Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille kirke-, utdannings- og forskningsministeren følgende spørsmål:

Gjennom media den siste tiden er det kommet fram at omfanget av elever som bærer våpen på skolen, er økende, og at vold i skolemiljøet har blitt mer vanlig.

Hvilke tiltak kan settes i verk for å motvirke denne alarmerende utvikling?

Statsråd Gudmund Hernes: Det kan være at dette svaret går noen sekunder over den ordinære tid, med presidentens tillatelse.

Presidenten: Det har presidenten forståelse for.

Statsråd Gudmund Hernes: Takk! For barn opptil 15 år viser statistiske data for den registrerte kriminaliteten en synkende tendens fra 1969 fram til i dag. Den samme statistikken viser imidlertid en økning for aldersgruppen 16-17 år fram til 1990, før tallet stabiliserer seg. Disse tendensene er like over hele landet. Trass i nedgangen i kriminaliteten for barn i skolealder er det et skår i gleden at brutalitet og negativ atferd i mange sammenhenger øker.

Skolen er i dag en felles arena for de fleste unge og preges derfor av de generelle utviklingstrekkene i samfunnet - på godt og vondt.

Arbeidet for å skape gode sosiale forhold mellom grupper og generasjoner er en oppgave for alle medlemmer av samfunnet. Dette er en forutsetning for utviklingen av et godt samfunn. Selv om foreldrene har det grunnleggende ansvaret for barnas oppdragelse, har skolen og andre institusjoner og organisasjoner som ledes av voksne, et ansvar for samfunnsmessig oppdragelse og å holde i hevd felles verdier og normer som må gjelde i et humant samfunn. Samfunnet må også verge seg mot uakseptable utviklingstrekk ved massemedia, kommersielle virksomheter og andre forhold som virker negativt på de sosiale og mellommenneskelige relasjoner i samfunnet.

Oppdragelse handler også om at barn og unge lærer å ta ansvar for seg og sine medmennesker. I læreplanens generelle del, som ble gjort gjeldende fra høsten 1993, er det et eget kapittel om det samarbeidende menneske. Her uttrykkes prinsippene for plikter og ansvar i skolesamfunnet. Det er skolens oppgave å forme det praktiske grunnlaget for disse prinsippene i skolehverdagen. I tillegg kommer prinsippene i gjeldende mønsterplan for grunnskolen - M 87 - og de regler som følger av lov om grunnskolen og andre lover som også gjelder for barn og unge.

Etter grunnskoleloven § 16 om arbeidsmiljøet i skolen skal det legges spesiell vekt på å skape et trivelig arbeidsmiljø. I denne sammenhengen har elevene både rettigheter og plikter. Ifølge loven skal hver skole ha et reglement som skal godkjennes av kommunen. Skolens reglement kan ha bestemmelser om retter og plikter for elevene, føresegner om atferd og hva slags tiltak som kan nyttes dersom elevene bryter reglementet.

Dersom reglementet ikke inneholder forbud mot å bære kniv eller annet farlig redskap på skolen, må den enkelte kommune bruke sin generelle styringsrett til å forby slike gjenstander. Departementet vil i denne sammenhengen også gjøre oppmerksom på at straffeloven setter forbud mot å bære kniv eller annet farlig redskap på offentlig sted.

Etter forskrift for grunnskolen skal skolen sammen med hjemmet arbeide for et arbeidsmiljø som hindrer skade på elevene i skoletiden og på skoleveien, og kommunen skal i samarbeid med råd og utvalg ta opp spørsmål om særskilte tiltak. Grunnskolen er kommunal, og kommunen er således ansvarlig for at elevene får sin undervisning under trygge forhold.

Det vil bli sendt ut et rundskriv til skolene for å understreke at vold ikke aksepteres. I tillegg har departementet bedt Lovutvalget - som gjennomgår hele utdanningslovgivningen - å vurdere hvorvidt det er hensiktsmessig å ha en egen bestemmelse i skolelovene mot mobbing.

