rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging. I den forbindelse legger vi veldig sterk vekt på nettopp det representanten Dørum nevnte, at « tyngre » virksomheter av typen kjøpesentre fortrinnsvis skal lokaliseres til trafikknutepunkter med et sterkt innslag av kollektive transporttilbud, slik at disse sentrene ikke ensidig blir basert på privatbiltransport. Det er et viktig forhold, i tillegg til selvfølgelig en rekke andre forhold, som fører til uttynning av eksisterende sentra, at de legges nesten døde ved at det bygges opp noen nye rundt omkring ved motorveiene som de kaller for opplevelsessentre.

: