Einar Steensnæs (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til handelsministeren:

Ifølge oppslag i Dagens Næringsliv den 9. januar 1995 er det ennå ikke fastsatt nye tollfrie kvoter for norsk fiskeeksport til blant annet Sverige, slik Norge har krav på ifølge GATT-avtalen.

Hvilke tiltak vil Regjeringen iverksette for å få fastsatt midlertidige kvoter inntil en permanent avtale er ferdigforhandlet?

Statsråd Grete Knudsen: La meg først slå fast at GATT-avtalen ikke gir Norge noe krav på tollfrie kvoter for norsk fiskeeksport til Sverige, slik representanten Steensnæs hevder GATT-avtalen gir. GATT/WTO-avtalen gir rettigheter til å innlede forhandlinger om kompensasjon begrenset til forskjellen mellom de tollsatser Sverige, Finland og Østerrike har bundet i WTO/GATT, og EUs tollsatser overfor Norge. Den tollfrihet Norge hadde ved eksport av fisk og fiskeprodukter til Finland, Sverige og Østerrike, var hjemlet i EFTA-avtalen. Den var ikke hjemlet i GATT.

Regjeringens målsetting er å videreføre tradisjonelle handelsstrømmer på det nivå tollfriheten i EFTA gav mulighet til. Dette krever bilaterale forhandlinger og er mer ambisiøst enn de WTO-rettighetene representanten Steensnæs viser til.

Regjeringen påpekte før folkeavstemningen av det ville bli toll på fisk til de tre tidligere EFTA-landene, og at det ville by på problemer.

Representanten Steensnæs gir i sitt spørsmål inntrykk av at det er opp til den norske regjering å få fastsatt tollfrie kvoter for norsk fiskeeksport til de tre tidligere EFTA-landene. Det er imidlertid ikke tilfellet. Norge er avhengig av at vi i forhandlinger med EU kommer fram til gjensidig akseptable løsninger.

Regjeringen gjør nå sitt ytterste for at de problemer deler av den norske fiskerinæringen møter som følge av den nye tollsituasjonen, skal bli så små som overhodet mulig. På kort sikt søker man å oppnå midlertidige tollfrie kvoter fra EUs side. På lengre sikt er målet en avtale mellom Norge og EU om tollfrie kvoter og/eller tollreduksjoner.

Fra norsk side ble det allerede den 2. desember i fjor oversendt nødvendig fiskeristatistikk til EU, og et første møte på embetsnivå med kommisjonen fant sted den 9. desember. Våre prioriteringer med hensyn til tollfrie kvoter ble oversendt kommisjonen den 19. desember. Jeg tok selv dette opp i møte med van den Broek den 20. desember.

Det er imidlertid ikke Norge alene som setter tidsplanen for dette arbeidet. Vi er avhengig av de prosedyrer som EU følger i slike saker. Signalene derfra går ut på at det ikke vil være mulig å starte forhandlinger før tidligst i slutten av januar.

Regjeringen gir som jeg nevnte innledningsvis, dette arbeidet høy prioritet. Saken har blitt tatt opp med flere av EU-landene, herunder Sverige og Danmark, med anmodning om støtte. Spørsmålet ble senest også drøftet med den franske utenriksminister, Juppé, under hans besøk i Oslo.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker handelsministeren for svaret. Jeg tolker det slik at Regjeringen har lagt til grunn mer ambisiøse målsettinger for disse forhandlingene med EU enn det GATT-avtalen hjemler.

Handelsministeren kom med opplysninger - og jeg takker for dem - som viser at EFTA-avtalen har formuleringer som gjør det mulig for Regjeringen å nå fram til bedre resultater gjennom disse forhandlingene enn det kanskje GATT-avtalen gir.

Det er under enhver omstendighet uakseptabelt dersom den ene part i disse forhandlingene skulle skyve på disse avgjørelsene, og jeg vil derfor spørre handelsministeren: Er det slik at EU alene kan bestemme tempoet i disse forhandlingene, og hva akter Regjeringen å gjøre for å sørge for at disse forhandlingene blir fullført? Jeg spør fordi det angår en veldig viktig næringsvirksomhet langs kysten vår.

Statsråd Grete Knudsen: En kort presisering: Ifølge GATT-avtalen har vi ikke noe krav, og erfaring fra tidligere utvidelser viser at EU har inntatt en negativ holdning når det gjelder å gi kompensasjon i GATT til tredjeland som følge av utvidelse. Derfor er det viktig for oss at vi nå utnytter den bilaterale måten å forhandle på. Den bilaterale tilnærmingen Regjeringen har valgt, betyr imidlertid ikke at vi har frasagt oss muligheten til å bruke GATT i tilfelle det viser seg at vi ikke når fram.

Hva gjør så Regjeringen for å få fortgang i dette arbeidet? Nå er faktisk ikke den nye kommisjonen i arbeid ennå. Det er lagt opp til den prosedyre at allerede den 23. januar skal de som jobber med EFTA-saker, være klar med sitt mandat. Men det skal videre godkjennes av rådets medlemmer før man kan starte med forhandlingene.

Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker igjen handelsministeren for svaret. Nå har undersøkelser vist - og det er fiskerinæringen selv som har gjort disse undersøkelsene - at pris først kommer på en tredjeplass når det gjelder konkurransedyktighet i et internasjonalt marked. Som nr 1 kommer produktkvalitet og som nr 2 leveringsdyktighet. Derfor bør tiden fram til en endelig avgjørelse foreligger, benyttes til å sikre både leveringskjeden til foredlingsbedriftene og til å oppgradere produksjonskjedene.

Som kjent har Stortinget etter forslag fra Regjeringen vedtatt å øke verdiskapingen i fiskerinæringen ved å sette i gang et flerårig nettverksprogram. 20 millioner kr skal administreres av SND. I tillegg er det muligheter for investeringsstøtte. Jeg vil gjerne få lov til å anmode handelsministeren om at Regjeringen aktivt følger opp disse tiltakene og sørger for å gi god informasjon, slik at disse midlene kan brukes til å styrke konkurransedyktigheten til denne viktige næringsvirksomheten.

Statsråd Grete Knudsen: Jeg kan forsikre representanten Steensnæs om at Regjeringen arbeider meget aktivt både på informasjonssiden og med sikte på å gjøre det lettere for den del av vår fiskerinæring som nå opplever problemer.

Men jeg vil nå likevel tillate meg å si at jeg vet en langt bedre måte vi kunne ha fått økt verdiskapingen på, på nettopp dette området.

Presidenten: Vi går så til spørsmål 31.