Allerede i 1983 startet KUF en stort anlagt kampanje mot mobbing i skolen. Det ble laget video og utarbeidet veiledningsmateriell. Kampanjen er senere blitt fulgt opp med stadige påminnelser fra departementet. I 1992 ble materiellet revidert og sendt til alle grunnskoler. Det vurderes nå om materiellet skal sendes ut på nytt og om det eventuelt skal utarbeides en tiltakspakke.

Regjeringen utarbeidet i 1993 en handlingsplan mot vold - « Trygghet og nærhet i hverdagen », som er og vil bli fulgt opp med praktiske tiltak.

Grunnskolens uke i 1994 hadde som tema « Trivsel - trygghet - tilhørighet ». Mange tusen skolebarn og voksne deltok i ulike arrangementer denne uken, som også har hatt et videre siktemål enn bare å fokusere på et tema i en uke. Mange skoler hadde valgt vold, mobbing og hærverk som tema, og det holdningsskapende arbeid som gjøres i forbindelse med slike tiltak, er et viktig element i det forebyggende arbeidet i skolen. Departementet har rettet en henvendelse til Foreldreutvalget for grunnskolen med sikte på å drøfte tiltak med foreldrene som målgruppe utover det som allerede er gjort.

Departementet tok i 1993 initiativ til å utarbeide et eget veiledningshefte om vold. Heftet er sendt alle grunnskoler og videregående skoler og er beregnet på lærere og foreldre. Heftet gir eksempler på hvordan miljøer og personer har opplevd vold, og hvordan det er mulig å takle problemene.

Regjeringen er også i gang med å utarbeide en handlingsplan mot vold i billedmedia. Planen vil inneholde en rekke tiltak som skal videreføres. I 1991 utviklet Foreldreutvalget for grunnskolen et studie- og veiledningshefte for foreldre i samband med kampanjen « Vold på skjermen ». I samme forbindelse utarbeidet Det norske filminstitutt i samarbeid med blant annet KUF undervisningshefter for 4.-6. klasse og 7.-9. klasse. Dette arbeidet vil fortsette i forbindelse med den nye handlingsplanen.

Det vil også bli utarbeidet studiehefter om vold i film beregnet på videregående skole i regi av Skolefilmutvalget. Dette arbeidet starter i vår, altså i 1995.

Det er også i 1992-93 blitt utdannet lærere med spesiell kompetanse på billedmediene. Disse skal danne et nettverk av kursholdere som skal virke lokalt. Dette arbeidet vil videreføres.

Departementet er også, sammen med Justisdepartementet, i disse dager i gang med å vurdere et forsøksprosjekt med skolemegling. Ordningen er etter modell av konfliktråd som ble iverksatt i alle landets kommuner fra den 30. juni 1994. Skolemegling er ment å være forum for å håndtere ulike konflikter vedrørende tyveri, mobbing, hærverk o.a. Det er gjort forsøk i USA, England og Danmark med både lærere, elever og foreldre som aktører med godt resultat. Forsøket vil komme i gang i løpet av 1995.

Fritidsmiljøet for barn og unge er på mange måter like viktig som skolen. I St.meld.nr.40 (1992-1993), « ...vi smaa, en Alen lange; », ble det lagt et helhetsperspektiv på barns oppvekst som forutsetter et samarbeid mellom flere parter som har et særlig ansvar for oppvekstmiljøet. En av forutsetningene er at kommunene tilrettelegger for en samlet oppvekstpolitikk både på kommunalt og lokalt nivå. Dette er nødvendig for å få et samarbeid mellom hjem, skole og andre som har ansvar for barns oppvekst og utvikling i det enkelte lokalmiljø. Innenfor disse rammene skal blant annet den enkelte skole praktisere tydelige og klare regler som gjelder for et godt skolesamfunn. Men like viktig er det å understreke betydningen av miljøet utenfor skoleportene, fordi det er summen av den samlede innsatsen overfor barn og unge som også i framtiden vil være grunnlaget for å skape gode oppvekstmiljøer.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for et langt og innholdsrikt svar. Jeg takker spesielt for at han er åpen og søkende i forhold til de løsningene som Stortinget eventuelt i samarbeid med andre må prøve å finne. Dette er en veldig vanskelig debatt som ikke har entydige svar. De som påstår det, har etter mitt skjønn ikke tatt opp i seg det alvorlige med situasjonen.

