Inge Myrvoll (SV): Jeg har følgende spørsmål til samferdselsministeren:

I innstillinga om vurdering av monopol eller konkurranse for tilbud av mobiltelefontjenester fra 1990 uttalte flertallet i komiteen, inkludert Arbeiderpartiet, at det kan tildeles konsesjon for et konkurrerende selskap innenfor GSM-systemet gitt at mobiltelefontjenesten skal være landsdekkende. Nå viser det seg at ingen av mobiltelefonnettene er landsdekkende.

Hva vil statsråden gjøre for at Stortingets forutsetning om landsdekkende nett oppfylles, og når mener han dette kravet vil være oppfylt?

Statsråd Kjell Opseth: Vilkåra for utbygging og geografisk dekning for GSM-systemet er ein del av konsesjonsvilkåra for dei to mobiloperatørane.

I konsesjonane er det fastsett krav om at GSM-netta skal vere landsdekkjande. Utbygginga blir målt ved talet for årleg og fylkesvis idriftsetjing av basestasjonar. Etter konsesjonane skal GSM-netta vere landsdekkjande innan utgangen av 1999. Det er lagt til grunn at landsdekninga kan bli nådd med totalt 960 basestasjonar. Utbyggingskravet ved utgangen av 1994 var 575 basestasjonar.

At GSM-operatørane enno ikkje driv landsdekkjande nett, er såleis ikkje i strid med dei politiske føresetnadene.

GSM-operatørane er pålagde å rapportere ein gong årleg til Samferdselsdepartementet, mellom anna om utbygginga er i samsvar med krava. Første rapportering i høve til spesifiserte krav i konsesjonen vil skje pr. 31. desember 1994. Departementet legg stor vekt på at landsdekninga for GSM-systemet blir nådd innanfor den tidsramma som er fastsett.

Inge Myrvoll (SV): Ei kort skisse av problemfeltet i dag er at mens det i sentrale strøk er en beinhard konkurranse hvor det er fire nett som er dekkende, må det gis supertilbud til de deler av landet som ikke har noen dekning. Det kan ikke være samfunnsmessig fornuftig.

I 1990 var statsråd Opseth fraksjonsleder for det største opposisjonspartiet, og han stilte da krav til Regjeringa for at Arbeiderpartiet motvillig var med på å åpne for konkurranse. Statsråd Opseth sa den gang som representant: « Det gjeld kravet om at det skal vere eit landsdekkjande system, det som no skal innførast i konkurranse med Televerket. Der må det utarbeidast kriterium som gjer det mogleg å kontrollere at det blir bygt ut som eit landsdekkjande system, og at ein ikkje først satsar på dei heilt sentrale delane av landet, og så når det er gjort, lar vere å byggje ut i distrikta. »

Jeg har følelsen av at det er akkurat det som skjer. Hvordan vil statsråden sikre at hans krav til en borgerlig regjering nå blir fulgt opp av han sjøl - at vi får et skikkelig landsdekkende nett? Og er det ikke problematisk at det i dag satses ressurser på konkurranse i sentrale strøk, mens ingen av nettene dekker hele landet?

Statsråd Kjell Opseth: Det er rett som representanten Myrvoll seier, at det er ei skeiv fordeling av utbygginga mellom sentrale og meir grisgrendte strøk. Dette har vi gjort begge operatørane merksame på, og spesielt gjeld det NetCom, som har sagt at etterslepet skal dei ta igjen i løpet av 1995. Men departementet har gitt klart uttrykk for at brot på konsesjonen når det gjeld utbyggingskrav, i tilfelle vil bli følgt opp gjennom å ileggje tvangsmulkt i form av dagbøter.

Inge Myrvoll (SV): Jeg kunne tenke meg å få en klar presisering av hva statsråden nå legger i landsomfattende dekning. Hvis man har de 960 basene, hva vil da dekningsgraden på landsbasis bli prosentvis?

Det andre er at det som det tiende krav den gang fra flertallet, og etter det jeg husker også fra Arbeiderpartiets side, var foreslått: « Stortinget bør bli orientert på høveleg måte om utviklinga innafor mobiltelefontenesta. »

Hvordan har statsråden tenkt å orientere Stortinget « på høveleg måte » om hvordan denne utbygginga foregår? Jeg merka meg at statsråden nå for så vidt signaliserte at det ville bli reaksjoner dersom konsesjonsbetingelsene ikke følges opp, og det er bra. Men jeg må si som en generell tanke at mens man var motvillig til konkurransen i 1990 i Arbeiderpartiet, har jeg følelsen av at det nå har snudd ganske sterkt om, at det her er snakk om å gå fra den gang man så på dette som et virkemiddel til nå en vare, fra sosialdemokratisk styring til høyrepolitikk, at man har gitt opp egentlig å stille samfunnsmessige målsettinger som blir fulgt opp, og at det har førsteprioritet.

Statsråd Kjell Opseth: Eg kan forsikre representanten Myrvoll om at dei samfunnsmessige mål står like sterkt i dag som dei gjorde i 1989-1990. Men det er ikkje til å kome forbi at ein del av styringsmekanismane har forandra seg, og det trur eg det er klokt at det er fleire som tek innover seg enn statsråden. Det kan vere ein fordel at fleire i samferdselskomiteen gjer det same, for eksempel representanten Myrvoll.

Eg har gitt uttrykk for at vi skal følgje opp at desse konsesjonane blir etterlevde. Dei avvik som er i dag, er uheldige nok, men ikkje av ein slik karakter at ein treng å gripe til drastiske verkemiddel. Men når vi får rapporten for 1995, må ein, dersom det då ikkje er innfridd det som er lovt, at etterslepet skal vere tatt inn igjen, innføre bøter. Stortinget vil få den informasjonen vi har lovt, det kan eg forsikre representanten Myrvoll om.