Erna Solberg (H): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til finansministeren:

I forbindelse med Stortingets behandling av beskatningen av bildende kunstnere bad Stortingets flertall Finansdepartementet om å utarbeide regler for disse basert på kontantprinsippet. De forskrifter som nå er på høring, er basert på realisasjonsprinsippet.

Hvorfor følger ikke finansministeren opp Stortingets flertalls synspunkt?

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Debatten om den såkalte kunstnerskatten dreide seg om hvilket prinsipp som skulle gjelde ved vurderingen av kunstneres varelager. Skulle tilvirkningskostnadene for kunstverk trekkes fra ved salg - realisasjonsprinsippet - eller løpende etter hvert som kostnadene kom - kontantprinsippet?

Regjeringen fremmet i Ot.prp.nr.65 (1993-1994) forslag om å gi hjemmel i skatteloven § 50 til ved forskrift å fastsette nærmere regler om den skattemessige behandlingen av varelager for billedkunstnere. Slik hjemmel ble innført ved lovendring av 24. juni 1994 nr. 29.

Det var, som representanten Solberg sa, en klar forutsetning fra flertallet i finanskomiteen at de nye skattemessige varelagerregler skulle fastsettes i samsvar med kontantprinsippet. Innføring av kontantprinsippet ved skattemessig behandling av varelager for billedkunstnere skulle gjelde fra og med inntektsåret 1994, men det ble også gitt hjemmel for ved overgangsregel å fastsette at det samme skulle gjelde for 1992 og 1993.

Ved brev av 4. juli 1994 til Skattedirektoratet ble det varslet at de nye regler ville innebære at det for angjeldende billedkunstnere kunne gjøres fradrag for alle kostnader ved produksjonen slik at verdien av varelageret settes til null. Regler som forutsatt vil bli fastsatt i forskrift. Utkast til forskrift er sendt på høring til billedkunstnernes organisasjoner.

Varelagerreglene blir dermed som forutsatt av finanskomiteens flertall i Innst.O.nr.71 (1993-1994).

Ved lov av 24. juni 1994 nr. 32 ble lov av 13. mai 1977 om regnskapsplikt m.v. endret slik at produsenter av kunstverk, som angitt i merverdiavgiftsloven § 5 nr. 1 a, ikke skal være regnskapspliktig etter regnskapsloven. I stedet ble det forutsatt enklere regnskapsregler i forskrift i medhold av ligningsloven § 5-2.

Departementet har sendt på høring et utkast til regnskapsforskrift og næringsoppgjørsskjema som er utformet med sikte på å samsvare med den skattemessige periodisering. Det legges følgelig opp til regnskapsførsel basert på kontantprinsippet, som forutsatt av Stortingets flertall, når det gjelder varelager. Utenom varelagerreglene har skatteloven en rekke periodiseringsregler. De fleste av disse er ikke basert på kontantprinsipp. På punkter der den skattemessige periodisering etter skatteloven følger realisasjonsprinsippet, legges det derfor opp til forenklet regnskapsførsel i henhold til dette. Departementet tar sikte på at de nye regnskapsreglene for billedkunstnere skal gis virkning fra og med inntektsåret 1995, men at næringsoppgaven skal brukes også ved ligningen for 1994, basert på inntekts- og utgiftsbilagene for 1994.

Erna Solberg (H): Det er åpenbart at det her er en misforståelse når det gjelder hva Stortingets flertall har ment i denne saken, og hva Finansdepartementet tror Stortingets flertall har ment. Det kan være at jeg som ordfører for saken skulle ta det innover meg selv, men jeg tror her at det skyldes behandlingen i Finansdepartementet, som nok til dels har vært litt opphengt i sine egne ideer.

Utgangspunktet var riktignok at departementets og Regjeringens forslag gikk på varelagervurdering. Stortingets flertall uttalte seg derimot om hele regnskapsopplegget, og endret altså - mot Arbeiderpartiets stemmer - også reglene for regnskapsførsel for bildende kunstnere. Vår intensjon var at man skulle legge kontantprinsippet til grunn også for andre deler av skatteoppgjøret enn varelager.

På bakgrunn av at det åpenbart er forskjellige synspunkter hos departementet og Stortingets flertall på dette området, vil jeg be statsråden redegjøre for hvordan han har tenkt å komme i overensstemmelse med hva Stortinget faktisk mener om denne saken.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Jeg er enig med representanten Solberg i at det kan synes som om dette er en misforståelse. Når en leser merknadene i Innst.O.nr.71 (1993-1994), kan det trekke begge veger. Komiteen sier for eksempel på side 9 i innstillingen:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til sitt forslag om å innføre kontantprinsippet som hovedregel for regnskapsføring for bildende kunstnere. Dette vil medføre endringer i vurdering av varelager.

Slik er det hele tiden knyttet opp mot det som var utgangspunktet for saken, nemlig en vurdering av hvilket vurderingsprinsipp som skulle legges til grunn ved kunstnernes varelager.

Nå er det slik at departementet i den samme innstillingen er bedt om å komme tilbake til Stortinget med regelendringer. Det vil vel være naturlig at en i den sammenhengen presiserer om en ønsker at kontantprinsippet skal gjelde fullt ut for kunstnere, eller om en skal legge seg på et realisasjonsprinsipp på andre deler av de skattemessige forhold enn dem som omhandler varelager. Vi vil selvsagt også vurdere dette når vi ser hvilke merknader som kommer fra kunstnerne på de aktuelle forskrifter.

Erna Solberg (H): Jeg vil takke statsråden for det svaret. Jeg tror kanskje det er riktig at denne saken nå får en ny runde i Stortinget hvor vi avklarer hva flertallets mening i denne saken har vært, og at departementet etterpå følger opp det som var våre intensjoner. Jeg vil be statsråden om at det skjer rimelig raskt, fordi det nå er gått mange år siden vi innførte skattereformen og de nye skattereglene for bildende kunstnere fremdeles henger i løse luften.

Statsråd Sigbjørn Johnsen: Som jeg viste til, ligger den forutsetningen i innstillingen.

Jeg kan love at dette vil bli forelagt så raskt som råd er, i hvert fall i løpet av vårsesjonen, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.