Jeg takker også statsråden for det initiativ som er tatt. Jeg har god tro på en rekke av de tiltakene som her foreslås, og som i hovedsak går på endret holdning.

Jeg vil likevel spørre statsråden om et område som han ikke berørte, og som går på organiseringen av skolehverdagen. Det er dessverre fremdeles slik at mange foreldre tar på seg blådressen når de skal til lærersamtale på skolen, og at de ikke deltar aktivt i skolens hverdag. Mitt spørsmål til statsråden er: Er det mulig å tenke seg at man kan organisere skolen slik at elever og foreldre sammen med lærerne og annet personale i større grad får ansvar for organiseringen, for å ansvarliggjøre spesielt foreldrene som ikke deltar aktivt i barnas skolehverdag, men også for å aktivisere og ansvarliggjøre elevene?

Statsråd Gudmund Hernes: Svaret på begge disse spørsmålene er ja. Vi har faktisk også gode eksempler på at man har etablert spesielle samarbeidsordninger mellom foreldre og skole når det gjelder å motvirke mobbing og også når det gjelder det holdningsskapende arbeidet. Et eksempel på dette er det som ble utviklet ved Bjølsen skole etter en meget problematisk periode, hvor de fikk en ordning, blant annet som ledd i flere tiltak, hvor foreldrene var med som såkalte « ravner » - foreldre var altså til stede både på skolen og i miljøet rundt skolen slik at voksne var synlige i barnas miljø. Det er et eksempel, men det er mange andre eksempler på tilsvarende tiltak av ulik art som foreldrene kan trekkes inn i, og hvor også elevene blir ansvarliggjort.

Det jeg også vil understreke, i tråd med det som Djupedal nå nevnte, er at vi her ikke bare kan trekke på negative tiltak, men også gi barnas fritid og skolehverdag et innhold som gjør at negative trekk ikke slår ut.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for et svar jeg finner meget oppløftende.

En av nøklene for å løse eller i hvert fall komme problemet i møte tror jeg vil være et utvidet og bredere samarbeid. Dessverre er det nok i veldig mange skolemiljø slik at særlig foreldrene er fremmedgjort i forhold til barnas hverdag på skolen. Det er også fullt mulig for foreldre å unndra seg det ansvaret de har. Jeg er glad for at statsråden så sterkt understreket at foreldrene faktisk har et ansvar, at dette ikke er noe som kan overlates til det offentlige.

Forstår jeg statsråden dit hen at han ønsker å oppfordre skoler til å utprøve tettere samarbeidsmodeller? Eller skal jeg oppfatte det dit hen at kommunene står relativt fritt, men at de må systematisere den informasjon om kampanjer som foregår ved de enkelte skoler, for å se om de faktisk har de positive resultatene som jeg tror at statsråden og jeg er enige om at vi vil ha?

Statsråd Gudmund Hernes: Vi har oppfordret til slikt samarbeid, og vi vil fortsatt gjøre det. Et eksempel på at vi har gjort det i stor grad, er det heftet om vold som jeg nevnte er utsendt til alle grunnskoler og videregående skoler, hvor nettopp et av de sentrale tiltak er å etablere dette samarbeidet med foreldrene. Men det gjelder også andre grupper. Det gjelder det lokale organisasjonsliv, og det gjelder for eksempel også politiet, som der kan være en samarbeidspartner for skolene, utover trafikkopplæring og den type tiltak som de også er med i, når det gjelder et slikt positivt holdningsbyggende arbeid.

La meg i denne forbindelse også nevne at nå når vi reviderer læreplanene for grunnskolen, ser vi også der på muligheten for det vi kaller brofag, altså fag som er av en slik art at foreldrene også umiddelbart ser nytten av det elevene lærer på skolen når det gjelder det de kan gjøre hjemme. Et fag som for eksempel heimkunnskap er av en slik art at også foreldrene kan trekkes nærmere inn i skolens virksomhet på den måten.