Arne Haukvik (Sp): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til kulturministeren:

Eg ser at det skal lysast ut arkitekttevling om Tullinløkka. Tullinløkka er altfor lita til at det er plass til noko bygg over bakken.

Vil statsråden syte for at utbygginga bare skal skje under bakken, slik som til dømes ved Louvre i Paris?

Statsråd Åse Kleveland: I flere tiår har bruken av Tullinløkka vært uavklart. Noen har ønsket utbygging på løkka, mens andre har argumentert for at byen trenger Tullinløkka som et åpent, parkmessig byrom. Det alle imidlertid har vært enige om, er at løsningen med parkeringsplass og bensinstasjon måtte opphøre.

Høsten 1993 tok jeg sammen med statsråd Hernes initiativ til at man skulle intensivere planleggingsarbeidet på Tullinløkka. Ved årsskiftet 1993-94 var situasjonen konfliktfylt: Oslo kommune hadde fremmet forslag til ny reguleringsplan som gav rom for en utbygging på mellom 3000 og 4000 m² over bakken.

Statsbygg la inn innsigelse mot forslaget, fordi de mente dette gav for lav utnytting av tomten. Riksantikvaren la på sin side inn statlig innsigelse mot reguleringsforslaget, fordi det etter hans mening representerte for høy utnytting.

I 1994 har så alle involverte parter, under Statsbyggs ledelse, drøftet seg frem til en omforent oppfatning av rammebetingelsene for bruken av Tullinløkka. I denne prosessen er det utarbeidet skisseforslag som illustrerer alternative løsninger for å gjøre diskusjonene mest mulig konkrete.

I dag er Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, som forvalter Historisk museum, Kulturdepartementet, som forvalter Nasjonalgalleriet, Oslo kommune som planmyndighet samt antikvariske myndigheter enige om at det skal arrangeres en arkitektkonkurranse om utnyttingen.

Partene er enige om at Tullinløkka også i fremtiden skal fremstå som et i hovedsak åpent og parkmessig byrom, men mener at det allikevel vil være mulig å reise nybygg på inntil 8000 m² over bakken. Til sammen trenger de to institusjonene 18000 m². I arkitektkonkurransen vil det således være en forutsetning at minst 10000 m² skal legges under jorden.

Representanten Haukvik henleder oppmerksomheten på løsningen som er valgt ved Louvre i Paris.

Hensynet til utbyggingsbehovene ved Nasjonalgalleriet og Historisk museum tilsier at man ikke kan gå like langt som man har gjort der. Men det er viktig at utbyggingen over bakken begrenses mest mulig. Vi mener at den forutsatte utnyttingsgraden er et rimelig kompromiss mellom de motstridende hensyn. Derfor vil nå Statsbygg avvikle en arkitektkonkurranse i 1995 innenfor de faglige rammer som man nå er blitt enig om.

Jeg ser med forventning frem til resultatet av konkurransen, og håper vi vil få et overbevisende forslag som endelig kan bringe klarhet om bruken av dette sentrale området i vår hovedstad.

Arne Haukvik (Sp): Eg takkar for svaret. Det var ei trøst å høre at det i hovudsak skal bli ein open plass. Men når statsråden seier at det skal vere 8000 m² over bakken, blir det ikkje i hovudsak ein open plass, Tullinløkka er ikkje så stor.

Eg har lyst til å be statsråden òg vurdere å sjå Tullinløkka i samanheng med universitetshagen. Om ein senkar Kristian VI's gate litt, får ein òg ei innkøyring til kjellaren under Tullinløkka, slik at ein får eit større samanhengande parkområde. Kan me rekne med at kulturstatsråden ser det som eit godt kulturtiltak å sikre Oslo sentrum ein ny og størst mogleg park - det er sanneleg ikkje for mange av dei?

Statsråd Åse Kleveland: Jeg vil gjerne understreke at når jeg sier 8000 m², innebærer det for eksempel at hvis bygningen blir fire etasjer høy, vil den altså ta opp 2 mål av selve tomten, som jo er et omfattende område.

Jeg er helt enig med representanten Haukvik i at det er uhyre viktig at dette sentrale stedet i Oslo nå får en så god utforming som mulig. Og nettopp mulighetene for et samspill mellom det parkområdet som blir i forkant av det nye store museumsområdet, og universitetshagen vil være et av de viktige elementene som man legger vekt på.

Arne Haukvik (Sp): Eg skjønar at statsråden er veldig positiv til tanken min om å få ein størst mogleg park der, og det er eg glad for.

Det som eg ber statsråden vurdere, er for det fyrste: Skal det bli bygt noko der - som eg håpar det ikkje blir - bør det bli langs Kristian Augusts gate, og bygningen bør i alle fall ikkje vere over to etasjar. Så vil eg berre håpe at statsråden kan stadfeste at ho skal passe svært godt på arkitektane, dei finn på så mykje rart, og eg håpar statsråden vil halde dei litt i øyra.

Statsråd Åse Kleveland: Som representanten vet, er nettopp dette med å øke kvaliteten på våre felles uterom en av målsettingene for Regjeringen. Det er helt åpenbart at når man nå endelig etter alle disse år skal gjøre noe med Tullinløkka, er vi opptatt av at det bør bli et prakteksempel på hvordan nettopp et slikt sentralt sted skal kunne utnyttes.

Det som er viktig her, er jo også å ta hensyn til at det som bygges, skal ligge mellom to av de viktigste byggene i Oslo arkitektonisk sett, nemlig Oldsaksamlingen og Nasjonalgalleriet. Samspillet mellom bygningene og uterommet vil være noe av det vi legger stor vekt på, og jeg kan forsikre at når det gjelder prosessen videre, kommer de involverte departementer til å følge den meget nøye.