Jorunn Hageler (SV): Jeg vil få stille kulturministeren følgende spørsmål:

Vil statsråden ta kontakt med pressens organisasjoner for å drøfte etiske retningslinjer som kan hindre at media helt fritt kan skjende et menneskes minne?

Statsråd Åse Kleveland: Medieetikk var et sentralt tema i stortingsmeldingen « Media i tida », som ble behandlet våren 1993. Hovedkonklusjonene var behov for innføring av felles klageregler for presse og kringkasting samt at ordningen med selvjustis må fortsette. Det forutsetter imidlertid at presse og kringkasting legger Pressens Faglige Utvalgs uttalelser til grunn som retningsgivende for det journalistiske arbeid.

Regjeringen understreket også i meldingen at det er viktig for massemedia å gjøre det klart for publikum at man tar etikken på alvor. Det vil bidra til å skape tillit til mediene. Medieetikk er ikke bare et internt spørsmål for mediene, men noe som angår samfunnet som helhet.

Flere av de tiltak som ble foreslått i meldingen, er nå gjennomført eller under forberedelse.

Et viktig skritt i pressens etikkarbeid er tatt i og med innføringen av den nye « Vær varsom-plakaten ». Denne omfatter alle medier og setter klare premisser for medias behandling av blant annet kriminalsaker, hvor hensynet til ofre og pårørende er sterkt understreket. Jeg minner også om at Pressens Faglige Utvalg i en prinsipputtalelse om kriminalsaker har sagt at pressen

har et særlig ansvar for å ivareta hensynet til offerets integritet. Det er viktig å huske at offeret i denne situasjonen er den svake part, og at også avdøde personer har et personvern

Et viktig element i medienes etikkarbeid er de nye vedtekter for Pressens Faglige Utvalg hvor initiativretten ble innført i 1992. Dette innebærer at generalsekretæren i Norsk Presseforbund, med samtykke fra de berørte, kan ta initiativ overfor Pressens Faglige Utvalg til å få konkrete saker tatt opp. Jeg har med tilfredshet notert at denne initiativretten er blitt benyttet i den senere tid, også i en nylig meget omdiskutert sak. Jeg har der også notert meg at mediene selv har reagert på klare overtramp. Her har Pressens Faglige Utvalg behandlet saken meget raskt og meget tydelig.

For øvrig ser jeg de sterke reaksjoner fra mediene og fra pressens medarbeidere som det beste bevis på at selvjustisen fungerer dersom den blir tatt på alvor.

Kulturdepartementet har med jevne mellomrom kontakt med pressens organisasjoner om etiske spørsmål. Jeg skal om kort tid ha et nytt møte med organisasjonene, blant annet på bakgrunn av den nye « Vær varsom-plakaten ». Jeg vil i dette møtet benytte anledningen også til å få presseorganisasjonenes egne vurderinger av de presseetiske retningslinjer, herunder om dagens sanksjonssystem fungerer tilfredsstillende, og om det eventuelt bør skjerpes.

Jorunn Hageler (SV): Jeg takker statsråden for svaret.

Den måten Dagbladet skjendet et menneskes minne på 6. januar, har vakt kraftige reaksjoner blant leserne, Norsk Journalistlags etikkutvalg, Pressens Faglige Utvalg, blant politikere og internt i Dagbladets egen redaksjonsklubb, og fra en redaktør som lover bot og bedring. Alt dette er vel og bra. Reaksjonene på akkurat dette bestemte oppslaget trenger ikke gjentas fra denne talerstol, men de deles fullt ut - la det være klart.

Men dette er ikke første og eneste gang det skjer grove overtramp i norske aviser. Dagbladet har gjort det mange ganger før. Det blir neppe siste gang at aviser bryter den nye « Vær varsom-plakaten »s bestemmelser. Etter litt sårslikking er det grunn til å frykte nye overtramp. Vi glemmer så fort og sløves dag etter dag ved en tilvenning som gradvis flytter toleransegrensene. Det er etter min mening det aller farligste.

Hva kan man da gjøre for å få snudd utviklinga? Lesere kan boikotte aviser. Det språket forstås, siden det er snakk om salg, spesielt av forsider. Hva kan politikere gjøre? Vi kan fortsatt i tale og skrift vise våre reaksjoner. Men kan vi gjøre mer? Politikerne skal selvsagt ikke styre media, men det er grunn til å spørre statsråden om hun er enig i at tida er inne til å ta opp tanken om et medieombud igjen.

Statsråd Åse Kleveland: Nei, det er ikke første og eneste gang vi har sett noe slikt, selv om det tilhører de grovere eksemplene. Men den reaksjonen som har kommet fra mediene selv, er nokså enestående, og jeg tar den som et friskhetstegn, et tegn på at veldig mange innenfor mediene ser at man har nådd en grense, at man trenger å sette grenser og kreve at de skal overholdes. Jeg syns at vi bare på de to årene som har gått siden vi behandlet mediemeldingen, kan se en utvikling: Mens pressen tidligere hadde en tendens til å stå og holde hverandre om skuldrene i noe som utenfra av og til kunne se ut som et slags mediemessig frimureri, så er det i dag en helt annen vilje til å føre en mediekritikk også i mediene og til å se nærmere på medienes rolle, eierforhold, utviklingstrekk osv.

Når det gjelder spørsmålet om medieombud, gav Stortinget departementet i oppdrag å utrede det spørsmålet ved behandlingen av mediemeldingen, og det arbeidet er i gang.

Jorunn Hageler (SV): Jeg er enig i at det som vi har sett av reaksjoner i det siste, er et friskhetstegn. Mange følte vel at nå hadde man gått et skritt for langt. Men det jeg var inne på i mitt forrige innlegg, var den gradvise flyttinga av toleransegrensene, den sløvinga som pågår ved at dette skjer. I mediemeldinga uttalte departementet at man ville vurdere utviklinga nøye i tida framover og komme tilbake til spørsmålet om lovgivning dersom det skulle vise seg nødvendig på det medieetiske området. Og jeg lurer da på om statsråden synes tida nå er inne til å vurdere behovet for en medieansvarslov.

Statsråd Åse Kleveland: Som jeg redegjorde for i mitt første svar, kom vi med en rekke forslag til ordninger som burde gjennomføres på selvjustisens område. Mange av disse er gjennomført eller er under gjennomføring, og jeg er opptatt av at vi ser effekten av disse og ser hvordan det kan styrke selvjustisen, samtidig som vi utreder spørsmålet om medieombud, slik at vurderingen av en eventuell lovgivning på dette området blir gjort i lys av et mer effektivt og skikkelig system enn det vi hadde for to år siden.